Nina Karin Monsen vs David Irving

På twitter tidligere i kveld sa jeg at jeg synes det er verre at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen enn at David Irving fikk hotell og flybillett av TV2. Det var selvfølgelig ikke fordi jeg mener at de nødvendigvis står for det samme, men de bruker mye av den samme retorikken om seg selv, Irving hakket sterkere i sin ordbruk enn Monsen.

Jeg mener, og hele tiden ment, at Monsen ikke fortjener Fritt Ord-prisen for å si noe som halve Stortinget, hele statskirken og en stor andel av befolkningen mener. Det er hverken kontroversielt nok eller av stor nok viktighet for det frie ord til å kvalifisere til prisen. Det at hun i tillegg ønsker å påføre undertrykking og diskriminering mot en spesifikk gruppe mennesker er selvfølgelig ikke akkurat noe som trekker i hennes favør. Hun mener også at hun blir herset med for sine meninger, noe som hun sikkert opplever det som. Sånn opplevde også mobberne på barneskolen min det da noen tok igjen.

Irving, holocaustfornekter og “historiker”, blir møtt med stor protest hvor han enn går. Han skulle talt på Litteraturfestivalen i Lillehammer om sannhet, men det ble avlyst etter store protester. Noe som sannsynligvis var bra for de andre debattantene og deltakerne på festivalen. TV2 valgte å betale fly og hotell for Irving i Oslo, selv om det nå viser seg at han reiser samme dag som han kom. Jeg mener at om TV2 vil intervjue ham, noe som var et helt greit intervju om ham og folks syn på hans verk, så kjør på. Det bryr meg ikke fordi alle vet at han ikke taler sant, iallfall nok til at politiet så det som usikkert for ham å bli i landet.

Forskjellen er altså at Monsen blir hedret, mens Irving blir slaktet. Monsen har meninger som hun deler med store deler av folket, mens Irving står alene og alle vet det. Monsen blir av fritt ord beskrevet som modig, jeg har ikke sett noen så langt kalle Irving modig.

Her er noen linker til nyheter om begge:

Irving har forlatt landet – VG Nett.

Holocaustsenteret trakk seg fra TV2-debatt – VG Nett.

Stakkarslige David Irving – Innvandring, Rasisme og Flerkultur – VG Nett Debatt.

David Irving til VG Nett: – Prøv å motbevis meg – VG Nett.

Irving på vei hjem til London nå – nyheter – Dagbladet.no.

TV 2 betaler Irvings norgesreise – nyheter – Dagbladet.no.

Nina Karin Monsens bok blir bestselger – kultur – Dagbladet.no.

Prisbelønnet usaklighet – kultur – Dagbladet.no.

Statsråder skremt over Fritt Ord-vinners homo-uttalelser – VG Nett.

Nina Karin Monsen får Fritt Ords Pris – VG Nett.

Kronikker av Nina Karin Monsen : Bevarekteskapet.

Nina Karin Monsen – Wikipedia.

David Irving – Wikipedia.

Kjør debatt 🙂

12 Replies to “Nina Karin Monsen vs David Irving”

  1. Monsen fortjente prisen i aller høyest grad sett fra ungenes side – og selvsagt skulle Irving fått tale hvor som helst. Norsk venstredside og deler av den borgelige pressen – særlig Aftenposten som på trettitallet – har jo i flere år nå sådd antisemittisme her til lands. I den sammenhengen fremstår jo Irving som spurv i tranedans.

    Høres i morgen.

  2. Jeg er enig i at den jødiske befolkningen har måttet tåle antisemittisme tidlig og midten av forrige århundre, men at den skulle være større i dag enn før, og at det skulle skyldes en eller annen form for konspirasjon mellom venstresiden og pressen, både sosialistisk og borgerlig, virker usannsynlig.

    At man i dag, grunnet i 68ernes tette forhold til de palestinske bevegelsene, skal være mer kritisk til isreals politikk enn resten av europa, kan jeg godt se. Men, etthvert folk i krig, uansett skyld eller uskyld, må tåle å bli sett på med kritisk blikk uten at man er antisemittisk.

