Archive for February, 2009

Rekruttere lærere – om lønn av

Saturday, February 28th, 2009

Samfunnsøkonomisk teori sier at dersom man øker lønnen i et yrke eller i et firma vil man få flere søkere, både flinke og dårlige. Da kan man velge ut flere av de flinke, og få en generelt høyere kvalitet på arbeidsstaben. Man vil også unngå å miste flinke arbeidstakere til andre yrker eller firma.

Det er to svakheter med denne teorien, hvis man skal prøve å forbedre lærerstaben i norske skoler. For det første forutsetter den mobilitet. Man må enkelt og uten særlige kostnader kunne flytte fra et yrke til et annet. For det andre forutsetter den full informasjon. Den som ansetter må lett kunne bestemme hvem som er gode og hvem som er dårlige lærere, ikke bare i ansettelsesøyeblikket, men på sikt.

Den første forutsetningen er ikke en ubetydelig en. I grunnskolen må man ha gode pedagogiske evner, evner som ofte kommer med en pedagogisk utdannelse. Hvis jeg skulle blitt en bra pedagog i grunnskolen, måtte jeg minst tatt praktisk-pedagogisk utdanning, helst kanskje allmennlærerutdannelse på en høyskole. En slik utdannelse er tidkrevende og vil ofte forutsette kraftig nedgang i lønn for en som allerede jobber.

Den andre forutsetningen er like problematisk som den første. Den som ansetter må ta hensyn til to hovedpunkter, kvalitet og tilpasning. Kvalitet som lærer er vanskelig å bedømme, iallfall i en ex ante evaluering. Skal den som ansetter ha noe å dømme ut fra kan det foreslåtte traineeprogrammet være en god løsning. Lengre prøvetid kan også være bra.

Tilpasning er også viktig, at den nye læreren utfyller den eksisterende staben på en fornuftig måte. I likhet med kvalitet, vil tilpasning ikke bli påvirket av endring i lønn spesifikt. Derfor må en eventuell lønnsreform kombineres med en desentralisering av ansettelsesprosessen som jeg vil komme tilbake til senere.

At en lønnsøkning kan rekruttere lærere fra andre yrker er forsåvidt greit, men vil den også hjelpe til med rekrutteringen av studenter? Jeg tror ikke studenter er veldig opptatt av lønn i fremtidig yrke, og selv om man antar rasjonalitet er det selv med en kraftig økning langt igjen til mange andre yrker med vel så lang arbeidstid.

Selv om en lønnsøkning kan være viktig for å få enkelte yrkesgrupper til å bli lærere tror ikke jeg det er løsningen for å forbedre skolevesenet i Norge i dag.

Rekruttere lærere – om lektor II av

Friday, February 27th, 2009

Under kontakt med Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell på Twitter, pekte han meg i retning et morsomt punkt i Stortingsmelding nr. 11, Rekruttere flere dyktige lærere til grunnutdanningen. Helt neders på siden der nevnes et forslag som jeg personlig synes er et fantastisk et: Lektor II-stillinger.

Poenget med en lektor II er ca det samme som professor II. En deltidsstilling, ofte 20 prosent, som benyttes til å hente inn folk fra andre steder enn lærestedet selv. Man kan foreksempel se for seg en bygningsingeniør undervise mattematikk, en advokat eller dommer undervise rettslære, en sentralbanksjef undervise samfunnsøkonomi osv.

Det er selvfølgelig ikke for å undergrave lærernes stilling, men for å maksimere elevenes nytte man gjør dette. Det skader selvfølgelig heller ikke at samfunnet som helhet får bedre innblikk i hva lærerne gjør i løpet av et år.

Å hente inn gjestelærere er selvfølgelig mest hensiktsmessig på videregående nivå og i enkelte fag på ungdomsskolen. I grunnskolen generelt er det viktig å huske på at allmennlæreren er det viktigste verktøyet man har og at allmennlærerutdannelsen krever flinke studenter som det settes krav til.

Piratebay meg her og der, #spectrial er bortkastet tid. av

Wednesday, February 18th, 2009

I saken mot gutta bak ThePiratebay står temperaturen høyt om dagen. Det sies at platebransjen ikke kan lage fornuftige nettbutikker på grunn av piratvirksomhet, at en generasjon unge tror det er “kult å stjele,” og at det er ingen løsning på pirate bay-floken.

