January 20th, 2010
Jeg skulle ønske det fantes et system der man slapp å forholde seg til clutch og girspake når man kjører. Et system med kjøregir, ryggegir, og kanskje et eller to lavgir til lange nedoverbakker. Hadde ikke det vært vidunderlig? Det er på høy tid at bilprodusentene lager et sånnet system.
Dette er metaforen jeg sitter igjen med etter å ha lest Mathilde Fastings innlegg i Aftenposten, “Fagskillene må bygges ned“. Hun etterspør mer samarbeid mellom fagretninger som har hatt samarbeid i årtier. For å gå tilbake til bilmetaforen, produsentene har kanskje ikke reklamert for automatgir direkte, men så har jeg jammen ikke spurt noen heller.
Jeg sier ikke at det godt ikke kan være mye mer samarbeid enn det er, men å legge det frem som en revolusjonær ide er å dra det litt langt.
Fasting, fra Civita, viser alikevel at hun forstår potensialet til økonomi, om enn så lite opplyst om fagets felt. Det er en god forbedring fra Ali Esbati fra Manifest analyse som i bilmetaforen setter seg inn i passasjersetet og klager på manglende ratt og pedaler.
Det er flott med økonomisk engasjement, men det hadde vært fint med litt kunnskap også.
Tags: Civita, Manifest, Metafor
Posted in Samfunnsøkonomi | 1 Comment »
January 14th, 2010
Et av de vanskeligste problemene i økonomisk teori er hvordan man skal oppnå effektivitet under naturlig monopol. Jeg har tidligere argumentert for at på lang sikt er ingen monopol naturlige, og derfor ikke et reelt problem, men på kort sikt ser det annerledes ut.
Her er problemet: NSB har i Norge jernbanenonopol. Den eneste strekningen de selv ikke er eneste aktør er Asker-Oslo-Gardermoen, der går også flytoget. Til forskjell fra NSB, får ikke flytoget driftssubsidier fra staten. Billettinntektene til og fra Gardermoen er ikke nok, sier flytoget, til å dekke deres kostnader. De ønsker derfor å ta med passasjerer mellom de andre stasjonene.
NSB har hatt mye problemer de siste årene med kansellerte avganger og mange forsinkelser og ønsker ikke økt konkurranse inn og ut av Oslo.
Nå har det begynt en kjøpslåing som skal hjelpe begge firmaene å bli fornøyde. Det er da viktig at regulatorene ikke lar seg lure. Politikerne må her ikke begynne å peke å tilpasse reguleringen som NSB og flytoget vil, de må regulere til det beste for forbrukerne.
I Aftenposten foreslår NSB å sette på en avgift på å gå av og på på Gardermoen, for å kompensere for subsidiene. Dette vil bare gi dyrere billetter. Flytoget foreslår at NSB ikke får stoppe på Gardermoen i det hele tatt, det vil være helt forferdelig for alle passasjerene som bor steder flytoget ikke stopper, f.eks. nordover.
Alle avtaler begge partene er enige om vil svekke forbrukernes rolle og gjøre tilbudet dyrere og dårligere.
Det jeg foreslår er at NSB fremdeles er subsidiert, men at flytoget får slippe av og på passasjerer som det vil på hele ruta si. Det vil være positivt for passasjerene og gi gode insentiver til NSB.
Tags: Effektivitet, Konurranse, Monopol, Naturlig Monopol, Tog
Posted in Samfunnsdebatt | No Comments »
January 13th, 2010
Slakktivisme, eller slacktivism som det gjerne kalles, er aktivisme fra sofakroken. Når man gjennom nye mediekanaler, spesielt på Internett prøver å påvirke politikere og andre. Den store hiten er selvfølgelig facebookgrupper for alt mulig. Om det er urge på halvannenlitersflaske eller drømmehagen tilbake på skjermen, er dette lobbyisme på lavt nivå.
Oppgaven til politikerne blir gjerne å sortere de viktige sakene fra de mindre viktige. Med en stadig mer tabloidisert presse er hjelpen derfra liten. det vanligste trikset med klassisk lobbyisme er å øke prisen på politikerkontakt. Ikke nødvendigvis ved å ta betalt, men ved å være vanskelig å få tak i. Da vil i hovedsak bare de som mener sin sak er virkelig viktig være villig til å stå på.