    Irving er en absolutt ikke mer enn en spurv, og man kan stole på ham, eller man kan stole på resten av det historiske fagmiljøet. Jeg antar om Irving har rett vil historiebøkene til sist korrigeres, men fremdeles er det så åpne sår hos deler av befolkningen at den debatten blir vanskelig. Jeg ville personlig bare ikke intervjuet ham, ikke fordi jeg vil tie ham i hjel, men fordi han er ikke interessant fra et presseperspektiv. Jeg ville heller ikke intervjuet Hege Storhaug om noe som helst annet enn hvorfor hun har laget en tulleorganisasjon som jobber mot allerede utsatte grupper i samfunnet.

    Monsen er, til forskjell fra Irving, direkte kjip. Man burde ikke få fritt ord-prisen for å mobbe. Spør hvilket som helst mobbeoffer. Når du sier at hun fortjener prisen sett fra ungenes side antar jeg at du mener de “farløse” ungene som blir unfanget gjennom sæddonasjon til lesbiske par.

    Det er ingen tegn til at en far er biologisk viktig for oppvekst. Faktisk, i mange arter dreper faren barnet hvis det ikke oppfyller farens krav. Dette finner man selv hos menneskene. Vold fra mor er mye sjeldnere enn vold fra far. Vold fra medmor kjenner jeg ikke statistikken på, så det får vi vente og se på.

    Noen argumenterer at det er slemt mot barna å la dem vokse opp med lesbiske eller homofile foreldrepar fordi det vil føre til mobbing i skolegården. De som sier det er stort sett de som påfører sine barn holdninger som mangel på aksept. Når sånne som Monsen blir belønnet for sin mobbekampanje er det klart at mobbing i skolegården vil styrkes.

    Elsk din neste og be thine brother’s keeper (usikker på norsk og gidder ikke sjekke), lærer man fra bibelen, men hvorfor er det da alltid de kristne som går så hardt ut mot de som har det vanskelig fra før?

    Jeg liker Ayn Rand’s tolkning av religion, de som trenger religion er svake. Hun har selvfølgelig helt rett, de klarer ikke takle livets realiteter uten en høyere makt som har en større plan. Da virker det ikke så vondt med alt det kjipe som skjer i verden.

  3. Jon, jeg er så enig med deg. Da Nina Karin Monsen fikk prisen sa enkelte at det at så mange protesterte var et tegn på at det var riktig å gi henne den. Hæ? For noe tull! Med mobber i skolegården-sammenligningen blir det slik: En elev som allerede har det vanskelig blir mobbet av en annen elev til han nesten tar livet av seg. Rektor kaller da mobber inn og sier hun skal få en pris for å være så modig som sparker den dom ligger nede. Og det at foreldrene reagerer blir sett på som en bekreftelse på at det var riktig å gi prisen!

    Og det er også 100% sikkert at hvis noen skulle bli mobbet for å ha foreldre av samme kjønn, er det pga holdninger som Nina Karin Monsen har!
    Man må huske at barn spør om ting hele tiden, det meste er nytt for dem. Hvis de får høre at Lise har to mammaer i stedet for mamma og pappa, sagt på en naturlig måte, er det det som blir svaret. Å ja, er det sånn der? Fortsette å leke, spørre om noe annet. Men det er jo også mulig å gi barna fordommer, og det er her Nina Karin Monsen kommer inn, hennes livsoppgave, som hun får pris for.

    Ja, hvis det mennesket kan få en pris, finnes det ingen grunn i til at Irving ikke kan komme til Norge på dagstur og få prate i ti minutter.

