Integrering i sivilsamfunnet – om etniske foreninger

Sandnes’ store sønn Shahzad Rana er ute og snakker om støtten til innvandrerforeninger. Han sier i Aftenposten at etniske foreninger ikke bør få støtte, da disse motvirker integrering.

Å måle disse effektene er vanskelig, men man kan enkelt finne analogier fra andre land, for eksempel fra kirkene i USA. Når man samles i til dels lukkede etniske grupperinger vil fellesnevnerne kunne bli dyrket og beskyttet fra endring i mye større grad enn i opphavslandet.

I USA ble de tyske, norske og svenske innvandrere i Minnesota og Nord-Dakota avskjermet og dyrket lutheranismen, og beholdt den vesentlig mer konservativ enn hvordan troen utviklet seg i opphavslandene.

Spørsmålet man da kommer til er todelt, er denne utviklingen noe man bør hindre, og er måten å hindre det å ikke støtte etnisk baserte foreninger?

For å ta det siste først, det kan være uheldig å støtte, som er Shahzad Rana sier, foreninger som separerer deler av befolkningen fra hverandre. På den andre siden er det dumt å ha et for strengt reglement, som kan føre til systematisk utestengelse av innvandrere fra sivilsamfunnet.

Man kan støtte foreninger som tradisjonelt har hatt ord på seg for å være integreringsfremmende, idrettslag og korps. Foreninger som disse setter deltakerne på samme nivå, med fokus på lag og samspill. Problemet er de som ikke føler seg hjemme eller har foreldre som ikke verdsetter de integrerende tiltak. Da vil man fort kunne havne utenfor.

Det andre spørsmålet, om man i det hele tatt bør prøve å stoppe denne utviklingen beskrevet av Rana, er jeg mindre sikker på. Bør man ikke støtte alle foreninger på lik linje? Kristne foreninger som speideren settes det sjelden krav til. Skal denne regelen bare gjelde foreninger som får støtte fra IMDI? Det virker rotete.

Den beste løsningen er å formalisere forholdet mellom sivilsamfunn og stat. Sette opp ett sett med regler som gjelder for absolutt alle foreninger, da vil ikke bare regelverket være lett å forholde seg til, man vil kunne sette anti-eksklusjonsegler, som igjen vil virke positivt på integreringen.

Jeg er delvis enig med Rana, disse foreningene kan på kort sikt hindre integrering, men ved å strukturere sivilsamfunnet bedre, kan vi rydde opp i problemene bedre enn om vi bare nekter enkeltgrupper støtte.

EDIT:

Forskningen kommer som vanlig med et entydig svar, det kommer an på.

3 Replies to “Integrering i sivilsamfunnet – om etniske foreninger”

  1. Hva om man ikke støtter noen organisasjoner? Hva om man trekker tilbake all offentlig støtte til alle organisasjonene (det innebærer at organisasjoner bare overlever på overføringer som man selvfølgelig får skattefritak for)? Får man mindre integrering da? Det er et åpent spørsmål.

  2. Hei Tom

    Det er egentlig en veldig god idé, og skattefritaket er ikke selvfølgelig det. Det handler litt om hvilke insentiver man ønsker å gi, primært har tanken i Norge vært at alle skal ha tilgang til det samme tilbudet, kanskje en litt ambisiøs drøm, uavhengig av bakgrunn.

    I USA, der denne løsningen er mye vanligere, ser man at det er en større skjevhet i organisasjonsdeltakelse, men til gjengjeld er hele organisasjonslandskapet annerledes. Det første stedet det ville vært moro å prøve en nullstøtteløsning er politiske partier, men gitt insentivene er ikke det veldig sannsynlig.

  3. Jeg skulle i alle fall gjerne sett data på at disse organisasjonene skaper integrering. Det er vel litt det Kristian Landsgård ser på nå. Jeg er litt nysgjerrig. Jeg tror at medlemsskap i ikke-etniske organisasjoner skaper mer “sosial kapital” enn medlemsskap i organisasjoner basert på etnisitet.

    Hehe. Jeg har tenkt på det sistnevnte. Men som du sier hvordan i all verden skulle en majoritet av politikerne stemt bort sitt levebrød?

Leave a Reply to Jon Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.