En enklere skatt – Del 3: Sånn skal det gjøres

De forrige to postene på bloggen har først vist at skattesystemet i Norge er for komplekst, og deretter vist at skattefradragene både er komplekse og usosiale. Vi trenger altså å gjøre noe for å endre systemet til bli bedre og enklere å manøvrere i. Vi trenger en firefelts motorvei å seile nedover heller enn en bykjerne å kjøre seg vill i.

Løsningen er å foreslå et nytt system for inntektsskatt. Prinsippene forblir de samme, progressiv skatt hvor de som har mest bidrar med mer enn de som har minst. Både nominelt og relativt. Man må sikre refordelingen samtidig som man gjør det så enkelt som mulig.

Forslaget mitt er ganske enkelt bygget opp*. Først må man ha et høyt innslagspunkt. Tjener man mindre enn dette innslagspunktet betaler man ikke skatt i det hele tatt. Alt man tjener over innslagspunktet betaler man full inntektsskatt på. Denne skatten inkluderer både dagens ordinære inntektsskatt og trygdeavgift. Deretter betaler man en flat prosent opp til neste innslagspunkt, hvor toppskatten slår inn. Derfra og opp betaler man den samme marginalskatten uansett hvor mye man tjener.

I Norge, gitt dagens nivåer både på totale skatteinntekter og den enkeltes skattenivå, vil en fornuftig fordeling kunne være:

skattegrafikk.001

  1. Null skatt opp til 100 000 kroner
  2. 35 prosent skatt mellom 100 000 kroner og 650 000 kroner
  3. 47 prosent skatt på all inntekt over 650 000 kroner

Det høye innslagspunktet vil erstatte de fleste skattefradragene for flertallet av skattebetalerne. De som tjener under 110 000 kroner vil betale samme eller mindre skatt enn i dag, null kroner, og vil derfor ha høyere tilgjengelig inntekt. Dette vil være vekstfremmemde fordi å øke tilgjengelig inntekt hos de som har minst ofte fører til økt forbruk heller enn økt sparing.

Skatten man betaler på alt man tjener mellom 100 000 kroner og 650 000 er 35 prosent. Dette basert på at dagens inntektsskatt, som er på 27 prosent, pluss trygdeavgiften på 8,2 prosent blir 35 prosent, sånn ca. Dermed vil ingen betale mer i skatt mellom disse to summene enn de gjør i dag.

I dag slår toppskatten inn på 550 550 kroner og er på ni prosent før den øker til 12 prosent på 885 600. I det foreslåtte systemet vil den slå inn direkte på 12 prosent på 650 000. Altså vil den starte ved et noe høyere enn dagens lavere innslagspunkt, men med full styrke med en gang. Man har altså et enkelt, progressivt skattesystem.

Skattetabell

Når man ser på tallene så viser de at intensjonen funker. Sammenlignet med dagens nivåer vil man se at det er først når man er i inntektsbolken 500 000-749 999 at man øker beskatningen, og da svært lite. Gjennomsnittskattebetaleren ligger på 25 prosent skatt av bruttoinntekten og selv når man tjener over 1,5 millioner er skatten bare 4 prosentpoeng høyere enn i dag. Dette er nivåer alle vil kunne leve fint med, og som vil styrke refordelingseffekten, samtidig som den gjør skatten mer oversiktlig.

Forhåpentlig har disse tre innleggene ført til et økt fokus på inntektsskatten, at den ikke fungerer så bra som vi skulle ønske og hva vi kan gjøre for å forbedre den.

*Og selv om jeg her foreslår tall, er det viktig å presisere at jeg bare har tilgang til deler av tallmaterialet, og at økonomene i Finansdepartementet sikkert kan regne seg frem til bedre spesifikke grenser.