Så langt er alt greit, men så er det en gang slik at ikke alle politikere er ute etter det som er viktigst. Noen ønsker bare å score noen billige poenger. Det er da slakktivismen kan gjøre ordentlig skade.
La oss ta to eksempler. Først er det denne drømmehagensaken. Ved å starte en gruppe som ønsker drømmehagen tilbake har noen slakktivister fått med seg en haug med andre slakktivister. Dette har nå FrP hengt seg på og skal nå ta denne problematikken til stortinget. Sånn rent bortsett fra at detaljstyring av NRK fra politisk hold kan være problematisk, er ikke dette et kjempeproblem.
Det andre eksemplet er vesentlig verre. La oss si at det er en gruppe som ønsker strengere straffer for endel dommer, det være seg narkotika, fyllekjøring, vold eller pedofili. Følger politikerne slakktivistene da, så blir det fort straffer som ikke er fornuftig fra et fagperspektiv. Det er direkte farlig.
Slakktivismen er nok bra, men bare om den ikke dreper aktivismen, og iallfall bare om politikerne ikke legger all kritisk sans til side.
Tags: Lobbyisme, Politikk, Slacktivism, Slakktivisme, Stortinget
Posted in Internett, Samfunnsdebatt | No Comments »
January 8th, 2010
Det finnes mange typer konkurranse der ute, Hilde-Gunn Londal beskriver en type hvor institusjoner inesterer tid og penger i å skaffe seg midler fra staten. Vi kjenner alle typen hvor tilbydere konkurrerer på pris om kunder, men hva om prisen gjøres irrelevant? Ikke gjennom prissamarbeid, men fordi kunden ikke ønsker lav pris.
Et sånnet marked er begravelser. Når noen man bryr seg om dør, står man ofte med endel ting som skal ordnes kjapt. Det er viktig at det gjøres verdig og fint, ikke at man skal ha det til en lav pris. Man ønsker å vise at man brydde seg og få en flott kiste med alle tilhørende detaljer. Da kan begravelsesbyråene, med god samvittighet, tilby dyre pakker med høyt påslag.
Er dette markedssvikt? Nei, det er bare definert et annet konkurransegrunnlag. Når man snakker om begravelsesbyråer, vil man ikke anbefale for lav pris, men på kvalitet.
Hva da om man ønsker lav pris? Det kan være mange grunner til å ønske lavere pris. Det beste tipset, som gjelder i alle bransjer, er å kjenne markedet. Det er vanskelig å vite hvor man kan spare om man ikke vet hva som finnes. Dersom man har tid, kan man ringe til flere og settedem mot hverandre, be om billigere kiste og å spare på detaljer. Faktisk vil man for en gitt pris kunne få til ganske mye, ettersom insentivene for begravelsesbyråene helt klart er til stede for å hjelpe selv de med dårlig råd. De ønsker virkelig ikke dårlig presse som kan få dem til å se indiskrete ut.
Problemet er alikevel at når en kjær dør, så har man ikke gjort dette. Man ønsker ikke å snakke om døden før den plutselig er her, og da er ikke prisen så viktig lenger. Da ringer du de du fikk anbefalt fordi de “var så flinke”. Gitt disse insentivene funker konkurransen bra, men den senker ikke prisen.
Tags: Begravelse, Konkurranse
Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments »
January 7th, 2010
For en tid siden kom jeg over en liste med de viktigste oppfinnelsene i 2009. På andreplass på den listen var oppdrettstunfisk, i tanker og bassenger på land. “Tank bred tuna” som det gjerne kalles, er en revolusjon som kan bety enormt mye for tre segmenter av vår hverdag og natur.
1. Tunfiskkjøtt vil kunne bli mye billigere på sikt og være en fornuftig og sunn næringskilde for en stadig voksende befolkning i land som Kina og India.
2. Den til tider nesten utryddede makrellstørjen vil kunne få komme tilbake til naturlige nivåer i havet og de samfunn som er avhengige av den vil kunne fange uten det enorme overfisket som må til i dag.
3. Delfiner dør ofte i nettene til dette fisket, og vil dermed kunne bli reddet og tatt vare på.
Tunfiskoppdrett i seg selv er ikke noe nytt, det som er nytt fra 2009 er muligheten for å drive denne oppdretten på land. Land med mye plass og stort matbehov vil kunne drive oppdrett uten tanke for smitte, flukt eller forurensing, et økende problem i oppdrett i havet.
