Studiestøtten er høy nok!

Arbeiderpartiet er i gang med sin kampanje “Hva er viktig for deg?” og tydeligvis er det viktig for mange at studenter får mer støtte og får høyere inntjeningsgrense for fortsatt å få beholde studiestøtten, altså studielån og -stipend.

Dette er bare vås. Først og fremst vil jeg si at jeg ser poenget til de som mener at studiestøtten og inntjeningsgrensen i større grad burde vært indeksregulert, men samtidig har mat og klær blitt billigere de siste årene. Skal man indeksregulere så må man indeksere på det som er faktiske utgifter for studenter. Så vil jeg si at hvis du tjener mer enn 120 000 i året, altså 50 prosent mer enn de samlede studielån og -stipendsutbetalinger, så trenger du ikke studiestøtte. Da kan du fint studere uten offentlig støtte.

Det flest klager på, spesielt i de urbane studiestrøk, er boligutgifter. Man klarer ikke finne noe som er billig nok. Alikevel er det mange ledige studentboliger i mange byer, og man kan ofte leie leiligheter sammen for godt innenfor den andelen av studiestøtten man har til bolig.

Man kan ikke alltid gå på byen og drikke champis, eller bo i en 60kvm leilighet når man tar en bachelor, men det trenger man heller ikke. Det finnes gode studenttilbud og studentrabatter nettopp fordi man ikke har spesielt god råd som student.

Det eneste jeg kan strekke meg til av økning, er å strekke utbetalingene til juni, istedet for å ha siste betalingen i mai. Det er mange studier som ikke er ferdig før godt inni juni, og hvis man studerer til 15. juni, så er det vanskelig å ha sommerjobb med lønnsutbetaling den samme datoen. dvs. istedet for 80 000, som det var for noen år siden, en ekstra månedsutbetaling på 6000 som gir 86 000, da er man i boks.

Selv om utdannelsen på mange skoler er gratis, kan det ikke være sånn at det er helt konsekvensfritt å velge å studere fremfor å jobbe. Da forsvinner insentivet til ikke å studere, som blir helt feil.

Noen andre om studiestøtte:

It’s All About Ingrid: Hva er viktig for meg?.

Studentene trenger 11 måneders studiestøtte | Grønn i Bergen: Sondre Båtstrand.

Vil ha 11 måneders studiestøtte – Universitas.

Stadig nærmere 11 måneders studiestøtte – NSU.

Forside – Lånekassen.

VG Nett| Dine Penger : Dette må du vite om studielån.

Studielån – Nettavisen økonomi.

Raser over forslaget til studiestøtte – VG Nett

Author: Jon

7 thoughts on “Studiestøtten er høy nok!

  1. Noen få spørsmål: Burde bachelor og masterstudenter få like mye i støtte? Bør vi skrinlegge tankegangen om fulltidsstudenter? Bør studenter leve under fattigdomsgrensen?

  2. Hei Erik

    Jeg skal prøve å svare på spørsmålene dine så godt jeg kan.

    Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle bacherlor- og masterstudenter i studiestøtteordninger, ut over skolepenger på forhåndsgodkjente læreinstitusjoner selvsagt.

    Jeg skrev det opprinnelige innlegget med fulltidsstudenten i tankene. Det er ingen grunn til at man ikke kan studere fulltid under dagens regime. Hvis man ikke ønsker å studere fulltid, men ønsker å jobbe slik at man tjener mer enn 120 000 i året, så trenger man ikke lån og stipend.

    Ja, hvis en definerer det som fattigdomsgrense. FN definerer fattigdom som

    “Poverty: a human condition characterized by the sustained or chronic deprivation of the resources, capabilities, choices, security and power necessary for the enjoyment of an adequate standard of living and other civil, cultural, economic, political and social rights.”

    Det høres vel ikke akkurat ut som studentlivet i norge. Verdensbanken definerer moderat fattigdom som USD 2 pr dag, og selv kjøpekraftskontrollert skulle norske studenters 80K/365=219 kroner dagen holde lenge. Spesielt med studentboliger, studentkafeer og studentrabatter.

    Som nevnt i innlegget, det skal ikke være konsekvensfritt å studere, da vil insentivene bli for skjeve i retning høyere utdannelse. Vi trenger noen som ikke går på høyskole også.

  3. Hei Jon,

    Jeg er enig med deg i at dagens inntjeningsgrense er høy nok. De fleste vil kunne leve ok på rundt 170k netto i året. Av rettferdighetshensyn, og enkelhet, vil jeg dog stille meg bak ønsket om indeksregulering av studiestøtten. Dette er ryddigst, og man slipper å gjøre en stadig vurdering fra politisk hold om hva som vil være riktig støttenivå. Jeg tror egentlig ikke du har lyst at en indeksering skal gjøres basert på studentenes “faktiske utgifter” av to grunner. For det første er vel hovedutgiften øl og annen alkohol 😉 og mer seriøst, for det andre, er prisene i boligmarkedet ustabile og ulike fra by til by. Det vil innebære store effektivitetstap å prøve en diskresjonær studiestøtte basert på endringer i disse (og andre) priser.

    Å trekke inn FNs mål for absolutt fattigdom er ikke særlig fruktbart i en slik diskusjon. Her må en heller bruke et relativt fattigdomsbegrep, som vil være langt mer opplysende om studenters stand i forhold til befolkningen generelt.

    Jeg er også uenig i at det trengs insentiver til _ikke_ å studere. Fremtidens samfunn er et kunnskapssamfunn der høy utdanning vil være viktigere enn før. Det er all grunn til å hevde at jo lavere økonomisk terskel for å bli student, jo bedre. Straks det blir et økonomisk tap å være student, vil mange som ellers ville valgt høyere utdanning droppe det. Det skjer allerede i dag – la det ikke bli verre!

