Archive for September, 2009

Unio har misforstått – om lønnskamp og insentiver av

Monday, September 14th, 2009

I dagens Dagsavisen, leser man at iflg OECD-målinger er verdien av høyere utdanning mindre i Norge enn andre steder. Unio, som er fagforeningen for mange av disse høyere utdannede, mener det er et problem og at det er en svikt i likelønnskampen når det ikke lønner seg med høyere utdanning.

Unio, som fagforeninger flest, har et ganske forenklet syn på situasjonen. Det er i hovedsak to grunner til at den minkende avstanden mellom høyt og ikke høyt utdannede ikke er et problem. Først og fremst er det et tegn på et egalitært samfunn, et samfunn der alle er av lik verdi uansett utdannelse og bakgrunn. Det kan da ikke være et problem i seg selv.

Grunn nr to, som er enda viktigere, det begynner å bli en mangel på folk uten høy utdannelse. Yrkesfag og andre jobber hvor høy utdannelse ikke er nødvendig trenger også arbeidskraft. Det er viktig at vi har insentiver som virker mot å ta høyere utdanning. Insentivene for har i en årrekke vært svært sterke, nå kommer
korreksjonen.

Det som vil avgjøre lønnsnivå fremover, utover de sentrale lønnsforhandlinger, er fleksibiliteten for en arbeidstaker til å bytte beite når det går nedover i den ene eller andre sektoren. Da står dessverre mange av Unios medlemmer igjen som lønnstaperne og høyere utdannelse vil for mange ikke virke så fristende, og igjen gi
en god balanse i utdanningsnivået.

Valget: Jeg liker ikke medgiften av

Friday, September 11th, 2009

Ved dette valget må man stemme ut fra enkeltsaker eller ren ideologi. Hvis ikke vet du ikke hva du får “attåt”.
Innen markedsføring er medgift et kjent triks. Skal du selge noe gjør du tilbudet enda bedre med å legge ved noe kjøperen får gratis hvis han eller hun kjøper hovedproduktet. Sånn har denne valgkampen også blitt, bare med motsatt virkning.
I Norge har vi to partier som opp igjennom historien har vist seg å være de klart mest styringsdyktige: AP og Høyre.
Hvis man derfor er pragmatisk anlagt, også i sin stemmegiving, fremstår disse partiene som de mest aktuelle. Men i denne valgkampen risikerer en stemme på disse partiene å gi den som skal stemme noe mer – henholdsvis en rødgrønn regjering eller Frp/V/Krf.

Tenkt følgende situasjon:
Jeg stemmer gjerne på AP, men vil for alt i verden ikke fortsette med en rødgrønn regjering.- Jeg stemmer gjerne Høyre, men er heller ikke spesielt lysten på Frp i regjering – ihvertfall ikke i flertall.
En stemme på AP eller Høyre kan argumenteres for å gi disse partiene styrke innad i en eventuell regjeringskonstellasjon, det er jo en bra ting.
For de som er ideologisk forvirret og ikke liker å stemme ut fra enkeltsaker er dermed oppgaven vanskelig.
Kanskje ligger det en stemmeseddel i valglokalet som heter “AP-mindretallsregjering”?

Den skitneste valgkampen – et svar til Per Sandberg av

Friday, September 11th, 2009

Voldsdømte Per Sandberg går i dagens Dagsavisen hardt ut og kaller årets valgkamp for den skitneste i norgeshistorien. Til støtte for det har han to eksempler, det ene er at pressen benytter seg av eksperter tilknyttet andre partier som eksperter som uttaler seg om FrP og følgene av deres politikk. Det andre er at kommunal- og regionaldepartementet gir ut en bok om lokaldemokrati, hvor en av forfatterne sitter i programkomiteen til Senterpartiet, hvor også statsråden er fra.

Dette utsagnet er problematisk av to hovedgrunner. For det første vil man ved et hvilket som helst universitet kunne få ekspertittalelser fra dyktige valgforskere, men som svært ofte er medlem av et parti. Rent statistisk er sannsynligheten stor for at de tilhører venstresiden. Sannsynligheten for atde er medlem av FrP kommer godt frem i deres akademiske utsagn.

For det andre er ikke dette den skitneste valgkampen til nå, iallfall ikke om man regner skitten som full av personangrep og lite saksorientert. For å finne den må man skru klokka fire år tilbake. FrP og Sandbergs angrep mot da sittende statsminister Bondevik var av en karakter jeg tror og håper vi ikke får se igjen på svært lenge.

Hadde valgkampen vært så skitten som Sandberg påstår, ville hans egen person vært en vesentlig større del av kampen. Man kunne dratt opp store deler av hans fortid, men man har for en gangs skyld klart å holde valgkampen til sak. At både konkurrenter og professorer kritiserer deres program, får FrP ta på “for folk flest”-kontoen.

Ministeren og oljeprisen – om udugelige journalister av

Friday, September 4th, 2009

Norske journalister har et problem. Hvis de ikke kan mye om en sak på forhånd, noe de sjelden gjør, gjør de ikke den research som skal til for å sette seg inn i saken. De setter pris på et billig poeng fremfor å gjøre en spennende sak. Vi ser eksempler på denne form for dårlig journalistikk til stadighet, og det nyeste eksemplet på slike billige poenger så vi i dag i NA24. Etter olje- og energiministerens tale på paretokonferansen ble han spurt hva oljeprisen er.

Ministerens tale inneholdt mange av de vanlige politiske vendingene om norsk ypperlighet og drivkraft, men det var mye for en kunnskapsrik journalist å ta tak i. Hva oljeprisen er er ikke en av de tingene. Faktisk er det ikke hans jobb å vite det og derfor spurte han den hvems jobb det var å vite oljeprisen, som selvfølgelig visste det.