Dette kan for mange virke ubetydelig, men det er nok et steg mot en mer effektiv matproduksjon i en evig voksende verden.
Tags: Delfin, Innovasjon, Tunfisk
Posted in Samfunnsdebatt | No Comments »
January 6th, 2010
2010 er leseåret, det skal i fire år fremover satses fra staten på å få folk til å lese mer. Kampen for bøkene i en verden hvor DVD er blitt billigere enn en pocketbok er ikke enkel. Bokprisingen er høy, og det er mange grunner til det. En av grunnene er den vertikale integreringen mellom forlag og utsalg, en annen er mangelen på konkurranse mellom aktørene, både på forlagssiden og på utsalgssiden. Den store synderen er alikevel folks preferanser.
De kjente forfatterne har monopol på sine ideer. Hvis jeg liker Jo Nesbø, så hjelper det ikke at Anne Holts bok er billigere. Forfatterne har dermed markedsmakt, det har også forlagene som har disse forfatterne i stallen sin.
Hvis vi virkelig ønsker billigere bøker må vi større grad være villige til å bytte fra nye bøker til pocketbøker, fra bokkjøp til bibliotek. Markedet for varer som bare selges i Norge er for lite til å forvente ordentlig konkurranse, men noe kan vi da klare.
Utover det vil jeg ønske alle som er involvert i leseåret masse lykke til. Jeg håper flere oppdager den gleden det er å sette seg ned med en bok, om det er Jonathan Franzens Korrigeringer eller Franklin W. Dixons Hardyguttene, om det er Harry Potter eller Freakonomics. Ingen spenning er så god som den i en god bok.
Husk også at så lenge man leser, spiller det liten rolle om det er tegneserier, magasiner, aviser eller bøker. Alt funker og alt er moro.
Tags: Bibliotek, Konkurranse, Lese, Samfunnsøkonomi
Posted in Samfunnsdebatt | No Comments »
January 5th, 2010
Aftenposten, og mange medier med dem har erklært at de siste ti år har vært et fryktens tiår. De tar så grundig feil.
Dette har vært det beste tiåret på alle målbare variable. Folk har aldri levd lenger, vi har aldri vært friskere, vi har aldri vært rikere, det har aldri vært tryggere enn det har vært de siste ti år. Det har aldri vært mindre korrupsjon, mer vekst og mer handel. Krig har aldri tatt så få liv som i de forrige ti år, selv om norske soldater er involvert.
Vi har sett samfunn utvikle seg, de fattigste bli rikere, medisin bli billigere og lettere tilgjengelig. Aldri har flere tatt utdannelse på alle nivåer, aldri har færre gått sultne.
Med den stadige utvikling i alle deler av verden bør vi ikke bare prise det forrige tiår, men vi har all grunn til å være optimistiske for de neste ti.
Globalisering, frihandel og nord-sørinvestering kommer til å stå sterkt de neste ti år. Landbruk og basisproduksjon vil spres i den tredje verden for å tilfredsstille økende etterspørsel i den første og andre.
Miljø vil naturligvis stå sterkt, og man vil etterhvert som oljereservene tømmes få arbeidsledige ingeniører i bøtter og spann som vil gjøre det arbeidsledige ingeniører gjør, finne opp nye vidunderlige løsninger. Det trenger ikke være alternative drivstoff, det kan være noe så enkelt som en mer effektiv motor.
Flere mennesker vil flytte på seg i de neste ti år enn de forrige ti, noen helt frivillig, mens andre vil bli drevet fra sine hjem. Vi vil ta imot flere med åpne armer ikke fordi de trenger det, men fordi vi trenger det. Det vil selvsagt være spenninger mellom muslimer og kristne, men det vil bli flere sekulære på begge sider som vil bygge bruer som aldri før.
Med all oppgang og nedgang vil de neste ti år være de beste ti noensinne, akkurat som de forrige ti.
Tags: Aftenposten, innvandring, Miljø, Politikk, Utenriks, Vekst
Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments »
January 5th, 2010
Det er mange misforståelser rundt klimakvoter, kanskje spesielt hos de som deler ut disse. Kvotene eksisterer ikke som unnskyldninger for å la industrien fortsette å spy ut klimagasser, ei heller for at fattige land skal kunne selge sine for profitt. Grunnen til deres eksistens er simpelthen at man skal kunne sette en maksgrense for utslipp og deretter la en markedsløsning avgjøre hvem det er mest effektivt for å forurense og hvem som kan gjøre andre tiltak.
