Forskningens forbannelse – om forskningsråd og politikk

Politisk satsing på forskning er interessant. I likhet med all politikk setter man gjerne opp grenser for hva som er rett og galt å forske på, uten hensyn til de respektive fagmiljøer. Det er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, men at man hindres å drive viktig forskning på foster i Norge svekker oss som forskningsnasjon. Det er alikevel ikke hovedproblemet.

I større og større grad er det forskningsrådet som bestemmer forskningen i Norge. Etthvert prosjekt må gjennom rådets nåløye. Det er mange gode argumenter for en slik ordning. Det som er synd er at det er politisk vilje, selv med et storting som er positive til forskning, for å i økende grad redusere rammebevilningene til universitetene, og en forskningsrådsløsning skaper et alibi for å slippe å stå for store enkeltbevilninger.

Hovedproblemet skapes derimot hvis man har et storting, som man har hatt i Norge lenge, som er kritiske til visse typer forskning eller all forskning generelt. Da kan man redusere bevilningene til forskningsrådet og beholde universitetenes rammebetingelser på det allerede kuttede nivået alikevel stå for “ingen kutt til institusjonene.”

Dette problemet er i hovedsak foreløpig teoretisk i Norge, men et problem som er mye mer konkret er at forskningsrådet simpelthen ikke kan ha oversikt over alle områder som det søkes midler til. Man kan selvfølgelig få fagpersoner til å evaluere prosjektet, men til slutt må man ta et valg og enten gi eller ikke gi midler til et prosjekt. Hvilke kriterier er det da som gjelder? Det ender ofte opp med å være hvor velskrevet søknaden er, noe som ikke kan være optimalt for noen parter.

Jeg synes forskningsrådet gjør en god jobb, og jeg misunner dem ikke jobben med å plukke ut hvem som får og hvem som ikke får, men vi burde øke grunnstøtten til universitetene, sånn at den generelle forskningen og ikke minst forskerrekrutteringen ikke svekkes ytterligere.

One Reply to “Forskningens forbannelse – om forskningsråd og politikk”

  1. Det er selvfølge at det oppstår problemer når forskningen skal være finansiert og drevet av politiske krefter og en politisk agenda. Når vi opererer i et land hvor bedrifter og arbeidere blir hardt beskattet, er forskning og utvikling det første området som får reduserte private midler. Av den årsaken er det viktig at det offentlige er med å støtter forskning, også forskning som de nødvendigvis ikke er enige med eller selv ønsker. Hvordan pengene brukes til forskning burde i store deler være bestemt av eksperter på hvert enkelt område, ikke politikkere med manglende teknisk innsikt og teknisk forståelse – og ofte en egen personlig politisk agenda i bakhodet.

    Robotikk er et område som har hatt mye utvikling men får veldig lite fokus fra det offentlige. “Automasjon”, “robot” eller “intelligent” er ikke nevnt i noen av programnettsidene til Forskningsrådet. Kampanjesiden “Veien videre 2012-2020” fokuserer veldig snevert på nanoteknologi.

    Robotikk og intelligente datasystemer vil representere noe av de viktigste utviklingene for neste årti. Tusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt. Tusenvis av nye arbeidsplasser vil bli skapt. Dette vil kreve enorme ressurser for omplassering og etterutdannelse av nordmenn. Det blir stadig mer krevende å holde seg oppdatert innenfor teknologi og vitenskap, hvis Norge ikke kommer i forkant av intelligente datasystemer som kan benyttes for å forbedre vår evne til å f.eks. få innsikt i viktig data vil vi fortsette å ligge i bakkant av andre.

    Robotikk er et helt eget felt som representerer en kombinasjon og sammensmelting av alle felter av teknologisk utvikling. Vi vil aldri kunne være enestående innovatør og leverandør (internasjonalt) av alle deler i en produksjon av roboter, men f.eks. spesialisering innenfor spesielle legeringer i strukturen til roboter, bestemte moduler i et intelligent og sammenkoblet datasystem (f.eks. gjenkjenning av objekter). Mulighetene er der, men det er ikke på agendaen til noen å diskutere hvor vi bør utvikle oss og styrke vår posisjon på det globale kartet.

    Programnettsider: http://www.forskningsradet.no/no/Finn+programnettsider/1179737967125

    Veien videre 2012-2020: http://www.veienvidere2020.no/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.