Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter

I Norge er man opptatt av sunn frisk ungdom, av ungdom som er ute og går på ski, trener og driver sport. Det har alikevel i det siste kommet mange artikler i nyhetene om at ungdommen lærer viktige egenskaper i World of Warcraft og at man bygger viktige nettverk i facebook. Men betyr egentlig dette noe?

Det utdannes i Norge i dag altfor mange samfunnsvitere uten grunnleggende IT-kunnskap. Nå snakker jeg ikke om evnen til å bruke Word til å skrive vitenskapelige artikle eller Powerpoint til å lage en presentasjon, det er ikke lenger kunnskap, men instinkt. Jeg snakker om evnen til å google frem den informasjonen man trenger, til å bruke internett til å finne programvare som gjør nøyaktig den oppgave du skal ha løst. Mangelen er i ferd med å bli et så stort problem at man kan sammenligne det med å ikke kunne slå opp i et leksikon.

Man kan ikke lenger være student i Norge uten å bero seg på internett. Man får ikke oversikt over et fagfelt før man har vært gjennom scholar.google.com flere ganger for å søke opp artikler som gir nye artikler og nyere artikler.

Man kan ikke lage et fornuftig datasett i Excel uten å kunne enkle =if()-formler eller sette sammen flere datasett uten å bruke visse indekseringsteknikker. Da vil enkel forskning ta for lang tid. Man kan ikke basere seg på å finne datasettene ferdig laget, eller la andre sette dem sammen, da vil man mangle grunnleggende forståelse i hva de prøver å si.

Da hjelper det ikke at man har lært organisatoriske teknikker i WoW eller at man har det riktige nettverket på facer’n. Da hjelper det ikke at man går aldri så fort på ski eller er aldri så god i fotball.

Selvfølgelig må man ha den teoretiske kunnskapen i orden, man skal gjerne være i god form til å sitte og jobbe i timevis, men uten grunnleggende kunnskap i elektronisk databehandling, så hjelper det så uendelig lite. Forskningen går fort, så man kan ikke sitte og tvinne tommeltotter og si “jammen jeg valgte ikke IT-studier.”

Studentene har en plikt å lære seg de mest grunnleggende teknikkene selv. Det skal ikke være skolens eller noen andres ansvar, hvis ikke kan de ikke ansettes i vitenskapelige stillinger, hvis ikke kan de ikke forske effektivt.

Løsningen på dette problemet er alikevel enklere enn man skulle tro. I skrivende stund er det mange unge friske mennesker som er ute i skogen og går på ski, nyter sin påskeferie med familie og venner. Dette burde de kanskje revurdert. Det er nemlig en annen gjeng som sitter i vikingskipet og utveksler erfaringer og kunnskap rundt nettopp databruk i den store eventen The Gathering.

De skaper et miljø som innhar nettopp de klustereffekter Michael Porter snakker om i sine teorier. Når man kommer sammen i et så tett miljø vil man få spillover-effekter som gjør at din kunnskap helles over i meg gjennom samtale, observasjon og interaksjon. Designinteresserte vil finne sammen, skribenter vil finne sammen og man vil få en informasjonsdeling som er helt unik. Det viktigste er at man plukker opp grunnleggende teknikker som gjør at man forstår oppbyggingen av informasjonssamfunnet i en mye større grad enn før, og kan dermed relatere til det med en mye større selvfølgelighet enn våre foreldre og deres foreldre.

Så om ungdommen skal bli effektive forskere, det være seg i historie, språk eller sosiologi. Send dem på The Gathering i påsken, så kanskje det fremdeles er håp for forskningen i Norge.

2 Replies to “Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter”

  1. Som et near-miss mht til TG (var skremmende nær et år) føler jeg definitivt at det ER en spill-over effekt fra internett gaming o.l som man bringer med seg videre. Dette vil unektelig kunne forbedre egenskapene til fremtidige forskere. Problemet er vel at de aller fleste samfunnsforskere aldri har et langsiktig karrieremål om å bli samfunnsforskere under oppveksten, og da blir det vanskelig å identifisere de rette kandidatene og låse de inn i Vikingskipet hver påske.

    Jeg har alltid sett på IT kyndighet i stor grad som en generasjonsbetinget ulempe som affekterer alle yrkesgrupper i alle land. Jeg ville på grunnlag av dette predikere en gradvis effektivisering av forskning da utdaterte forskere gradvis erstattes av dynamiske, effektive og yngre mennesker. Men er det slik at Norske samfunnsforskere er spesielt pølsefingret når det kommer til IT egenskaper sammenlignet med andre lands forskere? Isåfall burde man ta et blad fra Michael Porter, finne de riktige menneskene, sende de på dataparty, og dermed legge til rette for en konkurransestratgi rustet til å øke produktiviteten til samfunnsforskningen i Norge! 🙂

  2. Hehe, nei det er vel ingen femåringer som drømmer om å bli samfunnsforskere, men jeg tror IT-handicappet er mer enn generasjonsbetinget. Dessverre er gapet mellom flink og mindre flink så uendelig stort, selv innenfor de yngre generasjoner. Det er mange som ikke kan mer enn det instinktive. De kan ikke mer enn å skrive mail, bruke word og lese vg.no, så når de blir kastet inn i et masterstudium skriver de faglig gode oppgaver basert på lett tilgjengelig pensum og får gode karakterer. De vil alikevel aldri bli effektive forskere. De vil heller aldri promotere informasjonsteknologien som effektivitetsfremmende middel. Da vil man ikke kunne operere på forskingsfronten.

    Det vil sinke den gradvise effektiviseringen mer enn det som kan veies opp ved å ha alle slags teknologiske hjelpemidler tilgjengelige for forskerne.

    Man kan ikke slenge alle som er flinke på skolen inn i vikingskipet, men man må iallfall være klar over at disse spillovereffektene finnes og at man kan veldig enkelt dra nytte av dem.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.