Det vi ser i dag er at systemet ikke virker, både fordi myndigheter velger å dele ut for mange kvoter, og fordi de samme myndighetene subsidierer kvotene. Man svømmer i kvoter og utslippene er ennå ikke dithen at kvotene har blitt nådd. De rike blir rikere, mens de fattige ikke har noe utbytte av systemet.
Mitt forslag til ordentlig kvotesystem er enkelt. Man deler ikke ut flere kvoter enn det som allerede er gitt ut, slutter å subsidiere i form av refusjon av CO2-avgift og krymper kvotene år for år. Har man kjøpt kvoter et år, så vil det representere 10 prosent mindre året etterpå.
Dette har en fordel og en ulempe. Ulempen er i hovedsak at etter en kort stund vil mye industri ikke kunne fortsette, det vil bli for dyrt å produsere. Fordelen er derimot at det vil bli en enorm etterspørsel for miljøtiltak og man vil få redusert utslipp drastisk.
Dette kommer nok ikke til å skje, miljø er ikke viktigere enn arbeidsplasser i Norge. Det kan alikevel være en god pekepinn mot å forbedre et litt dårlig system.
Tags: Klimakvoter, Miljø, Politikk
Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments »
December 31st, 2009
Polecon.no har hatt et fint 2009, men nå nærmer 2010 seg med stormskritt og vi må se fremover. Neste år håper jeg på å få flere skribenter, både faste og gjesteskribenter til å skrive på bloggen. Håper på å utvide noen av emnene fra 2009 til hele artikler, kanskje få dem publisert som kronikker, leserinnlegg eller på andre blogger. Hvis noen har lyst å skrive, si fra, så skal vi nok få fikset noe. Stort sett alle som skriver om politikk og økonomi er velkomne, nesten uansett politisk retning.
Jeg håper på å skrive litt gjesteinnlegg på andre blogger og håper på å delta litt mer aktivt i politikken. Håper på å ha over hundre lesere i gjennomsnitt pr dag. Gjennomsnittet for 2009 var 55, men med en klar stigende trend, med over 100 pr dag i september og november.
… og så skal jeg gifte meg med min Anita :)
Godt nytt år alle sammen,
hilsen Jon, skribent og redaktør, polecon.no
Tags: Internett, Nyttår
Posted in Uncategorized | No Comments »
December 30th, 2009
For noen år siden ble matmomsen (merverdiavgiften på mat) halvert. All mat som du kjøper og tar med deg hjem skulle ha moms på 13 prosent. Dette skulle gjøre mat billigere. Noen mente tilogmed at det skulle gjøre matproduksjon mer lønnsom for bøndene. Begge deler var bare sprøyt.
Om momsen er nødvendig i det hele tatt er en egen diskusjon, men ettersom det er en forbruksavgift regnes den ofte som en mer rettferdig skattlegging enn inntektsskatt. Jeg er ikke nødvendigvis enig i det argumentet, men det er fin måte for staten å få inntekter. Problemet kommer når man kutter inntjeningen til ingen nytte.
Momskuttet på mat er et godt eksempel på tiltak som kommer når folk som bare kan litt økonomi slipper til med sine dårlige ideer. Nå er ideene om å kutte hele matmomsen fremme, helt sikkert støttet av de norske kjøpmennene, som er de som tjener på momskuttet.
For at momskutt skal ha de ønskede effekter, må det enten være tilnærmet fri konkurranse i matbransjen, eller kjøpmennene må ikke vite at prisene plutselig har sunket, begge helt absurde forutsetninger. Ettersom folks etterspørselspreferanser etter mat ikke endres, er det ikke behov for kjøpmennene å senke prisene noe særlig. De trenger bare å oppjustere sin inntjening. På leverandørsiden gjør momsen ingenting med konkurransen, og vil iallfall ikke påvirke bondens inntjening, flere ledd tidligere. Matmomsen hogger bare inn i kjøpmennenes profitt, og vil derfor, som alle andre avgifter være et omfordelingsverktøy.
