Hvordan motivere asylsøkere

Jeg skal ikke begynne på hele debatten om hvem som skal få asyl i Norge og hvem som ikke skal. Det er to grunner til det. For det første er jeg for fri innvandring, så enhver innskrenking av det skal begrunnes godt i mine øyne. For det andre er det et utdebattert tema, og dermed ikke interessant lenger. Det som derimot er interessant, er hvordan man kan få den gjeldende asylpolitikk til å bli mer effektiv.

Mitt forslag er som følger: Behold systemet som i dag, prosessen man må gjennom er helt lik. Tilbud og krav som stilles forblir uendret, med ett unntak. Alle får midlertidig arbeidstillatelse. Frem til saken din er ferdigbehandlet, uavhengig om du får bli eller ikke, skal du få jobbe. Har du lyst på, og klarer å skaffe deg lønnet arbeid, så er ingenting bedre. Man kan tilby språkkurs, kulturkurs og mere til, hva vet vel jeg, men jobbe skal de få lov til om de ønsker det.

Asylsøkere blir ofte beskrevet som ressurssvake mennesker. FrP klager på at vi får de dårlige asylsøkerne, at de gode drar til USA og Storbritania, men de glemmer en ting. Disse menneskene har tross alt ofte reist veldig langt og holdt ut mye mer enn vi noengang vil oppleve. Det krever en sterk personlighet og personlige ressurser man ikke ofte ser i mennesker.

Hvis denne ordningen gjennomføres vil man få en bedre utviklet integreringsprosess og bygdenorge vil få sårt trengende arbeidskrat 🙂

10 Replies to “Hvordan motivere asylsøkere”

  1. Bra du tar opp dette Jon. Jeg tror også midlertidig arbeidstilatelse er et helt avgjørende tiltak om man skal få til en suksessfull asylpolitkk. Slik systemet er idag tar det gjerne flere år for asylsøkerene å få lov til å søke jobb. På mottakene er det lite å finne på (det er også altfor lite språkopplæring iforhold til etterspørsel)… da sier det seg selv at selv ressurssterk ungdom lett blir fristet til å prøve ut andre mindre ønsklige sysler i mellomtiden. Vi må ikke glemme at dette er mennesker som stort sett ønsker seg muligheter til å skape noe, ikke mennesker som med glede reiser fra hjem og familie…

  2. Helt enig, Jon. Selv om du er for fri innvandring, så tror jeg det er viktig å kunne forsvare en slik posisjon mot beskyldninger fra “den restriktive siden”. De vil argumentere med at dette gjør Norge enda mer attraktivt for asylsøkere, særlig når andre land i Europa låser inn sine asylsøkere: Risikoen forbundet med å komme til Norge senkes, i og med at “worst-case” scenarioet til “lykkejegere” blir bedre: i verste fall får jeg jobbe og kan tjene penger mens de behandler søknaden min.

    For å kontre denne, så gjelder i mine øyne tre hovedpunkter:
    1) Ikke gå med på premisset. Selv om de kanskje ikke har rett til asyl eller opphold på humanitært grunnlag, så er de ikke snyltere eller kriminelle osv. Dette er folk som kommer fra rimelig desperate situasjoner. Ida Børresen, direktør i UDI hadde en god kronikk om dette for en stund tilbake. Ligger her: http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=10169

    2) Karis argument. Situasjonen i dag er uholdbar. Å ikke la mennesker ha anledning til å bruke evnene sine eller gjøre noe meningsfult er håpløst. Kri

    3) Raskere saksbehandling. Selv om søknader som klassifiseres som “grunnløse” fortsatt må behandles individuelt (rettsikkerhet kan man ikke skusle bort), er det viktig at behandlingstiden er kort.

  3. Det er absolutt fornuftig å gi så mange asylsøkere som mulig mulighet til å kunne stå på egne ben og tidlig integreres i arbeidsmarkedet. Jeg tror økt sysselsetting blant asylsøkere som får innvilget oppholdstillatelse er en av de viktigste elementene for å kunne skape en vellykket integreringsprosess.

