Det delte FrP – liberalister vs verdikonservative

De fleste norske partiene har et solid idealistisk grunnideal. Høyre er konservative, ønsker mindre offentlig inngripen og mindre stat; Venstre er liberale, ønsker mer handlefrihet; Arbeiderpartiet er sosialdemokrater og så videre. Det eneste partiet som ikke har en klart definert ideologi er Fremskrittspartiet. Det er kanskje litt urettferdig, da FrP lenge har prøvd å markedsføre seg som liberalister, og i ganske stor grad er faktisk Fremskrittspartiets ungdom nettopp det. FpU er ganske tydelige på mindre stat og mer handlefrihet, iallfall mye mer enn morpartiet. Men der også finner man de ødeleggende motsetninger man ser over hele linja i FrP.

Problemet er at når den ene siden av partiet ønsker privat handlefrihet, ønsker den andre at religionsfriheten skal oppheves og at muslimer skal tvinges til psykiatrisk behandling; er mot kjønnsnøytral ekteskapslov og mot homofil adopsjon.

Når den ene siden ønsker EU-medlemsskap og frihandelsregimer, ønsker ikke partiledelsen å ta stilling til EU-spørsmålet, da mange av deres velgere tydelig er mot.

Når egentlig hele partiet er for lavere skatter og mindre stat, er minst halve også for økte offentlige investeringer, mer penger til politi, strengere straffer (dermed mer penger til fengsler) styrket psykisk helsevern og styrket eldreomsorg.

Men det verste eksemplet på dobbelmoralismen er at man beskriver seg selv som markedsliberalister, men ønsker å stenge grensene for flyt av arbeidskraft, og prøver å argumentere med “jeg vet hva markedet trenger, og det er ikke disse.”

FrP burde vært delt i to. Liberalistene burde ta med seg sin økonomisk forståelige og sammenhengende politikk og gjenreise Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, så kan de verdikonservative isolasjonistene ta med seg sine 90 prosent av velgerbasen og fortsette som før.

4 Replies to “Det delte FrP – liberalister vs verdikonservative”

  1. Ander Lange var nok ikke en så enkel liberalist. Han var for eksempel en ihuga rasist. Vi har jo i det siste sett hvordan FrpU framstår som anstendige i rasisme/anti-muslim-samenheng. Enhver som husker litt om hva Anders Lange sto for, vil skjønne at han ville vært til – og her passer ikke “høyre” men noe annet: Han ville vært blant de som nå smekkes litt på lanken av partiledelsen for sine ytringer.

  2. Enig i at Frp også etter Dolkesjø er et parti av de utroligste motsetninger. Men jeg tror det ikke er så enkelt dele partiet i to deler. Frps sjel er først og fremst populistisk, det fanger opp alskens saker som folk irriterer eller bekymrer seg over: Dyr sprit, narko i parken, negre på gatehjørnene, lave fartsgrenser, høye straffer for trafikkforseelser, lave straffer for narkohandel, arrogante akademiske bedrevitere (“kulturradikale”), mer stat, høye skatter, mindre stat, etc. (noen av disse sakene er utpreget liberalistiske, andre er dypt tradisjonalistiske). Jeg selv kjenner disse holdningene dypt nede i magen når jeg kjører på en vei som er altfor dårlig, når en rumensk tigger maser, når jeg tenker på at min skattepenger går til “late somaliere” etc. Men lager Frp en helhetlig politikk uten symbolsakene har de ikke lenger velgere. Et ultraliberalt parti (fri innvandring, minimal stat, legalisering av narko etc) tror jeg har minimalt velgergrunnlag.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.