Min drømmeskole – om privatskoler i Norge

Av og til tenker jeg at det hadde vært kult å starte skole. Her er noen tanker om hvordan min drømmeskole hadde sett ut, og hvorfor den ikke går an i forhold til Lov om private skolar med rett til statstilskot.

  1. Non-profit stiftelse, gjerne etter BI-modellen.
  2. Den er 50-50 statsfinansiert og privatfinansiert, staten støtter med inntil 85 prosent av kostnaden til en elev i den offentlige skolen, så må det være privat finansiering av resten. Foreldrebetaling vil selvfølgelig være en viktig inntektskilde, men også avtaler med næringslivet. Den vil også i samarbeid med næringslivet tilby stipender til lavinntektsbarn med potensiale. Dette går ikke fordi hvis skolen skal ha statstilskudd kan elevene ikke koste mer enn i den offentlige skolen, da vil staten dekke 85 prosent, mens foreldre kan dekke 15 prosent [LINK].
  3. Den har  lærere som får bedre betalt enn i offentlig skole, og med færre undervisningstimer og mer forberedelsestid i arbeidstiden. De har ferie på lik linje med andre arbeidstakere, men vil kunne stå friere til å velge når den ferien tas, uavhengig av elevferier, kommer tilbake til det punktet.
  4. Hyppig bruk av lektor II og andre lærekrefter fra utenfor tradisjonell lærerstand.
  5. Den er ikke basert på noen spesiell pedagogisk retning, den kan prinsipielt tilogmed bruke samme pensum som offentlig skole, men den er vanskeligere og mer arbeid. Man vil altså i løpet av skolegangen komme gjennom mye mer enn andre skoler. Ikke alle vil klare dette, men hjelp vil bli tilrettelagt for de som ikke klarer det. Inntak vil kreve opptaksprøve og intervju. Dette er vanskelig gjennomførbart i forhold til loven som kun åpner for spesielle skoler, og eliteskoler ikke er inn om dagen [LINK].
  6. Skolen går fra 8 til 16 hver dag, med mulighet for korps/sport/idrett etter skolen, ikke ulikt amerkansk modell. Man har oppdelt året i trimester, tre perioder hvor målet i et trimester i hovedsak er å dekke like mye som en offentlig skole dekker på et semester. I tillegg tilbys det sommerskole hvor man har mulighet for en mer praktisk fordypning i enkeltfag, gjerne med en kreativ tvist, ev. ekstraundervisning i enkelte fag. Lærerne vil derfor kunne jobbe om sommeren om ønskelig, så vil man fordele noen vikarer når det er behov for det ved læreres ferier i løpet av året. Man vil ta bedriftsmåten til å løse praktiske utfordringer.
  7. Rektor har en sterk stilling, med stor frihet i personalspørsmål. Fagledere skal ta vare på de faglige spørsmål i anledning personalet. Lærerne vil møte ekstra sterke krav i hverdagen, men vil samtidig få mye autonomi. Være fri til å sette opp en fagplan i henhold til anerkjent pensum.
  8. Skolen har, iallfall på videregående nivå nær kontakt med høyskoler og universitet. Tilbyr gjerne universitetskurs til elevene, med mulighet for å ta dem på universitetet/BI/høyskole.
  9. Den er godkjent i et system der det er vanskelig å komme gjennom hvis man ikke har et godt utarbeidet læringsopplegg. Et system tømt for politisk ambisjon, men med god faglig innsikt.

Dette er selvfølgelig bare en skisse av min drømmeskole, og ikke sånn den faktisk vil se ut. Men som man ser, det er ikke gitt at min drømmeskole vil komme til liv under den gjeldende privatskoleloven, men en skole som oppfyller disse kravene er ikke dum og burde kanskje ikke være forbudt.

8 Replies to “Min drømmeskole – om privatskoler i Norge”

  1. Nå er det jo slik at skolene har driftsutvalg OG miljøutvalg der det blant annet sitter diverse politikere. Hva synes du om det?

  2. Det er sikkert fint for den offentlige skolen, bortsett fra at politikerne vanligvis ikke er kvalifiserte til å uttale seg om det meste de driver med, men jeg synes generelt at rektor må få mer autonomi.

    I skolen MIN skal det ikke sitte noen politikere som ikke er kvalifiserte iallfall. Heller ha et uavhengig styre.

    Jeg har ingen prinsipielle problemer med den offentlige skolen, og jeg er enig med SV at skoler ikke kan organiseres som bedrifter. Det vil ikke fungere godt nok, se på Bauer f.eks. Men når man snakker om stiftelser i den private sfære tror jeg man kan gjøre mye.

  3. Men jeg synes jeg blir veldig mye mindre klokere av dette når du ikke sier noen ting om *hvorfor* dette er din drømmeskole? Er det poeng i seg selv at den skal være privatfinansiert?

    Det må jo være fordi du mener at dette ville gi en bedre skole, men ser ikke at du argumenterer for hvorfor? Og hvordan blir dette når det ikke redegjøres for hvor utbredt man ser for seg at privatskolene er? Og problesmstillingen A- og B-skoler?