På den andre siden opprettes det facebookgrupper, en egentlig flott sympatiside og det argumenteres i bøtter og spann om hvorfor noen som tilbyr en tjeneste ikke kan stilles til rette for om den tjenesten brukes ulovlig. Forsvaret ser ut til å ha tatt en liten seier, men den er nok mest moralsk og spiller nok liten juridisk rolle, spesielt nå når gutta selv skal grilles.

Mitt problem med dette er at jeg ikke har sympati for noen av sidene. Det er ikke effektivt for platebransjen å sikte seg inn på hver tilbyder av pirattjenester. Da måtte de også gått etter mininova, torrentz og for ikke å snakke om google. På den andre siden klarer jeg ikke helt ha sympati for en gjeng som hadde egen side dedikert til å gjøre narr av rettighetshavere som ber om at deres materiale fjernes med bakgrunn i copyright etc.. Jeg sliter med å ha sympati for grunnleggerne av en side i hovedsak dedikert til å bruke en fantastisk teknologi til å tilrettelegge for lovbrudd. En side som egentlig ikke er spesielt bra utarbeidet og som bare ikke er effektiv nok for mange pirater.

At unge gutter liksom skal betale 116 millioner, eller hvor mye det er snakk om, er helt absurd. Denne rettsaken vil ikke ha noe praktisk utfall, ei heller juridisk, siden serverne ikke står i sverige. Sannsynligvis ikke engang i EU. Dette kan kun føre til en moralsk seier, og for platebransjen en svært kort en.

Det eneste riktige for platebransjen å gjøre, er å innse at man fanger flere fluer med honning enn med eddik. Hent inn de flinke piratene, ikke nødvendigvis TPB-gutta, de har trening i effektive løsninger. Lag bedre og mer tilgjengelige måter å kjøpe musikk. iTunes og spotify er en god start, men det finnes tusenvis av bedre løsninger som bare venter på å bli oppdaget. Bransjen kan slå seg sammen med open source-miljøer for å utvikle kommersielle løsninger for songbird eller butikk rett i firefox. Enkeltartister har begynt å selge og gi bort musikken sin selv for å beholde mer av inntekten og for å skape flere tilhengere som betaler for konserter, liberalistene blant oss burde like desentraliseringen av industrien. Tid og penger plateselskapene kunne brukt på å lage gode løsninger blir nå brukt på rettsaker og etterforskning. Dette er ikke effektivt.

Jeg har liten sympati for TPB-gutta, men jeg har desto mindre sympati for en bransje som er mer opptatt av å kriminalisere potensielle samarbeidspartnere og kunder enn å legge til rette for lovlig konsum.

Mer informasjon:

- Derfor må Pirate Bay frikjennes – kultur – Dagbladet.no.

This is what a criminal looks like | filesharer.org.

ITavisen | Ny versjon av Pirate Bay-film.

The Pirate Bay – spetakkelet er igang.

Redusert tiltale mot Pirate Bay – digi.no : Juss & samfunn.

Ingen løsning på Pirate Bay-floken – digi.no : Kommentarer.

- Lov å tilby tjenester som brukes ulovlig – digi.no : Juss & samfunn.

- En kan ikke forby framtida | Raudt.

Samfunnsøkonomi – en idéhistorie av

Tuesday, February 17th, 2009
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi: en idéhistorie
Agnar Sandmo; Universitetsforlaget 2006
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Veldig god oversikt over tenkerne i den økonomiske historien. Detaljert, men dermed også litt drøy. Grei å lese, men mest for de spesielt interesserte. Sandmo skriver bra og alle som er interesserte i økonomisk historie burde lese denne boka, resten trenger egentlig ikke.