Man kan mene mye om hva ministeren skal vite og ikke vite, poenget her er at journalisten spurte om noe som er like irrelevant som å spørre Catherine Zeta Jones hva hun hadde til frokost på pressekonferansen til Nobelkonserten eller spørre Leif Ove Andsnes om han spiller mest på de svarte eller hvite tangentene.

Les mer:

Han sa, hun sa – den journalistiske latskapen | Andreas Halse.

Hvor blir det av solidariteten – om venstresida og Schengen av

Thursday, September 3rd, 2009

Venstresiden har lenge promotert solidaritet med de svakeste i samfunnet, det være seg rettsløse innvandrere, rusmisbrukere eller uføretrygdede. Det har man sett en sterk vridning bort fra de siste årene, toppet av med Stein Ørnhøis massive kritikk av Schengenavtalen i Dagsavisen i dag. Han mener den er skyld i “falske asylsøkere og massive busslaster med rumenske sigøynere som bringes inn i landet for å tigge.”

Det Ørnhøi og en stadig voksende andel av venstresiden ikke ser er at disse lykkejegerne kommer, som ble grundig forklart straffedømte Per Sandberg da han deltok på TV-debatt fra et fengsel, ikke for å tigge eller stjele, men i søken av arbeid. Når de da møter det begrensende arbeidsmarked vi har bygget opp i Norge, innser de at tigging er bedre enn ingenting og tyveri er enkelt.

Jeg skal på ingen måte forsvare kriminalitet, men den må man bekjempe gjennom både forebyggende og tradisjonelt politiarbeid. Det som er viktig er at man ikke forkaster den første avtalen som sikrer reell fri flyt av arbeidskraft innenfor et område bestående av både rike og til dels fattige land, selv om arbeidet som gjøres er tigging.

Edit: mer om dette:

Ørnhøi og fremmedfrykten : Dagsavisen. Bra fra min venn Bent Roalkvam Bakken

Fri flyt av kjeltringstreker : Dagsavisen. Svar til BRB av Ørnhøi.

Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat av

Wednesday, September 2nd, 2009

Det har i dag plutselig oppstått en voldsom debatt om hva som er deling av informasjon og hva som er tyveri, hva som er referering og hva som er plagiat. Noen, som jeg tror var @idaAa, oppdagte plutselig at medierådgiver Arnt Eriksen hadde oversatt mange artikler og presentert dem som egne ideer, og da brøt helvete løs.

Det ser ut til å ha dannet seg to grupper i den debatten, for enkelhets skyld kalt akademikerne og pragmatikerne. Pragmatikerne er av oppfatning at en enkel kildehenvisning er mer enn nok. Det som er viktig er at informasjonen spres. Akademikerne, på den andre siden, mener at det er viktig å henvise ordentlig med linker og navn. Jeg tilhører selv, kanskje ikke så uventet akademikerne. Man skal alltid fortelle hvor ideene kommer fra og helst linke. En god tommelfingerregel er at leseren skal ikke tro at en tanke er din om den ikke er det.

Den store feilen jeg tror Arnt Eriksen gjorde, som gjorde at han ble midtpunktet i debatten, er at han sa “her har du sju tips til…” i stedet for “XXX har lagt frem sju tips til…” Hvis det hadde forekommet i en akademisk oppgave ville det blitt klassifisert som plagiat og forkastet samt føre til straffetiltak.

Pragmatikerne mener altså at det holder å legge inn en link nederst, det oppfyller ikke tommelfingerregelen og er altså ikke godt nok. I en hverdag hvor mediene blir mer og mer desentralisert er kildebruk bare viktigere. Da er det essensielt at sånne tabber som vi så i dag ikke forekommer, og det er viktig at aviser som aftenposten på nett begynner å linke til kildene sine.

Abort og fødselspenger av

Wednesday, September 2nd, 2009

På mandag arrangerte Aftenposten debatt om de glemte valgtemaene. I panelet satt Kåre Willoch, Anne Enger og Hanne Marthe Narud, tre flinke og engasjerte samfunnsdebattatanter. De hadde alle gode temaer som de mente var unndratt valgkampen, men det var Willoch som fenget lytterne mest. Han mente at man har et fødselspengesystem som diskriminerer unge mødre. Han viste til at rundt halvparten av gravide under 25 gjennomgår provosert abort, og mange av disse oppgir økonomi som viktigste årsak for å ta abort. Selv om han anser retten til selvbestemt abort som naturlig mener han at man ikke kan leve med at så mange velger abort av økonomiske grunner.

Spørsmålet mitt er heller, er det riktig å subsidiere fødsler generelt? Bør man stimulere til barn som inntektskilde?

Jeg mener at systemet som det er i dag, med fødselspenger, overgangsstønad barnetrygd og kontantstøtte har endel uheldige konsekvenser og at økningen Willoch foreslår vil forsterke disse konsekvensene.

Først og fremst belønner man fødsler i et samfunn hvor de som ofte trenger disse belønningene mest er de som er dårligst egnet til å ivareta et barns interesser. Det er ingen selvfølge at høy inntekt gir gode foreldre, men ingen inntekt gir heller ikke en optimal situasjon.

Det andre problemet er at man subsidierer hjemmegang gjennom kontantstøtten. I et samfunn med full barnehagedekning og mangel på arbeidskraft er det på ingen måte naturlig å subsidiere folk for frivillig ikke å jobbe. Da betaler staten for å holde økonomien nede, det virker ikke riktig.

At man i dag belønner de med tapt arbeidsinntekt mer enn de uten er en av måtene man har prøvd å unngå disse effektene, men det er kanskje ikke nok. Kanskje man skal droppe hele fødselspengene og en gang for alle legge kontantstøtten på hylla.