Rekruttere lærere – om lønn

Samfunnsøkonomisk teori sier at dersom man øker lønnen i et yrke eller i et firma vil man få flere søkere, både flinke og dårlige. Da kan man velge ut flere av de flinke, og få en generelt høyere kvalitet på arbeidsstaben. Man vil også unngå å miste flinke arbeidstakere til andre yrker eller firma.

Det er to svakheter med denne teorien, hvis man skal prøve å forbedre lærerstaben i norske skoler. For det første forutsetter den mobilitet. Man må enkelt og uten særlige kostnader kunne flytte fra et yrke til et annet. For det andre forutsetter den full informasjon. Den som ansetter må lett kunne bestemme hvem som er gode og hvem som er dårlige lærere, ikke bare i ansettelsesøyeblikket, men på sikt.

Den første forutsetningen er ikke en ubetydelig en. I grunnskolen må man ha gode pedagogiske evner, evner som ofte kommer med en pedagogisk utdannelse. Hvis jeg skulle blitt en bra pedagog i grunnskolen, måtte jeg minst tatt praktisk-pedagogisk utdanning, helst kanskje allmennlærerutdannelse på en høyskole. En slik utdannelse er tidkrevende og vil ofte forutsette kraftig nedgang i lønn for en som allerede jobber.

Den andre forutsetningen er like problematisk som den første. Den som ansetter må ta hensyn til to hovedpunkter, kvalitet og tilpasning. Kvalitet som lærer er vanskelig å bedømme, iallfall i en ex ante evaluering. Skal den som ansetter ha noe å dømme ut fra kan det foreslåtte traineeprogrammet være en god løsning. Lengre prøvetid kan også være bra.

Tilpasning er også viktig, at den nye læreren utfyller den eksisterende staben på en fornuftig måte. I likhet med kvalitet, vil tilpasning ikke bli påvirket av endring i lønn spesifikt. Derfor må en eventuell lønnsreform kombineres med en desentralisering av ansettelsesprosessen som jeg vil komme tilbake til senere.

At en lønnsøkning kan rekruttere lærere fra andre yrker er forsåvidt greit, men vil den også hjelpe til med rekrutteringen av studenter? Jeg tror ikke studenter er veldig opptatt av lønn i fremtidig yrke, og selv om man antar rasjonalitet er det selv med en kraftig økning langt igjen til mange andre yrker med vel så lang arbeidstid.

Selv om en lønnsøkning kan være viktig for å få enkelte yrkesgrupper til å bli lærere tror ikke jeg det er løsningen for å forbedre skolevesenet i Norge i dag.

Author: Jon

2 thoughts on “Rekruttere lærere – om lønn

  1. Slik jeg har forstått det, er økning av lærerlønninger et langsiktig virkemiddel for å skape økt etterspørsel etter lærerutdanning for så på denne måten ende opp med mer kompetente sluttprodukter i form av bedre lærere (eller bedre lærerstudenter om du vil). Dette må jeg si høres ut som logikk, og det kan gjennomføres samtidig som man gjør lærerstudiet vanskeligere og/eller endrer insentivene til skolene. Derimot, har jeg akkurat opplevd at to nære venner som begge er nyutdannede lærere, allerede har tenkt til å legge igjen krittet ved tavlen, kaste pekestokken att skogen og studere videre. I helt andre retninger.
    Om dette kan si noe som helst om en generell trend er meget tvilsomt, men det er verdt å bemerke seg et hittil mer sjeldent dyr i klageskogen av grunner for at lærerkvaliteten uteblir; unge lærere blir fort utbrent. Å bli kastet ut i klasseforstander rollen ved første mulige anledning bør ikke tillates. Erfarne lærere har det unektelig adskillelig enklere enn ferske lærer; de har et repertoar av opplegg og aktiviteter som muliggjør det å distansere seg ved fullendt arbeidsdag. Slik bør det selvfølgelig også være. Derimot, når en nyutdannet lærer blir klasseforstander, finnes det ikke noe auto-pilot, ikke noe gjennomkjørt opplegg å ta fatt i. I stedet må alt gjøres for første gang, og dette er følgelig krevende, og kan i verste fall føre til at en god lærer blir lei før man har grodd seg til. Da unge mennesker lettere vil anse egen fremtid som dynamisk, er også sjansene større for at vedkommende vil forfølge en alternativ karriere mens en enda har tid.
    Rovdrift på nyutdannede lærere bør etter min mening forsøkes unngått til det ytterste, og normen er vel egentlig også slik i skolen. Derimot ser man eksempler på avvik, og da kan man jo spørre om det er aspekter ved lærerkvaliteten utenom etterspørselsiden som bør belyses?
    Vi må la lærerne gro seg fast i skolen før de rekker å tenke seg om, det er poenget! 😉

  2. Tusen takk for fin analyse. Jeg ser helt klart lønnspoenget fra et langsiktig perspektiv, men jeg tror at de andre tingene, som endring av lærerstudiet og insentivordninger vil bety mer uten at lønnen endres.

    Det jeg kunne ha nevnt, som jeg forsåvidt driver og skriver om om dagen er en “riktigere” avlønning av lærere. Gi rektor mer makt, men pass på at lærere som jobber overtid blir lønnet i følge ordinære overtidsregler i kommune/fylke. Les mer om et par dager når mitt neste innlegg kommer om rektors rolle i lærerrekrutteringen.

    Rovdrift på nyutdannede lærere er ikke bra og må stoppes på samme måte som da arbeidstilsynet gikk etter E&Y for brudd på overtidsreglementet i arbeidsmiljøloven.

    Ang. å la lærerne gro fast, så tror jeg det er og bør være veldig stor forskjell på grunnskole og videregående. Grunnskoleelever bør ha en fast person å forholde seg til, mens videregåendeelever trenger høyest faglig kompetanse. I grunnskolen kan det være lurt at en lærer får prøve seg litt før man kastes uti det, men at man fort lærer å ta ansvar, kanskje med assistanse gjennom en mentorordning eller traineeording.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.