Terningkast: 5

Knowledge and the Wealth of Nations: A Story of Economic Discovery av

Tuesday, February 17th, 2009
Knowledge and the Wealth of Nations
Knowledge and the Wealth of Nations: A Story of Economic Discovery
David Warsh; W. W. Norton 2007
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Denne boken er en meget bra historisk beskrivelse av endogen vekstteori og hvordan man kom dit man er i dag, med en enkel og oversiktlig gjennomgang av teorien og dens bakmenn. Den kan anbefales for alle som har interesse av økonomisk vekst, uten at man må ha noen formell økonomisk bakgrunn for å kose seg med denne boken.

Absolutt et must for alle som liker økonomisk historie. Terningkast 6

MSc i Political Economy ved Handelshøyskolen BI av

Saturday, February 14th, 2009

Dette er et innlegg jeg skrev i mars i fjor, hentet fra min gamle blogg:

Nå er det snart tid for å søke på masterprogram for de som er ferdige med bacheloren sin. Hvis noen statsvitere eller samfunnsøkonomer, eller for den saks skyld alle andre, leser dette nå, så vil jeg anbefale å søke på politikk og økonomi master’n på BI. Det er et velutviklet program med veldig mange spennende fag.

Å være samfunnsfaglig student på BI er ganske morsomt, kanskje mest fordi man har et ganske annerledes forhold til akademia enn det businessstudentene har. Det er lett å merke når man tar fag sammen med studenter fra andre program, kanskje spesielt siv.øk.programmene. I enkelte fag, som Torger Reves strategifag, brukes dette som en styrke. Man klarer å kombinere businessfagenes og samfunnsfagenes styrker, og plukke ut det beste fra begge.

Det som derimot er ulempen med MSc på BI er de fagene som er felles for alle masterstudentene. Det blir ofte kompromisser som går på bekostning av faglig utbytte. Som hovedeksempler vil jeg dra frem metode- og statistikkfagene. Dette er to fag som burde være viktige for ledelsen, og som burde være tilrettelagt på en bedre måte.

Metodefaget er visstnok under utbedring. Etter tre år med prøving og feiling, ser det ut til at det faget desentraliseres og tilpasses den enkelte fagretning. Det er helt klart en fordel fra tidligere år, når finansstudenter, organisasjonspsykologer og samfunnsvitere skulle prøve å forholde seg til samme pensum og samme undervisning.

Statistikkfaget er mye av det samme. Det er oppdelt i to deler, en med økonometri og en uten. Jeg ahr ikke personlig erfaring med den med økonometri, men jeg blir fortalt at den er svært bra. Den uten økonometri har bare én stor mangel. Den dekker for stor bredde. Det gjør at man ikke i stor nok grad får en lært hva statistikken egentlig går ut på. Det har klart potensiale, men kommer man til det faget uten å kunne noe særlig statistikk, går man derfra nesten likedan.

Nå ble det visst endel negativt, men denne mastern er svært bra. Den gir en god innsikt i de politiske prosessene som foregår i verden, både på et teoretisk og et praktisk nivå. Teorier som medianvelgerteoremet og nash-likevekter, rent-seeking og nash-likevekter, liberalisme og realisme er både interessante og spennende, og bygger opp en faglig styrke hos studentene. Noen av Norges ledende forskere underviser disse, med stor vekt på ny og grensesprengende forskning.

På et mer praktisk plan får man god innsikt i de politiske prosessene i EU, og man utforsker forholdet mellom regionale, nasjonale og overnasjonale interesser.

Jeg vil anbefale alle som ønsker en master i statsvitenskap eller samfunnsøkonomi, men som vil gjøre noe litt annerledes enn det som tilbys på de tradisjonelle skolene, å søke på Master i Politikk og Økonomi på BI.

Tillegg: Dette studiet er ikke enkelt, det krever endel arbeide og vil gi deg frustrasjoner, men som en som er ferdig kan jeg si at det er absolutt verdt det. Det gir en innsikt og erfaring som er gull verdt når man kommer ut i arbeidslivet.

Les mer:

BI-studenten bedre enn sitt rykte- Meninger – Debatt – Aftenposten.no.

På bekostning av nøytralitet? av

Thursday, February 12th, 2009

Som en liten forlengelse av Jon sitt innlegg om ‘hijab’-saken vil jeg gjerne ta opp ett par punkter.

