Lyskespark på kultureliten

forsvar-for-rationalitetenaspx2Det er virkelig en glede å lese noe som er genuint annerledes, spesielt innenfor en sjanger som religionsdebatt, og det er nettopp en slik bok Kai Sørlander har skrevet. I ”Forsvar for Rationaliteten” tar han til orde for en styrkelse av det rationelle standpunkt i den offentlige debatt generellt, med utgangspunkt i diskusjonen om betydningen av religion for en sivilisasjons utvikling. Det rationelle som Sørlander her fremmer er den enkle tanken om at ting må være enten eller, og ikke både og.  Selv om dette i utgangspunktet høres naturlig ut er det likevel utfordrende for en offentlig debatt som velter seg i tvetydigheter og mellomliggende standpunkter.
Sørlander tar i bruk grunnleggende filosofiske betraktninger for å granske religioner i historisk perspektiv. Det er hovedsakelig en sammenligning mellom kristendommen og islam, selv om enkelte andre religioner som hinduismen og buddismen også er nevnt. Selv om dette i utgangspunktet høres uskyldig ut, vil det for mange lesere være en genuint ny opplevelse å lese noe som ikke er skrevet med et bevisst eller ubevisst marxistisk historiesyn. Sørlander konkluderer innledningsvis med at både kristendommen og islam har hatt en avgjørende innflytelse på den sivilisatoriske utviklingen i henholdvis  den vestlige og den muslimske verden. Videre tar boken opp forskjellene mellom kristendommen og islam. Islam har til felles med jødedommen at de begge er lovgivende religioner, lovene som de troende skal følge er nedskrevet i den hellige boken selv, for jødedommen gjelder imidlertid disse lovene kun for etterkommerne etter Israels 12 stammer, mens Islams lover er universielle.  Kristendommen har ingen slike lover. Forskjellene mellom kristendommen og islam blir sterkt fremhevet hvis vi tar hensyn til livsløpet og forskynnelsen til henholdvis Jesus og Muhammed. Jesus var en snekker som aldri søkte politisk makt, selv ikke da hans liv stod i fare. Muhammed var etter sin åpenbaring en særdeles vellykket hærfører og øverste politiske leder.  Jesus hadde et så lite konstruktivt forhold til saker som beskattning at hans lære aldri kan eller vil bli grunnlag for noen fornuftig finansiell politikk, Muhammed derimot foreskrev med klar tale både hva loven skulle være og den utmålte straffen ved overtredelse. Forskjellen blir desto sterkere ved at Bibelen er en kompositt av det gamle testamente og nye tekster som ikke er skrevet av Jesus selv, men av forskjellige personer som stod ham nær.  Koranens ord derimot kommer direkte fra Allah, sitert ord for ord til Muhammed. Åpninger for tolkninger eller diskusjon om grunnleggende spørsmål er derfor nærmest ikke eksisterende innenfor islam, siden enhver nytolkning av Guds bok vil være enbetydende med blasfemi.  På disse svært forskjellige grunnlagene utspiller så den sivilisatoriske utviklingen seg, med sterkt ulikt resultat. Mens rebeller innenfor den vestlige sivilisasjon kan bruke Jesus som inspirasjonskilde så gjelder det motsatte innenfor den islamske verden. Jesus aversjon mot politisk makt gjør at enhver reformasjon av kristendommen som søker etter en mer sann kristendom ender opp med et stadig sterkere skille mellom kirke og stat, noe som i århundrenes løp har skapt rom for både den vitenskapelige revolusjon og det sekulære demokratiet. Innenfor islam gjelder den motsatte logikken, da Muhammed selv var den totalt dominerende politiske skikkelsen vil enhver fornyelse av islam som søker mot religionens sanne røtter konvergere mot en stadig sterkere union mellom den politiske og religiøse makt. Sørlander konkluderer at det ingenting som tilsier at islamske land ikke kan ha fungerende demokratier, men at utviklingen i den rettningen vil være svært mye mer problematisk enn i vesten.
”Forsvar for Rationaliteten” er til tider en noe tørr bok da tilpasset filosofi sjelden egner seg for saftige og lettleste bøker fordi stoffet til tider må bearbeides mentalt. Boken er imidlertid sterkt opplysende da stoff som ikke er tilgjengelig for offentlig debatt blir grundig belyst.  De filosofisk begrunnede konklusjonene om mulighetene for modernisering av islam er ikke noe annet enn regelrette lyskespark med strak vrist på politisk korrekte akademikere, politikere og den herskende kultureliten.

Kai Sørlander – “Forsvar for rationaliteten”

Informations Forlag

ISBN: 978-87-7514-198-0

One Reply to “Lyskespark på kultureliten”

  1. Meget god bok av Sørlander. Boken er ytterst saklig og argumenterende. Men i innhold er jeg enig i at den er et lyskespark til dominerende holdninger hos politikere og kulturelite om at “dialog” løser alle utfordringer knyttet til møtet mellom Islamske kulturer hvor loven er gudegitt gjennom Koranen m.m., og vestlige demokratier hvor religionen er skilt fra politikken og loven oppfattes som menneskeskapte resultater av politiske prosesser. Desverre er det grunn til å dele Sørlanders skepsis og pessimisme. Islams innflytelse på europa legger press på sentrale verdier som ytringsfrihet, kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter etc. I økende grad blir gudegitte forordringer fra Koranen, Hadithene etc. et utgangspunkt for til dels voldelige og trusselpregede utfall mot rettigheter og praksiser som vi i våre demokratier har trodd var selvfølger. Når “dialogen” fører til ettergivenhet i forhold til krav om “respekt” etc. som gjør at religionskritikk eller krav om like rettigheter uavhengig av kjønn, seksuell legning blir farlig å utøve, er vi på vei til å miste verdifulle definerende trekk ved våre vestlige demokratier.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.