    Men å innvilge midlertidig arbeidstillatelse til alle som sitter på asylmottak og venter på å få sine søknader behandlet vil ikke nødvendigvis være vellykket i praksis. For meg virker argumentet om at integrering forbedres dersom UDI øser ut arbeidstillatelser litt naivt. Utfordringene er knyttet til to ting: Hvor skal disse asylsøkerne jobbe? Og hvordan kan UDI på en bedre måte følge opp de som har fått slike arbeidstillatelser?

    Jeg er selvsagt enig med dere om at majoriteten av asylsøkere er ressurssterke mennesker som ønsker å bidra. Mange har utdanning, kunnskap og livserfaring som kan bidra positivt i arbeidsmarkedet og for det norske samfunn generelt.

    Mange asylsøkere får faktisk midlertidig arbeidstillatelse fra UDI i dag. Disse tallene kan jeg ikke stå inne for personlig, men i følge Aftenposten fikk mer enn èn av tre asylsøkere innvilget dette i 2008; 3250 av 8524 asylsøkere som hadde kommet til Norge fra januar til september i fjor fikk midlertidig tillatelse til å jobbe her. ( http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2665292.ece )

    Men de fleste asylsøkerne på mottak snakker lite eller ikke noe norsk (selv om mange vil lære etter hvert), mange heller ikke engelsk. Få har formaliserte papirer på sin kompetanse, og dersom de har er disse papirene ofte svært lite verdt. Man får ikke et norsk personnummer og i tillegg er arbeidstillatelsene midlertidige og kan oppheves når som helst fra UDIs side dersom asylsøknaden blir avslått.

    Konsekvensen er at det for de aller fleste er urealistisk å få seg en jobb i Norge, i det minste før oppholdet i Norge har vart så lenge at man kan snakke norsk bra nok til å overbevise en arbeidsgiver om at man kan fungere i en jobb. Det er noen som lykkes med å få jobb, som lærer norsk og får brukt sin kompetanse og er fantasiske og optimistiske eksempler, jeg ønsker ikke å være alt for generaliserende her.

    Noen av de som får jobb blir ansatt utenfor den formelle økonomien blir utnyttet som svart arbeidskraft, i en del tilfeller av folk fra sine egne hjemland som er etablert i Norge. Noen som snakker samme språk, som hjelper en til å flytte ut av mottaket og som tilbyr deg jobb. En jobb der du i praksis ender opp som noe som likner slavearbeider i bilvaskerier, restauranter og butikker. Jeg kjenner til tilfeller der asylsøkere jobber for mindre enn hundre kroner dagen mot losji i en garasje de deler med tre andre .

    Et eksempel. Eksempelet trenger ikke å være representativt, for få hører historiene om disse menneskene og ingen vet hvor mange av asylsøkerne som har fått arbeidstillatelse som faktisk er i jobb (UDI aner ikke). Eksempelet er gullsmeden som nettopp hadde søkt om asyl i Norge. Gullsmeden snakket flytende engelsk og var forventingsfull da brevet med arbeidstillatelsen kom fra UDI, nå kunne han begynne sitt nye liv og lovlig bli en norsk arbeidstager. Han tok på seg sine fineste klær og besøkte alle smykkeforretningene han fant i Oslo med arbeidstillatelsen i hånden og sine håndlagde gullanheng i et skrin på let etter en lærlingplass, frivillig arbeid, et eller annet. I Norge lager ingen smykker, fortalte han, og ingen har lærlinger! Gullsmeden endte opp med å bli grovt utnyttet på et bilvaskeri hvor han jobbet syv dager i uken fra ni om morgenen til ni om kvelden for tusen kroner i uka. Han var redd for sjefen sin (“han er kriminell, han er farlig!”, sa han) og for at noen skulle oppdage ham. Han hadde arbeidstillatelse, ja, men han skjønte nok at arbeidsgiveren hans verken skattet eller samlet pensjonspoeng og gullsmeden ville ikke miste de eneste kontaktene han hadde i Norge med å avsløre hva som foregikk. Dessuten kunne han jo ikke få noen annen jobb, og han selv gjorde jo i det minste ikke noe galt, han hadde jo arbeidstillatelse, han, han hadde jo fått lov til å jobbe i Norge.