Hodeplagget ‘hijab’ har blitt noe “alle” har en mening om. Det har fremkommet i media at det virker som en noe splittet mening blandt det norske folk. Mange gode argumenter er blitt presentert i forhold til å tillate ‘hijab’ i politiet – noe som Jon vel poengterer i forhold til rekrutering m.m. Rekrutering av piker inn i politiet er en viktig sak for politiet. Man trenger flere kvinner inn, og da videre, gjerne med minoritetsbakgrunn. Dette er jeg helt enig i, MEN jeg er noe splittet i forhold til hva jeg mener om ‘hijab’ som ett uniformsplagg.

‘Hijab’ er noe en kvinne tar i bruk når hun selv føler seg klar for å benytte det. Dette er ett viktig plagg for den kvinnelige muslimske delen av befolkningen. Hodeplagget representerer mye i forhold til hvordan kvinnene ser på seg selv, men også hva de representerer av religiøs tilhørlighet. Det er her jeg begynner å bli noe usikker på nøytralitetsprinsippet politiet skal inneha.

Før jeg går videre vil en poengtere at dette gjelder ikke kun ‘hijab’, men også kalott, turban, kors og andre religiøse visuelle attributter som per dags dato ikke inngår i uniforms-normen. Nøytralitet er viktig i politiet hvis man skal håndtere – ofte krevende – saker. I en hver situasjon politiet griper inn skal det være en objektiv tilnærming av saken grunnet at subjektivitet kan påvirke saken. Hvis en objektiv holding ikke opprettholdes vil det rokke på fundamentet om rettsikkerhet og en rettmessig behandling i rettsystemet. Satt – kanskje – noe på spissen vil det være viktig i for eksempel en arrestasjon at gjerningsmannen ser en politibetjent ved første øyekast og ikke en religiøs politibetjent. Spunnet videre på denne tankegangen vil det være å sette krav på at man faktisk skiller mellom privat- og arbeidsliv. Hva personer gjør på deres fritid skal ingen rokke ved, men i en arbeidssituasjon der nøytralitet er essensielt kan det være viktig at all religiøs symbolikk bortgår. Jeg erkjenner at dette er noe krast krav siden en ‘hijab’ gjerne symboliserer/gjenspeiler den personen som en helhet, men hvor skal grensen da gå? Vil det være da naturlig å kunne tillate eksempelvis krenkende visuelle tatoveringer som stikker opp fra skjortekanten? Noe søkt eksempel, men grensesettingen blir vanskelig…

Som jeg håper det fremkommer i denne lille notisen er jeg absolutt ikke imot at ‘hijab’ inngår i arbeidsuniformen, men jeg stiller meg litt skeptisk til om man vil klare å holde nøytralitetsprinsippet. Hvis man klarer å holde dette prinsippet kan det være naturlig at religiøse attributter blir inkludert – hvis ønskelig – i arbeidsuniformen.

Autokrati bedre enn demokrati i finanskrisen? av

Wednesday, February 11th, 2009

Som en fortsettelse på Nils’ innlegg fra noen dager siden, hvem vil klare seg best gjennom finanskrisen? Demokratiske eller ikke-demokratiske stater? Det er et vanskeligere spørsmål enn det kan høres ut. Noen vil kunne si, i likhet med mange av lederne i Kina, Turkmenistan, Myanmar, Zimbabwe etc. at man har bedre kontroll på et land når man slipper ubeleilige ting som fri presse, valg og flere partier. Man vil kunne sette inn kapital der det trengs. Det er ikke som om de statskontrollerte bankene vil holde tilbake lån fordi de er redde for volatiliteten i systemet.

På den andre siden sies det at frimarkedsløsninger er til syvende og sist mer effektive siden man aldri kan vite alle detaljer fra sentralt hold, og at de beste avgjørelser er desentraliserte uansett. Den usynlige hånd vil føre til effektivitet, iallfall over tid.

