Den gravende journalistikkens død – om insentiver på internett

Overalt ser man at nyhetsorganisasjoner kutter i utgifter. De klarer ikke å tjene nok penger til å drive som de gjorde før. Papirsalget tas over av nettaviser og inntektene svikter. På TV2 har de nå bestemt å legge ned Dokument 2, dokumentarserien som tok opp endel vanskelige og interessante problemstillinger. I likhet med så mange andre, synes jeg at dette er synd. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har gått ut og sagt om gravende journalistikk at

Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

Dette har selvsagt skapt furore blant nettjournalister på twitter, spesielt Øyvind Solstad i NRKBeta, som var kjapt ute med

Kokkvold om gravende journalistikk: “Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk.” http://bit.ly/zGQNt Hjelpe meg!

og

Hvordan kan Norsk Presseforbund ha en leder som er så FULLSTENDIG akterutseilt? Kjære Kokkvold: Har du internett? Jeg tviler.

Her tror jeg det må litt oppklaring til. Kokkvold og Solstad deltar ikke i den samme samtalen. De snakker om to helt forskjellige ting. For det første, internett og dets nettaviser i dag er ikke en platform som gir gode insentiver til gravende journalistikk. Gravende journalistikk er dyrt, veldig dyrt. Man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å “avsløre” de store tingene. I en papiravis, om man er først, har man storyen i et døgn. Det er ganske lang eksklusivitet. Det gjør at folk kjøper avisa di i butikken og kiosken. På internett er eksklusiviteten borte, ettersom man få minutter etter å ha publisert en nyhet, vil kunne finne den sitert godt nok på alle andre relevante nettaviser. Se for eksempel på striden som pågår mellom dn.no og e24.no. Storyen er bare ens egen til den er publisert, da er den alles. Altså lønner det seg å publisere mange nyheter raskt, ikke gode stories sjeldent. Det er Kokkvolds poeng.

Det betyr selvfølgelig ikke at gravende journalistikk på nettet ikke er mulig. Man kan, på tross av insentivene, selvfølgelig bruke penger på gravende journalistikk, og til og med tjene penger på det om man oppnår et renomé som en god nyhetskilde. De to beste eksemplene på dette er de relativt spesialiserte nettstedene tu.no og digi.no. tu.no eller Teknisk Ukeblad som det gjerne er bedre kjent som, publiserer til og med sin papirutgave gratis på nett. De har mye god gravende journalistikk som de leverer på nett og på papir. De er en spesialisert nyhetskilde og vil selvsagt ikke dekke alle nyheter, men det er heller ikke et problem. De har funnet inntektskilder som ikke har de samme insentivene som de store nettavisene og som dermed gir rom for mer gravende journalistikk. Det samme gjelder digi.no som publiserer it-nyheter mot et profesjonelt publikum.

Vi har ikke i dag et egnet nettsted for generell gravende journalistikk, men lever på at papiravisene fremdeles har noen journalister av den gamle klassen i staben, men som man prøver å få til gjennom A-magasinet og lignende magasiner, vil mer spesialiserte medier også i den generelle journalistikken kunne hjelpe med å endre insentivene også her.

Fremover tror jeg nok Kokkvolds prediksjoner om mindre gravende journalistikk i de store avisene vil holde, men den vil bli tatt over av mer spesialiserte platformer, både på nett, i magasiner og på TV. Poenget er iallfall at både Kokkvold og Solstad kan ha rett, samtidig.

Edit: Mer om denne saken:

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet | Nedrelid.com.

Nettavisene skjønner ikke merkevarebygging « Anders Brenna.

