Partyfikser turned journalist Magnus Rønningen har skrevet en story om de norske soldatene i Afghanistan. I et intervju beskriver en soldat krig som bedre enn sex. Etter dette ble kjent i dagspressen ble det rabalder. Et utsagn som i utgangspunktet var litt sleivete, blir symptomatisk på alt som er galt med profesjonaliseringen av Forsvaret.

Journalistene elsker det, og deres kjærlighet til overskriftene blir ikke mindre av at handelsstanden i Eidsskog kommune nekter å selge VG med “Krig er bedre enn sex” på forsiden. Rop om sensur gjør at saken tar på seg et liv ingen kunne forutsett.

Forsvarstopper blir fremstilt som vikingtilbedere og oppklaringspatruljer som mulige dødsskvadroner. Sammenligninger er det nok å ta av. Abu Graib og dødspatruljen i Afghanistan er enkle, men effektive sammenligninger.

I tillegg legger den politiske ledelsen seg helt flat for pressen, med unntak av FrP, som i god populistisk ånd benytter sjansen til å kritisere regjeringen.

Det som skjer er problematisk på tre måter. For det første kan det se ut til at forsvaret ikke har tatt konsekvensen av den økte åpenheten mot pressen. Skal man invitere utenforstående inn må man skjerpe disiplinen i leir. Det vil sannsynligvis skape dårlig stemning, men må til om åpenheten skal opprettholdes.

For det andre, pressen må klare å skille mellom tomme morsomme ritualer, som organisasjoner på universiteter og arbeidsplasser har massevis av, og symptomer på problematiske holdninger. Det har foreksempel ikke blitt nevnt med et eneste ord at de norske soldatene i Afghanistan er totalavholdende mens de er der nede. De festene de har er altså ikke fylleslag, som julebordet til avisene fort blir, men fester hvor hver deltager til enhver tid har i bakhodet at nå kan det smelle hvert øyeblikk. Nå kan jeg måtte drepe eller bli drept når som helst.

For det tredje, må den politiske ledelsen, og forsvarsledelsen for den saks skyld, ikke legge seg opp i detaljstyring av enkeltsoldater. Enten må man ha tillit til ledelsen i Telemark Bataljon, og gi dem tøylene, sånn at de kan lede og velge folk under seg som kan lede sine avdelinger, eller så må man bytte dem ut med noen som kan få jobben gjort. Det er ikke verre enn når John Fredriksen bytter ut sjefen i Seadrill fordi han ikke får jobben gjort. Jobben er ikke en enkel en, men den er ganske klar.

Stormen som har herjet i avisene har vist at det er mangler på alle tre punkter. Den har vist at sakene sjelden reflekterer moralen til soldatene, men moralen til journalistene. Den har ikke minst gitt meg muligheten til å tenke over hva som er bedre enn sex, og analyse er definitivt bedre enn sex.