Dette er ikke en debatt mellom keynesianere og monetarister, men om ønsket om gjenvalg disiplinerer eller ødelegger. En “god” autokrat, en som vil folket vel, vil ønske å føre en langtidspolitikk som fører til økonomisk vekst, kanskje på tross av kortidseffekter. Han vil ha tid til å implentere politikk som tar lang tid å fullføre, men som kan gjøre gode ting for landet som helhet. Ved å føre en aktiv penge- og valutapolitikk kan han sørge for at hans eksportvarer er konkurransedyktige og at han kan kjøpe masse moro på verdensmarkedet for inntjeningen på import. Hvis noen stemmer blir for høylytte mot hans tiltak, kan disse stilnes, for folkets beste over lang tid. Direkte investeringer i prosjekter som holder økonomien i gang og smidighet i systemet, siden alle avgjørelser uansett bare skal gjennom én instans er bare to av mange ting som gjør autokratiet glimrende i nedgangstider.

Selvfølgelig har demokrati og frimarked sine fordeler også flere avgjørelser tas på desentralisert nivå, som gjør avgjørelsesprosessen i seg selv mer effektiv, men som kan føre til mindre helhetstenking i avgjørelsene. Hvilke prosjekt som er effektive vil agjøres av en større gruppe og ha større overlevelsesevne, men ta lengre tid. Omkalfatring vil være vanskeligere, og mange av de som blir arbeidsledige på kort sikt skal stemme i et nært forestående valg. Et demokrati vil derfor måtte ta hensyn til kort sikt i større grad og er mer volatil i forhold til konjukturer.

Det som avgjør om hvilken løsning som er best er måten vi måler “best” på. Er det høyeste nominelle nytte etter krisen er over, eller er det størst økning/minst nedgang i økonomien fra før til etter krisen som er best. Går man for det siste, så er demokrati problematisk, men går man for det første målet, vil jeg påstå at selv i den verste krise, vil amerikanere ha høyere velferd enn kineserne, engelskmennene vil være langt over Burmeserne og skandinavene vil være totalt overlegne Turkmenerne. Dette er ikke på grunn av volatiliteten i økonomien, men på grunn av de mange år med investeringer frem til krisen. De investeringe som gjør at vi har det så godt, som har gjort at de liberale demokratier er klar for et aldri så stort innhogg i finanssystemet.

Har endelig revolusjonen kommet? av

Monday, February 9th, 2009

Rett etter enhver ordentlige kommunistiske revolusjon er det to viktige trinn man må gjennom. Først må man nasjonalisere bankene. Det har åpenbart nærmet seg de siste dagene. Trinn nummer to er landbruksreform, så dere kan tro min overraskelse da denne poppet opp på regjeringens twitter-føljetong i dag: “Jordbruk: Åpner for salg av landbruksjord”.

Finnmarkseiendommens styre har vedtatt at det likevel skal være mulig for bønder å kjøpe jorda de dyrker. Både Fylkesmannen i Finnmark og Landbruks- og matdepartementet har støttet landbruksnæringas krav om å kunne kjøpe jorda de dyrker.

Bøndene skal altså ta over jorda fra den store landeieren. Det neste blir vel at man kaster opposisjonspolitikere i fengsel (1,2,3,4), og at opposisjonsledere må flykte utenlands.

Governments in a time of need av

Sunday, February 8th, 2009

Democracy is government by the people. President Abraham Lincoln famously defined democracy as government not only by, but also for and of the people; thus, what does constitute a democracy?

The question should also be nuanced to include different levels of democracy. Everyone who has attended school in a democratic country has been told what democracies are. Capitalizing on this notion we can choose three notions as reference points. One, free elections of a national assembly with at least two opposing parties, with term limits; two, fundamental rights, such as freedom of speech, property rights, political freedom, equality, human rights; and three, an independent judiciary should be mandatory.

An autocracy is a form of governance in which political power is concentrated around one self appointed ruler or party. an autocracy is generally thought of as a ruler who is self interested, but what about a true benevolent autocrat?

How does each form of governement fare in the light of a economic crisis? Is one type of government better at providing rapid economic growth? The relationship between  growth and type of governement is the source of much debate.

It could  be plausible that an autocracy can have the same economic growth and prosperity despite its lack of civil and political liberties. If so, is an autocracy more predesposed to help a nation out of a financial crisis? Or are democracies better off because of the positiv long term effects?

This discussion has no clear answers despite much empirical evidence exhibiting positive and negative cases, theories and prior research for both sides. Therefore, one can not come to a concrete conclusion about what is best.