    Det var kanskje urettferdig mange spørsmål. Men når vi snakket om dette så forventet jeg meg liksom mer et manifest om hvorfor enn akkurat hvordan 🙂

  4. Okei, la meg først si at jeg er veeeeldig mot makspris på barnehage, men utover det vil jeg si at privatskolefinansiering kan gjøres helt likt barnehagefinansiering og annen stykkprisfinansiering som allerede eksisterer for friskoler i dag, med ett unntak. Det er ikke nødvendig med en makspris for foreldrebetaling. Finansieringen kan løses individuelt etter hva som er mulig i hvert tilfelle, uansett hvor mye det enn måtte koste. Dagens ordning setter en makspris, og så dekker staten 85%, hva om staten dekket 50% av kostnaden av en offentlig elev, og så dekket foreldrene resten uansett hvor mye det skulle være i hvert tilfelle.

    Hvorfor er veldig enkelt, den offentlige skolen er fantastisk for de fleste, men man burde ha mulighet til å i større grad kunne spesialisere i en tidlig alder. Jeg sier ikke at dette er riktig for alle, men muligheten bør kunne være der. Man bør kunne velge friere å tilby vanskeligere pensum om det er ønskelig. Man bør kunne velge å ta videregående-fag på ungdomsskolen, ta universitetsfag på videregående, og ikke minst få oppbacking av et alternativt læringsmiljø, om man skulle ønske det.

    Den offentlige skolen er og må være grunnsteinen i norsk utdanning, men det betyr ikke at man skal kvele alle former for privat skole. Jeg er helt enig med SV at å tjene penger på skole er feil, men det er enkelt å fikse ved å si at alle private skoler skal være stiftelser, ikke bedrifter. Man må ikke undervurdere ildsjelers evne til å få til bra opplegg, bare se på BI.

    A- og B-skoler er selvsagt en problemstilling, men det er bare et problem sålenge man tillater skoler å bli B-skoler. Fordelen med å tillate private skoler er at man kan få mer tid og penger til den offentlige skolen, mens man samtidig overlater ansvaret for læring i private skoler til de private skolene. Selvfølgelig kan man ha et krediteringssystem som man har i dag på universitetsnivå, men det må gå på minimumskrav, ikke makskrav. Målet må være at privatskoleelever skal være vesentlig billigere for staten enn offentlige, hvis ikke er det jo ikke noe poeng, da får man ikke noe igjen for å tillate det.

    Jeg er forresten helt sykt mot klassedeling etter evne, bare sånn at det er sagt. Jeg tror jo også at bedrifter vil kunne nyte godt av å betale skoleplasser for enkeltelever gjennom stipendordninger.

  5. Men er det helt umulig å la folk få spesialisere seg innenfor et system av offentlig skole?

    Kanskje ikke prinsipielt eller teoretisk, men du er kanskje pessimistisk med tanke på byråkratiets evne til å takle slike utfordringer?

  6. Jeg tror at det går, se f.eks. på danseelevene på ungdomsskolenivå på Ruseløkka eller diverse idrettslinjer rundt omkring. Men jeg er ikke så sikker på om de bør. Litt av grunnen er selvfølgelig den evige pessimismen man får av å studere politikere og byråkrater på individnivå i mastergraden sin, men det handler også om at det kanskje ikke er deres oppgave.

    Det offentliges oppgave må være å bygge den offentlige allmenne sosialdemokratiske skolen til det beste den kan være, så kan man heller la spesialiseringer og diverse andre rare løsninger være i det private. Kanskje man tilogmed kan teste ut løsninger i det private som kan overføres til det offentlige, istedet for å drive å eksperimentere med løsninger i enkeltkommuner uten noen insentiver for å lykkes.

    Jeg tror iallfall det kan gjøre susen 🙂

  7. Men med byråkratiet så følger også problemer andre steder. Men det å hindre A- og B-skoler handler om mer enn penger. Jeg ser at du skriver:

    “Den vil også i samarbeid med næringslivet tilby stipender til lavinntektsbarn med potensiale.”

    Men det å søke om stipender, å vite at stipender i det hele tatt finnes, det krever en viss kompetanse og initativ hos foreldrene. Hva med de ungene som hadde hatt godt av spesialisering, men der foreldrene enten ikke har den nødvendige kunnskap eller iniativ til å oppsøke de private løsningene på vegne av ungene sine?

    Når dette er sagt, så må jeg si at jeg er veldig glad for det jeg lærte av å gå på offentlig skole, og at jeg gikk på offentlig skole, men jeg synes det er helt flaut hvor lite pensum jeg lærte, og hvor lite pensum i det hele tatt er.

    Så det er vel heller ideen om den offentlige skolen jeg forsvarer her, heller en status quo.

  8. Nå var det med stipender egentlig en referanse til den internasjonale skolen i Stavanger hvor endel arbeidsgivere betaler skolepenger for sine ansattes barn, og er med på å dekke noe av byrden for stipendelever.

    Problemet er at det er foreldre som ikke bryr seg og foreldre som ikke har tid eller kunnskap til å hjelpe barna med skolen. Disse skal ikke glemmes, disse skal få minst like bra oppfølging som i dag, forhåpentligvis mye bedre, uansett om barna er flinke eller mindre flinke i enkeltfag.

    Jeg er også veldig glad for det jeg lærte i den offentlige skolen, men innser at jeg kunne nok lært mye mer om jeg tidlig hadde blitt satt et trinn opp i enkelte fag og hadde hatt et mer fleksibelt system. Det er bare ikke nødvendigvis staten som skal gi den fleksibiliteten, siden de ikke nødvendigvis har ressursene til det på den enkelte skole. Mens på en eliteskole vil man kunne få flere i samme situasjon og få stordriftsfordeler på flinke elever.

    Jeg liker også ideen om en mer fleksibel offentlig skole, men tror ikke det er den mest effektive måten å gjøre ting på.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.