  4. Vil anbefale denne artikkelen av Knut olav Åmås:
    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3093210.ece
    Synes Åmås viser på en god måte hvorfor vi trenger at debattanter som Irving og Monsen.
    Debatt om hvorvidt det er riktig å gi Monsen en pris og Iriving en flyreise for at de skal få ytret seg synes jeg blir en avsporing. At disse får taletid er positivt for samfunnet. Farlige synspunkter og dårlige argumenter står seg svært dårlig mot offentlig debatt, men dersom de ties ihjel og gjemmes vekk fra offentligheten vil de ha mye større mulighet til å påvirke (paradoksalt nok)

  5. Jon: Enig.

    Carl Christian: Det er stor forskjell på ytringsfrihet som rettighet og ytringsfrihetspris som hedersbevisning for god bruk av ytringsfrihet. At både Monsen og Irving har rettslig beskyttelse for sin frihet til å si det de sier er, og bør være, opplagt. At de begge får relle talemuligheter også, dvs slipper til i mediene, er også positivt for samfunnet, bl.a. av den grunn du skisserer.

    Spørsmålet er vel imidlertid om den type debattform Monsen bruker sin ytringsfrihet i – der bl.a. individers menneskeverd (“ære”) relativiseres ut fra deres seksuelle legning (homser/lesber) eller skjebne/yrkesvalg (prostituerte), bør hedres med en den mest prestisjefylte pris – gitt for “å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord” som det heter i Fritt Ords formålsbestemmelse. Selv om meningene hennes er viktige, uansett hvor uenige man måtte være i dem, helliger vel ikke de ethvert formidlingsmiddel?

    Skal hun ha frihet til å debattere som hun gjør? Selvsagt. Skal hun hedres for det? Etter mitt syn: absolutt ikke.

  6. Jon, du skriver mye bra, men det er litt skuffende at du kan være banal nok til å si deg enig med Ayn Rands syn på det religiøse mennesket. Selv er jeg agnostiker, men er av den oppfatning at det ofte kreves mye mer mot å være religiøs i et svært sekulært Norge enn å dele mitt (eller ateisters) standpunkt. De fleste ikke-religiøse er det jo på ingen måte fordi de er modige mennesker, men fordi de er for overflatiske til å fundere over livets mysterier…

    Videre synes jeg du gjør en svak sammenligning mellom Irving og Monsen i dette innlegget. Der er en fundamental forskjell på disse to: Irving har på forhånd bestemt seg for at Hitler er den moderne tids store statsmann, og alt han gjør av “forskning” har i øyemed å bygge opp under dette. Monsen er solid plantet i konservatismen, ja, men har til gjengjeld barns rettigheter i øyemed. Selv om jeg er totalt uenig med Monsen erkjenner jeg at hun har bragt mange legitime poenger på banen. At hun bruker en krass, tidvis stygg, retorikk må man tåle – særlig når man ser de enda krassere svarene fra hennes meningsmotstandere…

  7. Tusen takk for fine kommentarer. Jeg er glad for å se at Kristin og Anine er med på poenget mitt. Ytringsfriheten er og må være viktigst, men det betyr ikke at vi skal opphøye enhver kjiping til martyr eller gi dem en pris.

    Jeg prøvde å vise at om Irving får en halvtime på tv2, så er det ikke i nærheten av så galt som å hedre Monsen med en pris som tidligere har gått til borgerrettighetsforkjempere.

    Ang. Ayn Rand, så er hele objektivismen en stor selvmotsigelse. Mitt poeng er at, ja det kan være modig å gå mot mengden, men at det er modigere å akseptere at det er ikke noe etterpå, at man må være god i dette livet fordi det er eneste sjansen.

  8. Hei, “beate”, hyggelig å se at du spammer bloggkommentarfelt med den latterlige prisutlovingen din. Dette er tross alt folk som ikke har tenkt å godta noen beviser som det de er, altså hverken har de monopolpengene sine eller har til hensikt å noensinne utbetale noe.

    Vennligst hold nazisympatiene dine for deg selv.

    Når det gjelder Irving, så ser jeg på TV2s intervju som ren sosialpornografi, utelukkende gjort for å øke seertall. Irving har da alldeles ikke noe interressant å komme med og nei, Bjørn Jenssen, han er ikke historiker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.