Consequently, it can be argued that democracy is not necessarily more predisposed than an autocracy to develop economic growth, if there exits a benevolent autocrat.

Spredd intelligens av

Saturday, February 7th, 2009

Mange økonomer og psykologer har argumentert for desentraliserte avgjørelser. Noen, som Hayek og andre i den østerriske skolen har argumentert for at færrest mulige avgjørelser skal sentraliseres. I Chicago har man argumentert for at markedet vil ta bedre valg enn en sentral autoritet. Desentralisert orden er kanskje vanskelig å forstå, men Buchanan sier det ganske fint:

I want to argue that the “order” of the market emerges only from the process of voluntary exchange among the participating individuals. The “order” is, itself, defined as the outcome of the process that generates it. The “it,” the allocation-distribution result, does not, and cannot, exist independently of the trading process. Absent this process, there is and can be no “order.” (James M. Buchanan, “Order Defined in the Process of its Emergence”)

Dette finner vi også i naturen. Når enkelte sier at naturen er for kompleks til å være tilfeldig, det må være en sentral styring, så kan det være lurt å tenke i disse banene. En maur er en enkel skapning, men en maurtue er uhyre avansert. En hjernecelle er relativt enkel, en hjerne fantastisk uforståelig. Poenget mitt er at når mange enkle biter kombineres, vil det skape et avansert univers.

I dette avanserte universet er det umulig å forutsi noe særlig. Derfor er det en dårlig idé å prøve å støtte enkeltaktører i økonomien, det er mye bedre å bygge opp et system som gjør de desentraliserte avgjørelsene enklere, å bygge opp et system som i enda større grad enn i dag lar bedrifter gå under og gjenoppstå. Den eneste måten å gjøre det på er å bygge opp en sterk velferdsstat og en stor offentlig sektor som beskytter økonomien mot de verste internasjonale svingninger, og å bygge opp kunnskapen som finnes i landet gjennom økte investeringer i utdanning og forskning.

For videre lesing:

James M. Buchanan, “Order Defined in the Process of its Emergence”* via Readers Forum, Comments on The Tradition of Spontaneous Order by Norman Barry | Library of Economics and Liberty.

Group intelligence – Wikipedia, the free encyclopedia.

Decentralized decision making – Wikipedia, the free encyclopedia.

Tenkerne er ikke det vi tror av

Saturday, February 7th, 2009

Noen ganger, spesielt når man leser om i stedet for av de store tenkerne, blir man overrasket av at de ikke faktisk var som de har blitt beskrevet. For mange økonomer er det kjent at Marx ikke var noen marxist. Nå viser det seg tydeligvis at Darwin var ikke var noen darwinist. Hva skal det bli av verden?

Dette er et godt tegn på at man må lese originallitteraturen mer. Kanskje det viser seg at Keynes ikke var noen keynesianer og at Reagan ikke var tilhenger av reaganomics. Jaja, Friedman var iallfall monetarist…

Darwin blir misbrukt – Kultur – Dagbladet.no.

Hijab i politiet av

Friday, February 6th, 2009

Da jeg var liten lærte jeg at fagbevegelsen var arbeidernes reddende engler, at de kjempet for rettighetene til den lille svake mann i gata mot de store stygge konservative kreftene hos arbeidsgiverne, både private og offentlige. Sånn er det tydeligvis ikke lenger. Arne Johannesen og hans kumpaner i politiets fellesforbund har plutselig blitt de store konservative kreftene som kjemper mot de liberale lederne i politikken og i politiet. Man går til angrep på integreringspolitikken bak fagforeningens mørke skjold.

La oss nå prøve å sette ting i perspektiv. Det er to gode argumenter for å tillate religiøse hodeplagg i politiet, og i alle andre uniformerte yrker. Det første er rekrutteringsargumentet. Det er lettere å rekruttere med respekt for alle kulturer enn hvis man holder på det gamle bare for å være konservativ.

Jeg tror ikke at hverken hijab eller turban kommer til å bli vanlig syn i politiet i Norge, men jeg tror heller ikke at politi som bruker religiøse og kulturelle hodeplagg vil få mindre respekt enn kvinnelig politi har fått etter de ble tatt inn til store protester.

