NHO våser om utdanning – difrensiert studiestøtte er tull

NHO er sinte. Eller Baard Meidell Johannesen er sinna iallfall. Han skriver i NHO-bloggen at studentene koster penger, ikke er flinke nok og studerer feil fag. Han skriver videre at man må insentivere, eller han bruker litt flere ord, men altså insentivere de fagene vi trenger: Realfagene.

Han mener at humaniora må koste mer å ta enn fysikk, gjerne i en kombinasjon av skolepenger og lavere stipendandel av studiestøtten. Skal du ta et fag jeg ikke liker, skal du iallfall betale for det. Da vil folk velge de riktige fagene, og innovasjonen vil gå til himmels.

Dette er selvsagt bare vås. Eller, selvsagt er det kanskje ikke, men vås er det definitivt. For det første, myten om de for mange språkviterne er en seiglivet en, men den stemmer ikke. Det er ikke som om man tar en språkviterjobb eller går på sosialen. Man tar en annen jobb, hvor man er mer effektiv enn om man ikke hadde utdannelse. Det er nemlig tingen her i Norge. Folk er for høyt utdannet for sine jobber. Da Bryan Caplan var i Sverige og Danmark la han merke til at alle var overkvalifisert til jobbene sine. I motsetning til hva Caplan ser ut til å tro, fører det til en generelt mer effektiv økonomi. Det fører til en økonomi hvor de minst kvalifiserte kanskje blir presset ut av markedet, men de kan til gjengjeld få betalt for det. Dette er et direkte resultat av det Johannesen klager på. Vi tar for mye utdannelse, men vi bruker den også.

For det andre, så bruker Johannesen et godt gammelt triks. De borgerlige snakker ofte om for stor stat. Man må redusere statens inngripen i markedet. Grunnen til dette er at for å få effektiv inngripen i markedet må man kjenne mange, om ikke alle, faktorene som påvirkes og i hvor stor grad de påvirkes. Dette er selvsagt umulig, og derfor lar man en kombinasjon av privat sektor i et markedssystem og offentlig sektor operere sammen. Man bør la den offentlige inngripen være på høyt, forutsigbart nivå, ikke la dem henge seg opp i detaljene. Dessverre skjer dette alt for ofte. Og nå ønsker altså NHO, eller iallfall Johannesen, at staten skal detaljstyre hvor og hva folk skal studere i enda større grad enn før. Det holder ikke. Om noe, burde man bli mindre spesifikke, og la universitetene selv velge hvor de skal bruke penger, og hvilke studier de ønsker å tilby til hvilke studenter. Staten vil ikke 5-10 år i forveien kunne si hvilke grupper vi tilfeldigvis trenger mer av. Dersom det stemte ville vi ikke hatt erfarne IT-folk da IT-revolusjonen kom, vi ville ikke hatt tolker da kina ble en stormakt plutselig, for ikke å snakke om språkvitere til å bidra da vi plutselig skulle inn i Afghanistan, et land som var helt av radaren i nesten 20 år.

For det tredje, la oss si at alt Johannesen sier stemmer, og at måten å løse det på er å difrensiere skolepenger og studiestøtte. Da vil ikke løsningen være at det koster mer å utdanne seg til historiker enn til matematiker eller fysiker. Det må i tilfelle være omvendt. Det må koste mer å bli matematiker og fysiker. Prisen må i det minste reflektere verdien man tilfører markedet. Da vil man i mye større grad kunne rettferdiggjøre enda bedre studier for de man trenger mest. Man vil i mye større grad se at de flinkeste går inn i avtaler med NHOs medlemsbedrifter om betalte studier, slik som man har i dag på revisjonsstudier med stipend fra de store revisjonsfirmaene. Da vil skolene ha mer insentiv til å bygge sterke, gode studier innenfor realfagene. Aller helst fremfor de i dag “tverrfaglige” gradene hvor man prøver å blande økonomi og realfag i en jack of all trades-retning som bare gir MSc of none.

Det skal være sagt at det ikke er bare dårlige ideer som kommer fra NHO-bloggen. Johannesen har ett viktig poeng. Etter studiereformen har de gamle universitetene mistet sin akademiske elitestatus. UiO og UiB er skoler som burde fokusere på akademisk kvalitet gjennom både utdanning og forskning fremfor breddestudenter. Den gamle ordningen med åpne grunnfag men smale stier videre er en overraskende god måte å sile ut de beste studentene. Gamle NTH var en skole som var en rendyrket ingeniørskole, og det burde den fortsatt være. Det samme gjelder den gamle Landbrukshøgskolen. BI har overraskende nok forstått dette, og har kuttet mye av sin ikke-kjernevirksomhet. Hvis vi er inneforstått med at man trenger elitemiljøer, så kan de andre universitetene drive med breddekompetansen. Så kan høgskolene utdanne sykepleiere, lærere og alle andre yrkesgrupper hvor masseproduksjon er viktigere enn akademisk toppnivå.

Jeg liker godt at NHO bryr seg om utdanningssystemet vårt, men jeg håper at man kan ha litt mer tiltro til studentenes evne til selv å velge fagretningen som vil tjene landets effektivitet best.

2 Replies to “NHO våser om utdanning – difrensiert studiestøtte er tull”

  1. Takk for responsen på min blogg. Nå er det ikke (bare) jeg som sier at vi utdanner for få teknologer (og lærere og helsearbeidere), og for mange humanister og samfunnsvitere (og økonomer), men SSB, som er vår fremste fagmiljø.

    Jeg vil både ha en sterkere styring av studentstrømmen en i dag, og færre studenter. Frafallstallene viser at mange burde brukt tiden sin til annet enn å rote rundt på i universiteter og høyskoler. Ett virkemiddel for å få til dette, kan være studiegebyrer. det kan naturligvis tenkes andre også.

    Tankene om kombinerte studier/arbeidstakere og en evt skille mellom “yrkesskoler” på høyere nivå og (små) akademiske eliteuniversiteter er interessant.

    Mvh
    Baard Meidell Johannesen

  2. Det er godt mulig at det utdannes for få ingeniører og for mange språkvitere, men differenisert støtte er ikke løsningen, blant annet er det mer krevende å administrere. Myndighetene kan imidlertid styre antall studieplasser, det er jo Kunnskapsdepartementet som betaler for at høyskoler og univ driver disse utdanningene. Dessuten får ingeniørene bedre lønn enn språkviterne, så det skulle jo i utgangspunktet tiltrekke flere flinker studenter til ingeniørutdanningene. Sist men ikke minst er utdanning mer enn bare råstoff til næringslivet, utdanning og utdanningsinstitusjoner representerer også en kollektiv kunnskapsberedskap som handler om mer enn bare å fylle bestemte jobber i norske bedrifter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.