    Dersom UDI skal fortsette å øke antallet midlertidige arbeidstillatelser bør de også følge opp mottagerne. Mange får etter noen uker i Norge arbeidstillatelsen i hånden uten at noen oversetter betydningen ordentlig, uten at noen opplyser dem om skatteplikt, minstelønn og deres rettigheter som arbeidstagere, uten å fortelle om hvordan man skriver CV eller om hva finn.no er.

    Jeg tror ikke hovedutfordringen er å få UDI til å øke antallet midlertidige arbeidstillatelser til asylsøkere, det tror jeg egentlig de gjerne vil. De har tidligere blitt kritisert for ikke å la asylsøkere arbeide mens de venter på mottak og det ser pent ut å kunne dokumentere hvor mange asylsøkere som tilsynelatende er gitt muligheten til å jobbe uten at det koster dem noe særlig å gjøre det. I praksis derimot, tror jeg de færreste asylsøkere har mulighet til å jobbe mens de venter – med eller uten midlertidig arbeidstillatelse fra norske myndigheter. Da er økt oppfølging langt mer kritisk enn et økt antall verdiløse papirer.

  4. Jeg er ikke for åpne grenser, jeg mener at vi bør holde grunnløse søknader nede på et så lavt nivå som mulig – fordi folk med avslag som ikke reiser etter et avslag, utgjør et samfunnsproblem.

    Det som er korrekt, er at folk som ønsker, skal kunne få lov å ta lønnet arbeide. Hvis de får jobb, mener jeg at de ikke engang trenger norskopplæring -æ såfremt de klarer jobben sin.

    De må kanskje likevel gjennomgå noe samfunnskunnskap? Jeg er usikker, men i forhold til skattesystem o.l.?

    De fleste vet allerede at det ikke er lov å voldta og sånne greier.

    Det svarte økonomien på Grønland/Tøyen nyter jeg godt av hver gang jeg skal klippe meg, vaske bilen, eller handle grønnsaker. Selv om jeg setter pris på billige varer og tjenester, er jeg usikker på om landet (eller byen) har godt av det – i alle fall på lang sikt.

    Så er det sånn at folk som ljuger på identitet, sannsynligvis ikke bør få arbeidstillatelse – man bør kunne sannsynliggjøre hvem man er, selv om man ikke har papirer på det. De fleste graver ned reisedokumentene sine i skogen eller noe – svært få kaster de fordi det er mulig de vil komme til å få behov for de ved neste korsvei.

    Hvis denne gruppen skal få ta seg arbeid, og samtidig er ureturnerbar, så har vi mer trøbbel enn vi ønsker, har vi ikke?

  5. Arthur:
    Jeg tror du tar opp noe av hovedproblematikken i asylpolitikken i dag, returnerbarheten av grunnløse søkere. La oss si at noen er fra et område som gir dem flyktningestatus, spiller det da egentlig noen rolle hvem de er/var? Er det rettferdig av oss å sitte og velge hvem som er grunnløse og ikke ut fra korte undersøkelser? Jeg vil da si det er bedre å la dem ha litt lengre saksbehandlingstid, og heller gi dem arbeidstillatelse i mellomtiden.

    Du beskriver folk som ikke reiser etter avslag som et samfunnsproblem. Men hvis de har arbeidstillatelse, så er de ikke et problem, da er de en ressurs, avslag eller ikke. Hva om vi tillater alle i seks måneder, uansett, så må de som kom “grunnløst” returnere, mens resten kan bli.

    Jeg har ingen problem med papirløse, gi dem en ID, f.eks. Per Hansen eller Nils Jensen, så har vi noe å sette i papirene. Spiller ingen rolle for oss hva de heter, sålenge de kan være en ressurs.

