Insentiver og eksternaliteter – Om fiendtlig arkitektur og umennesklig politikk

En av debattene som raser på nettet om dagen er om fiendtlig arkitektur. Man lager benker man ikke kan sove på, vinduskarmer man ikke kan sitte i og rekkverk man ikke kan skate på. Dette er det noen som ikke liker. “Man må lage et inkluderende bybilde” sies det. Problemet er bare at i denne debatten er det endel problemer. De problemene er faktisk så store at man kunne unngått hele debatten om man bare hadde satt seg ned og tenkt på dem på forhånd. Til min store glede kan løsningen her være en enkel gjennomgang av økonomiske basisprinsipper som insentiver og eksternaliteter.

Insentiver
Et insentiv er i følge engelsk Wikipedia “something that motivates an individual to perform an action.” Og hva er det som motiverer designing og bygging av fiendtlig arkitektur? Det er funksjonalitet. Man har en funksjon som skal løses, og da må man løse /den/ funksjonen. La oss ta eksemplene busskurbenk og vindu. En busskurbenk har en veldig klar oppgave. Den skal sikre at man kan sitte på den når man venter på bussen. Et vindu har en enda klarere oppgave, det skal gi utsikt ut og lys inn. Relativt greie funksjoner. Men, de løser også andre funksjoner, funskjoner man ikke nødvendigvis tenkte på da man laget vinduet eller benken. Dette er såkalte eksternaliteter.

Eksternaliteter
Hvis det er noe som påvirker andre gjennom din bruk av et gode, benken eller vinduet, som de ikke hadde noen påvirkning på, så er det en konsumeksternalitet. Hvis jeg legger meg og sover på benken vil det påvirke din evne til å sitte på den, hvis jeg setter meg i vinduskarmen vil det skygge for både utsikt og lys. Da vil den konkurrerende bruken hindre hovedfunksjonen. Det er noe man selvfølgelig ikke ønsker. Ved å lage benken enkel å sitte på, men vanskelig å ligge på, gjør man den mer rettet mot den ønskede funksjonaliteten. Det kan enten være ved å gjøre den smal og buet eller ved å sette opp armlener mellom enkeltseter. I vinduet kan man gjøre vinduskarmen ubehagelig å sitte på, enten ved å gjøre den smal eller ved å sette opp små pigger i karmen. Begge deler vil gjøre at man ikke sitter foran vinduet.

Hva så?
Dette er altså ingen debatt som er verdt å ha. Man bygger på den måten man mener best oppfyller funksjonen man ønsker, og begrenser det som hindrer den funksjonen. Hva er så problemet? Vel, vi har en økende grad av mennesker uten fast bopel, eller hjemløse. Disse ønsker å sove hevet opp fra bakken under taket til et busskur eller sitte i en vinduskarm som gjerne er varmere enn bare å sitte på bakken. Men, deres konsum av disse godene tar bort den ønskede funksjonen, så derfor gjør man som beskrevet over. Noen politikere mener da at dette gjør samfunnet kaldt. At denne fiendtlige arkitekturen sender et signal til våre svakeste at de ikke er ønsket.

Det er selvsagt vrøvl. Det at man må bo på gata har for lenge siden sendt et signal at man er uønsket. Å fjerne et hinder for å sove på en benk endrer ikke det faktum at vi som samfunn synes det er helt kurant å la mennesker sove ute. Å diskutere arkitekturen er veldig mye enklere og tryggere enn å diskutere hva vi skal gjøre med de som ikke har noe sted å være, spesielt siden det er så i vinden å være mot de som kommer fra andre land uten sted å bo. Skal vi ha en debatt om et mennesklig og åpent samfunn så må vi ta imot de som bor på gata med en seng og tak. Fortsetter vi å diskutere hvor god benken er å sove på har vi som samfunn mistet menneskligheten totalt.

8 Replies to “Insentiver og eksternaliteter – Om fiendtlig arkitektur og umennesklig politikk”

  1. Jeg mener debatten blir veldig snever og mister flere viktige poeng når man reduserer debatten til å kun handle om uteliggere.

    For det første har fiendtlig arkitektur uønskede sideeffekter for andre enn uteliggere. Bestemor som trenger å sette seg ned og hvile en gang iblant får vanskeligere for å finne seg en god benk å sitte på. Kortvokste mennesker eller folk som er litt bred på baken og derfor ikke passer på Ruter sine benker får det tøffere med slik arkitektur.

    For det andre er det grunn til å tro at fiendtlig arkitektur også blir brukt for å “tvinge” folk som trenger å ta seg en hvil, inn på spisesteder hvor det er spiseplikt. Det er naturlig nok mange som ikke ønsker seg en utvikling her til lands hvor man må ha lommeboka stinn bare for å kunne ta seg en litt lengre gåtur i byen.

    Når man ser ting fra denne vinkelen blir behovet for ikke-fiendtlig arkitektur like opplagt som behovet for offentlige toaletter og gåvennlige arealet i byen.

    Ellers er jeg enig med deg i at det beste er at uteliggere burde fått et sted å ligge på. Men det har vist seg at intensjonen ikke er nok – vi som samfunn har slitt lenge med å komme dit at alle har tak over hodet og en seng å sove i. Inntil vi kommer dit mener jeg vi iallefall ikke skal frata uteliggerne det beste de har i mellomtiden.

    Det betyr ikke at jeg mener en benk er en “fullgod løsning”, men at det er det beste vi kan oppdrive inntil vi kommer dit at vi faktisk kan tilby tak og seng til alle. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig her. At vi jobber mot fiendtlig arkitektur betyr ikke at vi ikke samtidig skal jobbe for enda bedre løsninger for uteliggerne.

  2. Det ble litt rot i min forrige kommentarer, jeg mener selvsagt at “det beste er hvis uteliggere får et tak over hodet og en seng å ligge i.”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.