Desentralisert effektivitet – om åpenhet og EDB

I den norske politikken har vi i hovedsak to sider, den ene siden vil sette ut alt på anbud mens den andre vil nekte innsyn i så my som mulig. Det er muligens satt litt på spissen, men det vi mangler er en gyllen middelvei. Det vi trenger er noen som er villige til å ta konsekvensen av at sentrale avgjørelser ofte er ineffektive og at sollys er den beste medisin. Vi trenger åpenhet om byråkratiet. Vi må vite hvor mange saker som prosesseres i et hvert NAV-kontor, hvor mange som bor av hvert kjønn, alder og inntektsnivå i hver kommune, hvor mange som har jobb i bostedskommune og hvor mange som ikke har jobb til enhver tid. Selvfølgelig finnes endel av denne informasjonen allerede, men ikke i stor nok grad. Hvis man skal være i stand til å effektivisere det norske byråkratiet må man iallfall være i stand til å måle det.

I tillegg sitter det norske byråkratiet på veldig god kompetanse i elektronisk databehandling. Mange flinke programmere og nettverksfolk som kan bidra til å lage fantastiske åpne løsninger i samarbeid med det store open source-miljøet ute i den vide verden. Ved å få til ordentlig informasjonsdeling både ut i verden og innad i det byråkratiske systemet kan vi få skreddersydde løsninger til en lavere pris og med bedre brukervennlighet enn man sitter med i dag. Man kan få nynorsk, bokmål og samisk i de systemer man ønsker det, og det vil være en enkel sak å tilpasse nye løsninger til det eksisterende system. Man kan tilogmed spe på med proprietære systemer der det skulle være ønskelig, hvis man trenger noe som ikke finnes i den åpne sfære.

En stor utgiftspost i det offentlige er hardware. Fornying av maskinparken vil kunne begrenses kraftig ved bruk av åpne lettvektssystemer, og man vil gjennom en gradvis utfasing av proprietære systemer slippe å bruke penger på omleggingen samtidig som fornying av maskinpark, som man ofte må med oppgradering til ny versjon av MS Windows.

Det viktigste i en disse to prosessene, i likhet med enhver informasjonsbasert prosess, er at man får til et godt informasjonsdelingsopplegg.

Les mer:
tu.no – Lokker med billig data – Teknisk Ukeblad.

Kaster ut lukkede systemer – digi.no : Bedriftsteknologi.

– Offentlige data må frigis – digi.no : Juss & samfunn.

5 Replies to “Desentralisert effektivitet – om åpenhet og EDB”

  1. Dette synet støtter jeg fult ut. Det fremstår for meg som at det offentlige ikke er villige til å risikere/bruke penger på utvikling av programvare i “eget hus”. Hvorfor det er slik er jeg usikker på og det kan være mange grunner til dette. Det kan kanskje skyldes at egenansatte programvareutviklere teoretisk sett skal gå over til de private hvor det er bedre betingelser. Kanskje er det slik fordi man i det offentlige ikke ser hvilken avkastning som oppnås, for eksempel i form av åpne standarder eller reduserte kostnader til support og maskinvare. Eller det kan bero på manglende kunnskap hos beslutningstakere om hva som er mulig å utvikle med relativt enkle midler.

  2. Hei! Du har også min støtte i dette synet. Jeg er helt enig i at det første steget mot å få effektivisert IKT-løsningene er å måle dem. Per i dag er det ingen som vet hvor mye som brukes på henholdsvis maskinvare og programvare, siden en stor andel av disse kostnadene er sauset sammen. Vi vet heller ikke hvor mye enkeltsystemer koster, hverken lokalt eller nasjonalt. Politikere lukker øynene for disse kostnadene av en eller annen grunn. Med en gang kostnadene kan settes på IKT-budsjettet spiller det ingen rolle lengre hvor høye de er. Den lokale IKT-ansvarlige har fritt spillerom, og kan trygt velge den dyreste løsningen. Behovene til den enkelte saksbehandler, lærer eller elev blir ikke vurdert, men man standardiserer på en løsning uansett prislapp.

    Selv om vi vet at alle grunnskoler har nesten identisk behov for IKT-løsning skal det bestemmes i hver enkelt kommune hvordan man skal ha det. Noen velger fri programvare og er fornøyd med det, andre velger lukkede løsninger og er fornøyd med det. I mange tilfeller har fri programvare ikke blitt vurdert i det hele tatt. Prislappen blir ofte rotet sammen med andre kostnader. Den største forskjellen mellom løsningene er at hvis en instans som har valgt en fri programvareløsning gjør noe for å forbedre løsningen så vil alle kunne nytte godt av det. Det kan være småting, som korreksjon av språk, flytte en knapp eller lignende. Noen tror det bare er for verdenseliten innen programmering å utføre, men sannheten er at man med litt over gjennomsnittlig kunnskaper innen algoritmer kan gjøre slike endringer.

    Løsninger som ikke tåler dagens lys bør vi være forsiktige med. Jeg og mange andre som jobber i bransjen vet at noe av den mest hårete programvaren er lukket, og det synes bare ved feilene man treffer på når man bruker den eller setter opp løsningene. Hvor mange med meg har nærmest hacket inn lukkede løsninger for å få det til å fungere i det hele tatt? Dette gjelder spesielt særløsninger som for eksempel kjøleanleggstyring, ordlisteprogramvare, touchopplæringsprogramvare med mer. Vurderer man kvaliteten på noen av disse løsningene mot prislappen ser man fort at det ikke skal så veldig mange samarbeidspartnere til før man har både spart penger og fått en løsning som holder høyere kvalitet. For mer generell programvare, som operativsystem, kontorstøtteapplikasjoner og publiseringsløsninger finnes det allerede fullverdige løsninger for de fleste formål.

    Jeg er ikke spesielt redd for fremtiden, for fri programvare er i ferd med å utklasse lukkede løsninger når det gjelder kvalitet. Det betyr at vi kommer dit hen at fri programvare blir tatt i bruk innenfor alle områder i fremtiden. Det som bekymrer meg er at vi skal bruke så lang tid på å komme dit. At vi skal sloss mot uvitenhet og markedskrefter før vi kommer dit. Jeg vet ikke hvor mye tid og penger vi skal sløse vekk før vi får løsninger som fungerer mer effektivt og er rimeligere enn dagens, men det er tydelig at det vil ta tid. Vi må henvende oss til politikere og IKT-personell landet over for å komme til målet raskere. Politikere må tørre å ta makt over midlene, og kreve at de beste og rimeligste løsningene blir valgt. Upopulære valg må tas, og utnyttelse av markedsmakt må slås ned på.

    Aller først må vi, som du peker på her Jon, få kostnadene og systemene frem i lyset.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.