Argument nummer to er mer interessant enn rekrutteringen, det er at politiet sannsynligvis lettere vil få adgang til innvandrermiljøet med denne politikken. Man identifiserer lettest med ens egne, og det vil bli lettere for muslimske kvinner å henvende seg til politiet om de kan henvende seg til andre tydelig muslimske kvinner. Politiet vil kunne gjøre jobben sin bedre med å vise mangfoldet sitt.

Effektivitet er det eneste som hjelper mot problemene vi ser i politiet i dag, og effektiviteten vil økes med økt integreringsinnsats og økt signalisering om den.

- Kvinner med hijab er ikke egnet til å bli politi – VG Nett.

- Vet ikke om hijab-politikvinner – VG Nett.

Sier ja til politi-hijab – VG Nett.

- Oslo-politiet positive til politihijab – VG Nett.

Politiets Fellesforbund sier nei til hijab – VG Nett.

Politidirektoratet sier ja til hijab – nyheter – Dagbladet.no.

Politidirektoratet sier ja til hijab – Stavanger Aftenblad.

Dansk politi vil ikke ha hijab – document.no.

SV ønsker hijab i politiet velkommen – document.no.

Politijuristene – ja til hijab, under tvil – document.no.

Professor kritisk til stortingspakken av

Friday, February 6th, 2009

Professor kritisk til stortingspakken ( Makro og politkk ).

Det er enkelt å være enig med Steinar Holden, spesielt når han kritiserer finanskomiteens utvidelse av redningspakken til næringslivet. Det som kanskje ikke er så enkelt, er å forklare finanskomiteen hvorfor det er en dårlig idé å holde liv i bedrifter som sliter nå.

Som jeg har sagt så mange ganger før, så må statens rolle ikke være å redde druknende bedrifter, men å redde arbeidstakerne i de bedriftene. Kongsberg er et godt eksempel: Det ville blitt feil å si at våpenfabrikken skulle holdes i live, og nå har annen industri blomstret. Ryker den, så kommer det sannsynligvis noe nytt. Det viktigste er at arbeidstakerne ikke sliter om de må sies opp. Mange klager på at det er så lett å snylte på det norske systemet, men det er ikke halvparten så stort problem som hvis det skulle være umulig å få stønad når man ikke har arbeid. Da ville det vært mye vanskeligere for bedrifter å si opp folk, og man ville hatt en tregere økonomi.

Nå er jeg kritisk til hele pakken, men jeg innser at noe må gjøres, om ikke annet for at politikerne skal ha sjanse på gjenvalg. Det som er dumt er selvfølgelig at dess flere ledd som legger seg oppi pakken, dess mindre effektiv blir den. Finanskomiteen har iallfall ikke vist noe annet. La nå redningspakken være i fred, og bygg heller opp et ennå sterkere trygdesystem, så går det nok bra.

Blogg er ikke for alle – partienes nettsatsing.. av

Wednesday, February 4th, 2009

Blogg er for de fleste ikke et nytt fenomen i det politiske landskapet. Det er et veletablert medium som alle med en viss troverdighet har notert seg. Jeg skal på ingen måte påstå at alle skal ha seg en blogg. Det blir helt feil hvis Carl I. Hagen eller Bjarne Håkon Hanssen skulle begynne å blogge, man ville ikke stole på at de har forstått mediets funksjon og mekanisme, eller at de er relevante i min tidsbruk på nett, men alle partiene bør ha kandidater som blogger.

Jeg vil gå lenger enn å snakke om bare blogging. Jeg vil snakke om partienes nettsatsing generelt. I dagen politiske landskap er det to klasser innen nettsatsing. Disse kan enkelt inndeles i troverdig og mindre troverdig. På den troverdige siden må jeg si at SV scorer høyt. Bård Vegar, Audun Lysbakken, Snorre Valen og Trond Martin Sæterhaug er eksempler på at blogg kan være bra. Inga Marthes blogg er ganske ny, men ser ut til å bli en suksess, mens Heikki burde bare være litt flinkere å oppdatere. SV har også forstått konseptet med Twitter, deres twitter feed er veldig bra, både nyheter og ønsker om feedback er vanlige.