9 Replies to “En enklere skatt – Del 3: Sånn skal det gjøres”

  1. En svakhet kan illustreres ved Jons foreslåtte system, og det er personer som har begrenset skatteplikt til Norge.

    På grunn av det høye innslagspunktet for norsk skatt (utlendinger betaler ikke trygdeavgift) har man i dag et system der minstefradraget og personfradraget begrenses ut fra arbeidsoppholdets lengde. Man får 1/12 av personfradraget for hver måned, og minstefradragets øvre og nedre grense samt toppskattens nedre grense justeres også tilsvarende. La oss ta et talleksempel:

    Utlendingen arbeider to måneder i Norge, og tjener 100 000 kr. Han er (selvfølgelig) utsendt arbeidstaker med papirene i orden, og ingen trygdeavgift påløper.

    Etter Jons foreslåtte system vil vedkommende betale null skatt av det som er en effektiv årslønn på 600k.

    Etter dagens system vil vedkommende få to tolvdeler personfradrag og minstefradrag, hhv. 8400 (50400*2/12) og 14842 (43 000 > 89050*2/12) kr. Han vil betale 20 725 kr i inntektsskatt. Han vil også betale 742 kr i toppskatt (toppskattens nedre grense er 2/12 av 550 550, dvs 91 758 kr, og toppskatt ilegges med 9 % av det overskytende, 8242 kr). Total skatt, 21 467,- (nøyaktig to tolvdeler av det en helårsbosatt med 600k i inntekt i året betaler i inntekts- og toppskatt).

    Et tilsvarende tolvdelssystem vil ikke være særlig vanskelig å håndheve. Innslagspunktet for skatt for vår utlending vil da være 16 666 kr (2/12 av 100k), og innslagspunktet for høyskatt vil være 108 333 kr (2/12 av 650k). Han vil da betale 35 % skatt av 83 334 kr, eller 29 167 kr. En betydelig skatteøkning for vår venn utlendingen. Vår venn nordmannen med 600k i årsinntekt vil betale mindre skatt enn i dag (med mindre han i dag har fradrag).

    En annen kritikk som kan reises mot Jons foreslåtte system er våre EØS-rettslige forpliktelser: vi kan ikke ubetinget kreve at utlendinger finansierer folketrygden. Forordning 883/2004 bygger på en klar forutsetning at trygdefinansiering kan skilles fra den øvrige skattebelastning på grunn av regler som innebærer at man kan være trygdet i et annet land enn man utfører sitt arbeid i. Skatt og trygd må derfor være adskilt.

    I den sammenheng kan man se på den differensierte trygdeavgiften (sett i sammenheng med arbeidsgiveravgiften). Dette er forsikringspremien til folketrygden, og varierer ut fra hva man betaler for. Lav sats betales av de som bare skal betale for folketrygdens helsedel, mellomsats for de som sammen med arbeidsgiver finansierer fullt medlemskap (helse og pensjon), og høysats for de som alene finansierer fullt medlemskap (helse og pensjon, dog med begrensninger). At ungdom under 17 betaler lav sats men opptjener til pensjon var en glipp i forbindelse med innføringen av ny alderspensjon (før dette fikk man ikke pensjonsopptjening før man fylte 17).

    Til syvende og sist handler det om hvilket/hvilke formål skattesystemet skal fylle. Det primære formålet er å skaffe staten “the maximal amount of milk with the minimal amount of moo”. Så langt har det vært ganske bred enighet om at man oppnår minst mulig mø ved å akseptere visse begrensninger på KISS-prinsippet, herunder ved å ha et skatteevneprinsipp (dvs, visse skatter kreves inn på nettoinntekt), og ved å akseptere at visse typer utgifter aksepteres som grunnlag for å redusere skatteevnen.

  2. Jeg har sans for mye av dette, gjerne med et høyere innslagspunkt enn 100.000 for å sikre fordelingseffekt og gi incentiver til å delta i arbeidslivet.

    Spørsmålet er hvilke fradrag du vil droppe. Pendlerfradrag? Dette har i dag stor betydning for enkelte, ditt forslag vil dermed endre situasjonen drastisk for en del pendlere. Det kan jo være ønskelig at man ikke skal ha incentiver til pendling, men må være klar over effekten.

    Ser du for deg at kapitalinntekt/utgift skal bakes inn eller at det skal skattlegges separat (fra første krone)?

Leave a Reply to Konrad Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.