Noe du lurer på del 3 – spør om hva du vil

Nå er det lenge siden det har vært noe særlig aktivitet på polecon.no. I den anledning tenkte jeg å ta den enkle løsningen, å svare på hva som helst som leserne skulle finne på å lure på. I god stil kan man spørre om hva som helst og jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan. Tidligere høydepunkter har vært å forklare paretooptimalitet og hvordan stråling fra hydrogen kan brukes til å måle galakserotasjon. Jeg svarer i kommentarfeltet.

Kjør spørsmål!

9 Replies to “Noe du lurer på del 3 – spør om hva du vil”

  1. Hei JJ

    1. Analyse på makronivå kan være så mangt. Men om du vil få oversikt over en situasjon kan PESTLE være en grei løsning. Det man må passe på i en PESTLE, ikke ulikt en SWOT, er at den fort bare blir en oppramsing av empiri. Da er det ikke analyse. Dersom du vil sjekke om PESTLEn din har noe for seg finnes det mange måter å teste PESTLE kvantitativt. Min favoritt, fordi den er enkel og effektiv, er enkel regresjon.

    2. I en markedsanalyse, kvalitativ sådan, bruker man makronivåanalyse til å sette ned faktorer som påvirker industrien eller markedet ovenfra. Man ser på de forskjellige punktene og hvordan de endrer balansen mellom tilbyder og etterspørrer.

    Les gjerne mer her:
    http://en.wikipedia.org/wiki/PEST_analysis
    http://www.oup.com/uk/orc/bin/9780199296378/01student/additional/page_12.htm

  2. Takk for gode svar. Jeg opplever de gangen jeg har brukt PESTLE at et blir fort oppramsing. Hvilke variabler er venlig å bruke?

    Når vi først er inne på analyser hva er din favorit?

    1. Jeg er nest glad i kvantitativ analyse. Å teste andres teorier statistisk. Men om man skal bruke en kvalitativ makroanalyse er PESTLE god som noen. Igjen, bare pass på at det er analyse og ikke bare oppramsing.

  3. Hei Tom

    Makroøkonomi er et spennende fag, med en stadig utikling i definisjonen.

    La oss dele opp ordet, makro er greit, det er på stort nivå, ofte definert som statsnivå, til forskjell fra mikro som er på individnivå. Økonomi er derimot et mer problematisk konsept. Før pleide man definere det som studiet av knappe ressurser, men i det siste har det utviklet seg mer mot studiet av FORDELINGEN av knappe ressurser, med de tilhørende beslutningsmekanismer, både politiske og individuelle.

    Leif Helland har et glimrende kurs på masteren i politisk økonomi kalt Political Economy of Macroeconomics som definitivt heller mer mot den andre definisjonen. Man kunne kalt faget noe annet, som beslutningsteori på makronivå, men innenfor de reformerte definisjoner passer tittelen egentlig helt greit.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.