For å ta den teoretiske forklaringen, ettersom konkurransen blant kjøpmenn i Norge er monopolistisk konkurranse, vil ikke moms påvirke den optimale mengden solgt, og dermed ikke prissettingen.
Det eneste halv matmoms har gjort er å komplisere systemet og å skape mer profitt for kjøpmenn. Hvis man faktisk ønsker billigere mat, kan et godt forslag være å fjerne de absurd høye tollgrensene på mat, over 400 prosent på kjøtt, og droppe fastprisregimene på landbruksprodukter i Norge. De reduksjonene vil også havne i lommene på kjøpmennene, men kan i det minste føre til økt konkurranse i sektoren.
Tags: Matmoms, Moms, MVA
Posted in Samfunnsdebatt, Samfunnsøkonomi | 13 Comments »
December 24th, 2009
Politisk satsing på forskning er interessant. I likhet med all politikk setter man gjerne opp grenser for hva som er rett og galt å forske på, uten hensyn til de respektive fagmiljøer. Det er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, men at man hindres å drive viktig forskning på foster i Norge svekker oss som forskningsnasjon. Det er alikevel ikke hovedproblemet.
I større og større grad er det forskningsrådet som bestemmer forskningen i Norge. Etthvert prosjekt må gjennom rådets nåløye. Det er mange gode argumenter for en slik ordning. Det som er synd er at det er politisk vilje, selv med et storting som er positive til forskning, for å i økende grad redusere rammebevilningene til universitetene, og en forskningsrådsløsning skaper et alibi for å slippe å stå for store enkeltbevilninger.
Hovedproblemet skapes derimot hvis man har et storting, som man har hatt i Norge lenge, som er kritiske til visse typer forskning eller all forskning generelt. Da kan man redusere bevilningene til forskningsrådet og beholde universitetenes rammebetingelser på det allerede kuttede nivået alikevel stå for “ingen kutt til institusjonene.”
Dette problemet er i hovedsak foreløpig teoretisk i Norge, men et problem som er mye mer konkret er at forskningsrådet simpelthen ikke kan ha oversikt over alle områder som det søkes midler til. Man kan selvfølgelig få fagpersoner til å evaluere prosjektet, men til slutt må man ta et valg og enten gi eller ikke gi midler til et prosjekt. Hvilke kriterier er det da som gjelder? Det ender ofte opp med å være hvor velskrevet søknaden er, noe som ikke kan være optimalt for noen parter.
Jeg synes forskningsrådet gjør en god jobb, og jeg misunner dem ikke jobben med å plukke ut hvem som får og hvem som ikke får, men vi burde øke grunnstøtten til universitetene, sånn at den generelle forskningen og ikke minst forskerrekrutteringen ikke svekkes ytterligere.
Tags: Forskning, Politikk, Stortinget
Posted in Samfunnsdebatt | 1 Comment »
December 21st, 2009
I dagens miljøsituasjon leter man etter måter å redusere CO2-utslippene på. Flere og flere mener at måten å gjøre det på er gjennom kjernekraft. Det er mindre forurensende og mer effektivt enn tradisjonell kull- og oljekraft. I følge Dagsavisen bygges det for fullt i India og Kina, vi hører om nye prosjekter i Iran og Finland også. Kjernekraft ser ut til å være løsningen.
Det er et problem alikevel, det er en viss risiko for at overoppheting kan føre til problemer i reaktoren, som potensielt kan ta mange liv. Dette er kjente sannsynligheter, med kjente konsekvenser. Det blir dermed avveiing av forventnigsverdier.
Dersom det f.eks. er 0,1 promille sannsynlighet i løpet av et år for en ulykke som dreper 10000 personer må vi være villig til å ofre en person i året for at miljøgevinsten skal være verdt å bygge atomkraftverk for. Antagelig vil forventningsverdien være langt lavere, samt at miljøgevinsten vil redde mange liv.
Politisk er kjernekraft svært betent. For selv om vi er mer enn klare til å ofre liv for biltransport og båtliv, foreligger det mange fordommer mot konsekvensene ved atomkraften.
Det viktigste er iallfall at vi er klar over konsekvensenes reelle forventningsverdi og at vi tar avveiningene basert på den.
