Streik før og nå – en spillteoretisk forklaring

Den etterhvert årlige streikesesongen er i gang. Unio streiker for høyere lønn i kommunal sektor, mens KS holder igjen. Are Slettan mener at streikene i offentlig sektor er langt fjernet fra de opprinnelige streikene, fordi risikoen ved å streike er borte. Han gir en god oppsummering av streikene før, og av risikofordelingen ved streik nå. Men, det han ikke ser ut til å se er at streikene har endret seg mye mye mer enn det. Hele grunnen til streik har endret seg.

Lønnsforhandlinger kan forklares som et spill, spesifikt spillet “chicken“. Dette velkjente filmfenomenet er ganske enkelt. I sin reneste form er det to biler som kjører i høy hastighet mot hverandre. Den som viker først har tapt, og mister da bilen, dama eller bare retten til å henge i den delen av byen. Dersom ingen viker dør begge, altså et utfall verre enn å tape.

I lønnsforhandlinger er det ikke så ulikt, bare på lavere nivå. Man fremsetter krav og tilbud, dersom man er nær hverandre, kan man bli enige om splitten av premien før man setter seg i bilen. Men noen ganger er man lenger fra hverandre og da begynner de interessante handlingene.

For å vise at man er seriøs i kyllingspillet kan man gjøre spillet farligere. Man kan sette opp farten, fjerne kontroll fra seg selv eller øke innsatsen. Å gå ut i streik er et sånt tiltak. Ved å ta ut noen tusen i streik øker forhandlingslederen innsatsen. Hvis man går til streik forenter man en høyere payoff enn om man ikke gjør.

På samme måte, ved å la en streik gå i gang, viser forhandlingslederen på andre siden at de er villige til å la en streik gå i gang fremfor å gi etter. I ekstremtilfeller vil arbeidsgivere svare med en lockout. De vil altså heller stenge produksjonen enn å gi etter for kravene til de streikende.

I offentlig sektor er det nå blitt sånn at hvis man ikke tar ut streik, er man ikke seriøs. Man har altså ingen grunn til å gi etter for krav før streik, mye grunnet mangelen på risiko som Slettan snakker om.

Neste steg i lønnsforhandlinger vil kanskje være å øke innsatsen, dersom en streikeleder sier at han vil ta sitt eget liv om han ikke får gjennom kravet sitt, vet motparten at hans krav er seriøse. La oss håpe at det ikke går så langt.

One Reply to “Streik før og nå – en spillteoretisk forklaring”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.