I dagens artikkel i nettavisen e24 kan man lese om at bygg- og anleggsbransjen sliter. Fra i fjor til og med neste år estimeres det med at ca 35.000 bygg- og anleggssysselsatte må ta hatten å gå. Regjeringens krisepakke har dog stimulert næringen til å tilbakekalle permiterte personer, men på langt nær alle har hatt den heldige utgangen. Med dette estimate i minne, er det da rom for å regulere arbeidsinnvandringen? Ett punkt bør poengteres, og det er at Norge trenger arbeidsinnvandrere! Det er helt essensielt med tanke på den store utviklingen vi er i og den økonomiske utviklingen vi vil ha fremfor oss når den beryktede finanskrisen har gitt seg. Alikevel har jeg lyst til å kommentere ett par små ting.

Jeg synes at det skulle være ergelig at så mange som 35.000 måtte forlate bygg og anlegg. Man skulle tro at det var nok bygninger og husstander som måtte rehabiliteres at alle (norske så vel som utenlandske) bygg- og anleggspersoner skal kunne sysselsettes. MEN, er det riktig at arbeidsinnvandringen går på bekostningen av norske arbeidsplasser? Dette er ikke nasjonalistisk motivert (i negativ forstand), men et mer etisk og moralsk forankret spørsmål. Jeg ville ha ytret dette uansett statsborgerskap – norsk, svensk, polsk så vel som spansk. Det at vi er medlem av EØS noe som igjen innebærer fri flyt av arbeid og kapital er det i prinsippet lite man kan gjøre i forhold til å nekte folk arbeidstillatelse. Hvis man videre tar for seg pris for norske opp imot polske (f.eks.) priser på bygg- og anleggstjenester, ser man klart en stort gap. Polsk er billigere enn norskt, sånn er det og sånn vil det kanskje forbli. I denne finansuroen vi har opplevd og kanskje vil oppleve en stund fremover, er det naturlig for bedrifter å være mer sparsomme med kapitalen, ergo polske tjenester utkonkurrerer norske tjenester.

For en god stund tilbake ble det fremmet en lov om kvotering – og da kvinnekvotering i ASA-styrer. Det er uten sidestykke den mest provoserende og lite gjennomtenkte lovhjemmelen jeg har sett, men det er dog en annen diskusjon. Poenget jeg vil fremheve i lys av denne hjemmelen er kvoteringsprosenten og begrepet kvortering. Kunne det i bygg- og anleggssettingen være en mulighet for å kunne kvotere arbeidsfordelingen mellom norske og utenlandske arbeidere? Man skal være forsiktig med å sette personer i bås (noe som man fort gjør ved kvotering), men med det formålet å få redusert oppsigelser av norske  arbeidere kan kvotering være en løsning. Nå skal jeg være ærlig å innrømme at jeg ikke har satt meg fult og helt inn i lovbestemmelsene om kvotering i forhold til europeisk og norsk lov, men jeg har som formål å få ut et poeng. Sett at man kunne satt tilside “fri flyt av arbeid” i krisetider og heller kanskje kvotert. Dette være seg for eksempel at man lovbestemmer at alle offentlige prosjekter over x millioner kroner skal det være minimum 60 prosent norske arbeidere. Dette vil forhåpentligvis resultere i mindre oppsigelser i bygg- og anleggsbransjen. Videre vil det være naturlig og riktig – når økonomien bedrer seg – å gjeninnføre den fastbestemte forpiktelsen. I all simpelhet vil det da si at “fri flyt”-forpiktelsen blir sett på som lex generalis (altså en lov som er generell) og i krisetider innført en lex spesialis (en lov som overgår lex generalis). Lex spesialis-loven er dog der hele tiden, men benyttes i ekstraordinære tider – noe som vi har vært og er overfor.

Det persiske riket falt for grekerne, de greske bystatene falt for romerne. Romerne selv falt for germanske stammer som senere ble råmaterialet til den vestlige sivilisasjon. Etter møtet med den arabiske sivilisasjon og påfølgende tusen år med mer eller mindre kontinuerlig krigføring ble den arabiske sivilisasjon, representert av det ottomanerne,  knekt av det britiske imperium.  Restene av denne sivilisasjonen, karakterisert ved den islamske tro og dens gudsgitte lover, eksisterer fremdeles i Midt-Østen og har ved hjelp av geologiske tilfeldigheter fått et pust i seglene de siste tiårene på grunn av den vestlige verdens umettelige tørst etter olje.
Selv om shoppingsentrene i Abu Dabhi strekker seg så langt øyet rekker og oljesheiker slår alle rekorder i usømmelig personlig forbruk kan ingenting skjule fallitten i denne blindveien av en samfunnsorden. Kunnskap blir overhode ikke verdsatt i forhold til dogmatisk repitisjon, analfabetismen er like høy som de glitrende skyskrapere bygget av vestlige ingeniørselskaper og kunstproduksjonen er i den grad den eksisterer er henvist til ytterkantene av sivilisajonen som helt utilsiktet blir bestrålt av kreativitet utenfra.
Befolkningen i denne kulturelle solnedgangen er stort sett bare en fare for seg selv med sine stadige rekorder i urasjonell oppførsel kombinert med en befolkningsøkning som ikke er bærekraftig i hverken økonomisk eller økologisk forstand. Hadde området vært mulig å gjerde inn tilstrekkelig hadde nettopp det vært en fristende løsning og den påfølgende implosjonen kunne foregått uten videre dramatikk.
Dessverre er inngjerding ikke engang i norsk rovdyrpolitikk en realistisk løsning, og utflyttere fra de muslimske områdene er snart bosatt verden over i den menneskelige leten etter en bedre fremtid. Disse utflytterne har dessverre akkurat samme kulturelle nivå som sine opprinnelsesland og  har utvist sterk resistens mot moderisering. I denne sammenheng har en mengde røster hevet seg og hevdet at Europa kan bli underlagt disse innflytterne. Europa selv er inne i en dårlig periode hvor folket er meget opptatt av å leke formering men svært lite opptatt av å faktisk gjennomføre formering. Ergo kan området regelrett bli overtatt av et folkeslag som faktisk er i stand til å opprettholde sitt antall.
At Europa, arnested for verdens mest storslåtte sivilisajon, skulle bli overtatt av denne indolente horden må være en vits enhver sjel med sans for kultur mellom himmel og helvete ville ledd seg ihjel av hvis det ikke var for en betydelig fare for at det faktisk vil inntreffe.
Men hva hindrer den vestlige verden i å faktisk ta ondet ved roten og avslutte den marertittaktige tilværelsen til disse nihilististene som lever med den mørkeste middelalder som absolutte ideal? Hvorfor ikke bygge Hagia Sofia om til kirke igjen? Ferdes fritt i Jerusalem? La flokker av svin romstere mellom ruinene av Mekka? Ingenting av dette er umulig for den vestlige sivilisajon, vi har gjordt det med mange folkeslag før og mot høyere odds enn dette. Hva som hindrer oss er mer en slags kollektiv schisofreni hvor den miste kilevink vi utøver mot andre blir gjengjeldt med en rett høyre mot oss selv, av oss selv.
Derfor vil jeg heve røsten mot alle som vier stor kraft og energi mot innflytterne. Dere kaster bort energien mot feil mål. Grunnen til at muhammedanerne kan slå rot her i Europa har ikke noe med deres styrke å gjøre, men alt med vår svakhet. Første steg mot løsning: prøve å bli åndelig, og kulturelt ferdig med den andre verdenskrig, vår sivilisasjons Nullstunde. Bare ved å møte våre indre demoner og overvinne dem kan vi igjen ta fatt på historien.