    Gøy med blogg, forresten.

    Hilsen en dels opponent

    PS. Prisen på matvarer har steget med knapt 6% siste året, og 88 000, ikke 86 000, må være riktig årlig støtte dersom juni skal inkluderes (noe jeg synes er fornuftig).

  4. Hei, dels opponent 🙂

    Takk for fin kommentar. Jeg ser helt klart poenget med indeksregulering, og det er vanskelig å velge indekser litt vilkårlig. FN var en litt dårlig spøk rettet mot min ofte krisemaksimerende venn Erik som mener studenter har det litt for vondt, men det er forsåvidt riktig at det har lite i en sånn debatt å gjøre.

    Men så til debatten, det trengs ikke bare klare, men også sterke insentiver til ikke å studere. Det betyr ikke at man skal forsøke å få folk til å ikke studere, men at man ikke skal gjøre det konsekvensfritt å velge bort en karriere hvor man er komparativt bedre.

    Det trengs i dag flere håndtverkere enn vi kan tilby selv, derfor har vi flere øst- og sentraleuropeiske snekkere, malere og murere som kommer hit og jobber. Det er veldig bra. Men hvor ineffektivt blirr samfunnet om folk som hadde vært en fantastisk snekker blir erstattet av en polakk som ville vært en fantastisk samfunnsviter. Det er ineffektivt det.

    Noen må studere, men noen må la være. Man får ikke en fornuftig fordeling med altfor sterke insentiver på den ene siden.

    PS. Når juni skal inkluderes, så trenger man ikke øke den første utbetalingen på 16 000, bare legge til 6000 i juni, altså 86 000.

  5. disse 86 000 som du snakker om deles ut i ca 6500 i mnd, pluss en høyere sum ved semesterstart, dette for å dekke skolebøker og annet nødvendig matriell som er nødvendig for læring. flere skoler tvinger studentene (uten at det er noe negativt) til å bruke pc under studietiden, dette kan du også sette inn ved semesterstart og fordele det utover, poenget her er at studenter ikke har de forutsetningene ved studiestart som trengs for å leve ok på 6500 i mnd. bor du i oslo er du heldig hvis du får boplass under 3000 nesten uavhengig av hvordan du bor, derfor må du regne 3000 til bo. sleng på et veldig moderat mobil og it abonemmant så er det 500kr. der i tillegg. god helse er viktig, ordentlig mat er dyrt, 100kr i matbudsjett dagen fungerer greit nok, som student, hvis du er økonomisk av deg. dette var 6500kr, på en mnd. videre kan du slenge på andre utgifter som kollektivtransport, klær og div. toalettsaker, legemiddler, møbler som er nødvendig kjøkkenutstyr osv.
    hvis du setter dette regnestykket sammen, kommer du fram til at 6500 i mnd. ikke fungerer å leve på ved studier. vi forutsetter nå at denne personen trenger rundt 8000 kr i mnd, for å kunne fungere som en student. Ingen sosiale tillegg er tatt med her, derfor er det feil av jon og si at mesteparten går til øl. jeg jobber mye, og jeg tjener på en god mnd tjener 6000kr ekstra, da har jeg 12000kr i mnd, noe som fungerer helt fint. problemet kommer da dette går kraftig utover min studietid og muligheten til å jobbe med studiene for å yte det maskimalt(eller deromkring) som trengs for å få gode karakterer. det regnes 9 timer 5 dager i uka med intensive studier for og få A i alle fag. dette trenger ikke være målet for alle(inkludert meg selv) men det sier noe om situasjonen til studenter i oslo, som er det eneste jeg kan uttale meg om. Enig at ikke alle kan studere, men pr. dags dato trengs det ofte økonomisk støtte fra foreldre, for og prestere på skolen. derfor vil det bli og være en overvekt av godt bemidlede mennesker som har råd til å studere. dette vil opprettholde ett skille i samfunnet, som ikke er ønskelig i Norge idag.

  6. Hei Christoffer

    Takk for fin kommentar. Først vil jeg si at det er et mindretall av studier, iallfall på de institusjoner jeg har gått, UiO og BI, hvor 45 timer i uken er nok til A i alle fag. Jeg tror vi er enige om at det derfor er viktig at fulltidsstudenter klarer seg med de midlene som er tilgjengelige fra lånekassen spedd på med sommerjobbinntekt selvfølgelig.

    Men hvis vi ser på Oslo, byen som man ofte regner som den dyreste å være student i, så kan vi sette opp følgende regnestykke:

    Mat, 30 dager à 100kr 3000
    Studenthybel, 2500
    Div. 1000

    Jeg synes 100 kroner pr. dag virker mye, men frukt og grønt er dyrt og variasjon er bra, så den får du. Studenthybler er tilgjengelige. SiO har tilogmed slitt med å få leid ut de billigste hyblene. Har selv bodd på kringsjå i fire år, så jeg kjenner forholdene. Da har du 1000 kroner igjen til Øl, legemidler og annet morsomt. Da har du også 10000 ved semesterstart til diverse bøker og utstyr man måtte trenge. Det er ikke et luksusliv å være student, men det skal det heller ikke være.

    Det er viktig at man ikke gjør studenttilværelsen så enkel at ingen synes det blir for hardt å studere. At ingen velger å jobbe i butikk, bli selgere eller andre yrker uten høyere utdannelse, for ikke å snakke om håndverkere.

    Skillet du snakker om er det sosiale skillet mellom de som kan bo i leilighet på majorstua fremfor hybel på Sogn mens de studerer, ikke mellom de som kan studere og de som ikke kan.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.