    Vi setter for mange merkelapper på folk og vi kan spare oss selv og andre mange problemer ved å la være.

  6. Et par ting om papirløse – de fleste i debatten glemmer at det er mange andre grunner enn for å lure norske myndigheter at folk kommer uten papirer.

    1) Alle asylsøkere med eller uten “beskyttelsesbehov” bruker smuglere (hvis ikke er det umulig å komme seg til Norge). Smuglere forteller dem at de må kaste papirene sine, klart de gjør det.

    2) Mange har ikke papirer i utgangspunktet, nettopp fordi de har beskyttelsesbehov. Er du forfulgt i hjemlandet ditt så løper du ikke akkurat rundt med papirer som kan fortelle myndighetene at du er den du er.

    Et større problem er søkere som nekter å samarbeide med UDI ift å få fastlagt identiteten deres. Det er den dårlig ide.. Det er anerkjent i internasjonal praksis at det taler mot søkeren. En av grunnene til å gjøre det er fordi man veit man sjøl at man ikke har beskyttelsesbehov og gjør det for å unngå retur, men det er også mulig at det kan ha med frykt/manglende tillit til UDI å gjøre. Vanskelig å si uten at UDI er mer på banen.

    Mener forøvrig 6 måneders “maks”/”minimumstid” er en dårlig ide. Asylinstituttet blir da fort en slags “midlertidig arbeidsinnvandring”, som ikke nødvendigvis er en dårlig ide i seg sjøl – men det risikerer å undergrave retten til beskyttelse. Bedre å skille de to.

  7. Jeg har arbeidet noen år i mottak, sist på Mysen fra 2003 – 2006. Der var ikke arbeidstillatelse noen selvfølgelighet – jeg kjenner godt til hvor raskt Ali og Samira får brakkesyke. Det var heller ikke norskopplæring i mottak da. Den er tilbake nå, og det er bra.

    Vi kommer i dilemma, ikke sant – fordi grunnløse søknader, lykkejegerne – er de som er motivert (eller som faktisk kan) bidra til fellesskapet. De reelle asylsøkerne er ofte traumatiserte, har hatt opplevelser som gjør de uegnet til å ta arbeide. (Nå generasliserer jeg litt, men bær med meg i alle fall).

    Asylinstituttet er liksom en skål for seg. Vi kan ikke ta inn all verdens lykkejegere, selv om de har motor, selv om de bidrar til fellesskapet – og legge de under vingene til akkurat dette regelverket. Vi kan ikke ta inn all verdens plagede heller, det holder ikke at de er fattige, at de har det trist og leit – at mannen slår. Tenk hvor mange vi hadde fått inn bare ved å akseptere at familievold skal gi grunnlag for opphold.

    Jeg er selv forholdsvis liberal, jeg tror nasjonen som helhet blir rikere – men det er ikke det viktigste – det er sånn at vi lever i en slik verden at vi ikke kan demme opp, ikke kan stenge fullstendig – selv om noen faktisk ønsker det. Raymond J. sa at det har kommet for å bli, akkurat som farge-tv. Hylland-E. sier at man gjerne kan stikke hodet i sanden, men når man tar det opp igjen, så er de der fremdeles.

    Derfor prøver jeg å akseptere virkeligheten som den er, og ønsker at vi skal gjøre det best mulig ut av situasjonen vi har, og vil få.

    Jo raskere vi får ut folk som ikke skal være her, desto bedre er det. DET må være fokus, ikke arbeidstillatelser. Så kan vi gjøre gode ting i mellomtiden, mens de venter.

    “Vi” og “de” vil være akkurat det ganske lenge. Vi kan ikke debattere uten at vi setter merkelapper på hva vi debatterer. Min persiske eks er også en av “de” – altså en av mine “eks’er”. I tillegg er hun persisk. Merkelappen “somali” må settes, når det er et problem at bare 8 % av somaliere i Norge ikke bidrar mer enn akkurat til fellesskapet – og resten mottar ytelser.

    Den dagen vi får vekk “vi” og “de” – selv for svensker – kommer ikke.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.