Fremmedfrykten styrer – om norsk distriktspolitikk

Oda Rygh er blitt det nye wunderkind i norsk samfunnsdebatt. Hennes innlegg i Aftenposten er et overraskende friskt pust i en ellers ganske kjedelig ordveksling om distriktspolitikk. Hun tilbyr ikke de store løsningene, men peker på et par svært interessante problemstillinger. Jeg skal her bare se på en av dem. Hvorfor snakker alle om fraflytting, og ingen om manglende tilflytting?

Svaret er enkelt, fremmedfrykt. Ikke sånn fremmedfrykt som gjør at en mann sykler rundt og skyter folk i Malmø, men sånn fremmedfrykt som gjør at vi ikke tar mot innvandrere, sånn fremmedfrykt som gjør at vi stenger for utenlandske landbruksvarer med ubegripelig høye tollgrenser, men ikke minst sånn fremmedfrykt som gjør at vi fremdeles har odelsloven.

For det er ikke mangel på folk som vil bo på den norske landsbygda. Se bare på Kirkenes og hvordan den økte russiske innvandringen der har ført til økonomisk og kulturell vekst. Det finnes nok av de som ønsker å investere i både tradisjonelt og utradisjonelt landbruk, både fra inn- og utland som presses ut fordi vi foretrekker at bøndene også har hatt foreldre som var bønder det samme stedet.

Fremmedfrykten, ofte representert gjennom Bondelaget, hele Stortinget og store deler av befolkningen, er nemlig altetende. Det er den som gjør at Oda må ta med seg sin ikke akkurat bondekjæreste til gården hun har odel på og manne ham opp, om det skal bli videre drift på gården. Det er den som gjør at vi ikke har særegne ordninger for russere, amerikanere, brasilianere, kinesere, indere eller andre som ønsker å bosette seg på landet, som ønsker å drive landbruk. Det er på grunn av fremmedfrykten at det ikke er lov å selge en gård til den prisen kjøper er villig til å betale. At det ikke holder å ha driftsplikt, men at man i tillegg må godkjenne hvert kjøp, i tilfelle kjøper skulle finne på å begå den ultimate synden, begynne med noe nytt.

Til forskjell fra de fleste som tar opp problemer i landbrukspolitikken, har jeg en løsning på disse problemene. Den er tredelt.

  1. Kutt odelsloven tvert. Den har ingenting for seg annet enn å sikre ineffektiv fordeling av jordbruksland. Den kan erstattes med et punkt i arveloven hvor gårder hvor videre drift er sikret slipper man arveavgift, eventuelt at man kan testamentere uten de vanlige forbehold, gjerne da også utenfor blodslinjer, til enkeltpersoner. Bort må den iallfall om man ønsker et konkurransedyktig landbruk.
  2. Fri innvandring til små kommuner. Til alle kommuner med innbyggertetthet under et forhåndsbestemt tall, eller kommuner utenfor sentrale strøk, begge enkelt å definere politisk, er det ingen innvandringsbegrensing. Dersom man forplikter seg til å bo i disse i et bestemt antall år, f.eks. 10, får man automatisk oppholds- og arbeidstillatelse. Her kan man gjerne gå ut å rekruttere aktivt, ikke ulikt hva man gjorde sist vi manglet arbeidskraft.
  3. Slutte å fokusere på kommunesammenslåing og heller jobbe med generell forenkling av byråkratiet. Gjør det enkelt å flytte til landet, gjør det enkelt å bo der. Gjør det enkelt å starte og drive bedrifter.

Med disse tre grepene vil man øke ikke bare tilflyttingen til grisgrendte strøk, men også øke effektiviteten i disse strøkene. Oda, og andre akademikerbarn vil flytte bort, men da er iallfall refillen sikret. Og nei, forslaget mitt er ikke at innvandring skal løse alt, bare at det er en viktig del. God gammeldags gårdsdrift og befolkningsutvikling skal fikse resten gjennom å fjerne de lovene som holder deler av samfunnet tilbake.

Fremskrittspartiet blir alltid beskyldt for å nøre opp under fremmedfrykt, og det er ikke ufortjent, men de er ingenting mot Senterpartiet og Bondelaget. Dette må vi fikse, NÅ!

Author: Jon

2 thoughts on “Fremmedfrykten styrer – om norsk distriktspolitikk

  1. Her er jeg så enig så enig. (selv om landbrukspolitikk og distriktspolitikk til tider sauses litt for mye sammen)

    i min samtale med navarsete tok jeg opp odelsloven. Hun var imot fjerning av den da den ville hindre unge å overta. Jeg ser ikke at det ikke kan løses med arv heller enn odel, så kan de som IKKE vil overta selge. Dette vil trekke “kaksene” til bygdene. Er det et problem?

    Om det er et problem så vil jeg si vi har et større problem enn utdannings-skepsis. Om alle med økonomiske/kulturelle ressurser skal holdes utenfor bygda vil man få en meger skjev sosio-økonomisk fordeling over tid. Og dertil opphopning av sosiale problemer.

    Eller vil jeg be deg ta en titt på småkommunenen fastleger. Utenfor byene er mange av dem spesialimport fra tyskland/iran/island/polen/india…

  2. Når det gjeld det med innvandring, er det jo fleire kommunar som har satsa på det. Iveland og Fyresdal har til dømes arbeidt aktivt for å få nederlendere til å flytte dit, og har så vidt eg har skjønt lukkast godt med det. Trur ikkje framandfrykt har vore noko større problem heller, og det er neppe ein gong nokon lover reglar som må endrast for å få dette til.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.