Høyre scorer litt lenger nede. De har mange flinke bloggere, deriblant Torbjørn Røe Isaksen, som jeg uten noe veldig research tror har en av de eldste bloggene i norsk politikk. Høyre har også lagt link til flere blå bloggere. Her er det mye rart. Jeg vil fremheve noen veldig bra blå blogger, Kapitalismus er et must for enhver med frimarkedstendenser, det samme er Grenser for Politikk.Høyre får derimot trekk for rotete hjemmeside og noen “blogger” som ikke hadde vært nødvendige. Erna burde fortsette å skrive sine pressemeldinger, og gi dem til pressen, hennes blogg er nettopp den misforståtte strategien jeg snakket om tidligere. Det å slenge opp noen pressemeldinger, legge dem ut på nett og kalle det blogg er ikke det som vinner stemmer. Det er bare lite effektiv bruk av ressurser. Det samme gjelder Bent Høies blogg. Det er kanskje ikke rettferdig å dømme ut fra leverandør, men VG-blogg skriker ikke akkurat troverdighet, Bent kan glatt hente noen triks fra Torbjørn. Jan Tore Sanner har forstått konseptet, men uttrykket “content is king” er ikke Sanners venn. Høyres twitter feed er bare en nyhetsfeed, man kan like gjerne bare abonnere på RSSen på siden deres. Facebooksatsingen er laber, men den ene saken de har klart er momsfritak for organisasjoner.

Arbeiderpartiet er som vanlig sent ute og lite effektive, dessverre. De får pluss for bra hjemmeside og for å faktisk være litt bra på facebook, men minus for blogging. Bjarne Håkon som jeg nevnte, ikketroverdig blogger som ikke hjelpes av den er en VG-blogg, det samme gjelder Helga Pedersens blogg. Høyre og SV, til forskjell fra AP har en klar strategi. Høyre dreper sin egen strategi, men de har den iallfall. AP har noen lovende bloggere, men de er ikke relevante i partiet, så her er det enten eller. Et gledelig unntak er stortingsrepresentanten Gunn Karin Gjul. Noen andre røde blogger er sosialdemokratiet.no, Tore O og Statskanalen. Twitter er for dem bare en informasjonskanal, ingen interaktivitet.

FrP har en fin hjemmeside, bra layout som minner veldig om APs, men med litt mer rot. Bloggingen er liten, men Morten Høglunds blogg er helt grei.

Sentrumspartiene Venstre, KrF og Senterpartiet har alle en fin nettsatsing. KrF-TV er en god idé men ikke veldig bra produsert. Venstre har en imponerende liste med bloggere, men dessverre inkluderer den vg-bloggene til både Trine Skei Grande og Lars Sponheim, to som begge kunne brukt bloggetiden på noe mer fornuftig. Senterpartiet ser ut til å være flinke på twitter iallfall. Av bloggere fra sentrumspartiene vil jeg spesielt dra frem Filip Rygg fra KrF og Anne Solsvik fra Venstre som eksempler på hvordan blogging kan og bør gjøres.

Til slutt må vi ta med radikalerne. Et parti som kjører hardt på nettsatsing er Rødt. De har aktive ideologer som holder kontakten med grasrota på alle plan. De har den klart peneste og enkleste hjemmesiden og kjører lett debatt på Twitter.

Jeg håper denne dere liker denne oversikten, og at den kan hjelpe partiene å lære litt av hverandre. Tips: VG-blogg er til for å unngås.

Jeg kårer iallfall SV til Norges beste nettparti, lykke til videre..

PS. (lagt til 17/2-09) Jeg har i de siste dagene blitt mer og mer imponert av Helga Pedersens nettaktivitet. Hun er aktiv på Twitter, og har tilogmed svart på et direkte spørsmål fra meg ang. kyst- og fiskeripolitikk. Det er svært bra. Jeg klarer derfor ikke forstå hvorfor hun er på VGblogg, verdens kanskje dårligste bloggetjeneste. Man får håpe det blir en endring på det etterhvert, og at Ap forstår det SV og til en viss grad Høyre har forstått. “Content is king,” men det skader ikke om det ser bra ut også.