Tags: Atomkraft, Forventningsverdi, Kjernekraft, Miljø, Statistikk
Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments »
December 18th, 2009
Vi hører til stadighet om ansvarsforholdet i byråkratiet. På den ene siden skal byråkratiet beskyttes mot politiske svingninger, men på den andre siden sitter endelig ansvar hos politikerne og man kan ikke forvente all verdens fra dem om det ikke finnes en mulighet for å kvitte seg med udugelige byråkrater.
Eksemplene er mange, flexus, Holmenkollen og NAV. I alle tilfeller kan man skylde på folk nedover i systemet, men den evinnelige budsjettmaksimeringen man ser i offentlig sektors høyere lag, gir ikke insentiver til effektivitet. Politikerne må stilles ansvarlige, men de må få lov til å skrelle bort udugeligheten.
Mitt forslag er at tjenestemannsloven endres til å inkludere et uavhengig utvalg som behandler oppsigelser. Politikere, gjerne i samarbeid med høyerestående byråkrater nominerer oppsigelseskandidater, som så vurderes av utvalget. Disse kan godt være valgt av byråkratene selv, men da vil vi få en ryddig måte å kvitte seg med folk som ikke gjør jobben sin. Det vil også gi insentiv til å gjøre ens jobb bedre.
Dette vil selvfølgelig ikke løse alle problemene, men det kan rette opp insentiver og gjøre noen ting bedre.
Tags: Byråkrati, Offentlig sektor, Politikere
Posted in Samfunnsdebatt | No Comments »
December 17th, 2009
Det er blitt vanligere og vanligere at journalister blogger. Dette kan være en glimrende måte for aviser å få merinnhold til nettavisene. Det er alikevel noen fallgruver man må passe seg for når man blogger som journalist.
For det første er det ikke journalistikk. Skal du presentere deskriptivt kan du gjøre det i tradisjonelt format. På en blogg kan journalisten gå ut over den objektive beskrivelsen. Han kan beskrive sine opplevelser, uttrykke sine meninger.
Jeg vil mer enn gjerne lese om journalistenes hverdag, men ikke forkledd som nyheter. Bloggingen må komme i tillegg. Krigskorrespondenter, OL-reportere og lokalavisskribenter har alle en spennende hverdag jeg vil lese om, men ikke i Dagsavisen eller Aftenposten. En blogg er det perfekte medium.
Å blogge er ingen kunst for menigmann, men for en journalist krever det nok litt ekstra å legge om fra den tradisjonelle journalistikken
Posted in Samfunnsdebatt | No Comments »
December 17th, 2009
Av rene miljøhensyn bør vi bore i Lofoten og Vesterålen, men ikke subsidiere biodiesel. Årsaken er enkel, det vil ikke komme ordentlige erstatninger til forbrenningsmotoren før, før drivstoffet er borte. Motorene kan bli mer effektive og bruke mindre drivstoff, men de vil ikke forsvinne før olja er borte.
Lofoten og Vesterålen er sårbare områder, og det er klart at man kan stille uendelig mye høyere krav til sikkerhet enn før. En avgjørelse om å slippe oljeselskapene til kan ikke bety at det ikke skal stilles krav eller at det skal gjøres lønnsomt gitt en hvilken som helst oljepris.
På kort sikt er det synd at man ikke velger å satse på ordentlige alternativer, men på lang sikt vil man måtte bruke opp oljen før man er villig til virkelig å satse på alternativer. Et alternativ vi har hørt mye om er biodiesel. Biodiesel er en kunstig måte å holde liv i oljebransjen ut over funn i bakken. Med en ordentlig satsing på biodiesel vil alle reelle alternativer bli enda mer nedprioritert og skyvd foran seg uendelig mye lengre.
Jeg tror de som ønsker et nytt Stavanger-på-70-tallet i nord blir bitterlig skuffet, og de som mener det vil skaffe Nord-Norge mange arbeidsplasser likeså. Det er på sikt alikevel ikke så farlig. Det viktigste er at vi får blitt ferdige med oljen, og får mange arbeidsledige ingeniører. For hvis det er en ting vi har lært av nyere histore, så er det at ingenting gjør så mye for utvikling som arbeidsledige ingeniører.
Tags: Biodiesel, Lofoten, Oljeindustrien, Vesterålen
Posted in Energi, Samfunnsdebatt | No Comments »
August on 
ola høyem on 
Kristian Zahl on 