13 Replies to “Den gravende journalistikkens død – om insentiver på internett”

  1. Det er en Nordmann her i Vancouver, Canada som har skrevet en artikkel om den samme problematikken, men med fokus mer på hvordan sosiale medier som blogger, Facebook og Twitter fører til at folk ikke lenger får informasjonen sin fra kilder med kildekritikk, men heller fra synsere med tvilsome intensjoner. En veldig interessant debatt som bringer opp mange problemer:

    http://www.designisphilosophy.com/my-opinion/social-media-the-end-of-objective-reason-20090825/

  2. Kjartan: takk 🙂

    Joachim: interessant problemstilling, og absolutt verdt å lese. Tusen takk 🙂

    Det er et PS jeg ikke tenkte på i går, men som er selvsagt i anledning gravende journalistikk på nett. Det er Bergens Tidenes http://www.faktasjekk.no/, de gjør grundig og godt journalistarbeid, men basert på andres utsagn. I disse tider er det selvsagt politikere i valgkampmodus som blir sjekket. Det som er interessant med faktasjekk.no er at det er gravende journalistikk, men som sniker seg under noen av insentivene mot den gravende journalistikken. Ettersom de kan lage litt mindre saker, og gjerne publisere flere om dagen, vil de ikke havne i “flere dager uten publisering”-fella.

    De har også en annen fordel, de som uttaler seg og som skal bli sjekket, har ofte en kilde til det de har sagt, og man er altså allerede i gang med kildekritikken i det man begynner på saken.

    Jeg vil si at dette kanskje i større grad er en type gravende journalistikk man vil se i en ren nettbasert mediehverdag. Det jeg tror Kokkvold og jeg vet jeg er redd for, er at saker som Nedre Romerike Vannverk og Røkkes båtsertifikat er saker man ikke lenger har rom for å avsløre, fordi det vil ta for lang tid og for mye penger.

    Men som sagt, bare fordi insentivene er mot en, betyr det ikke at man ikke kan.

  3. Jeg må dessverre si at jeg ikke kjøper argumentasjonen din. Mener du at papiraviser ikke siteres? Det første enhver nyhetsorganisasjon gjør om morgenen er å lese hva konkurrentene har skrevet, og utallige saker blir sitert og/eller jobbet videre med. Det er ingenting som tyder på at papirsaker blir “skjermet” fra sitering, faktisk er det et mål for de fleste mediene å bli sitert i andre.

    Papirsaker er altså ikke eksklusive i et døgn, men de dør ganske riktig fullstendig etter maks 24 timer. Nettsakene derimot, lever videre.

    Nettet har helt andre og faktisk mye bedre forutsetninger for eksklusiv gravejournalistikk. Den kan være datastøttet (soma feks Maktbasen), den kan bruke crowdsourcing, den kan bruke animasjoner, nettbilder og videoer som rett og slett ikke kan kopieres. Det blir eksklusivt. Videre vil det kunne ha langt større levetid, gjerne flere år. Den kan bygges ut etter hvert som nye opplysninger tilkommer, ofte ved hjelp av leserne. Økende transparens i prosessen vil gi mer troverdighet til metodene og sørge for en fortløpende faktasjekk. Nettet har uendelig plass, og kan uten problemer legge fram alle tilgjengelige syn og all bakgrunnsinformasjonen for leserne. Som da gjerne kan trekke sine egne konklusjoner.

    Når Kokkvold sier at “Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk” tar han altså så fundamentalt feil at det ikke lyder godt fra en presseleder.

    Den reelle utfordringen er at denne journalistikken må finansieres, og i dagens medievirkelighet er det ingen enkel oppgave for noen type medier. Men jeg tror pengene på sikt vil følge leserne, og medieledere vil se at undersøkende journalistikk på nettet vil lønne seg. Plattformen legger rett og slett opp til saker med lengre levetid og høyere kvalitet enn hva papir- og TV-mediene kan by på.

  4. Jeg mener ikke at papir ikke siteres, men innenfor papirsfæren har man lengre eksklusivitet enn innenfor nettsfæren, på grunn av trykketid etc.

    Argumentene du lister for hvorfor gravejournalistikken egner seg på nett er interessant. Nettopp fordi det viser hvor forskjellig gravejournalistikk på nett og på papir er. Det er helt andre krefter, da også med helt andre insentiver. Kokkvold burde kanskje ha sagt at den “tradisjonelle” gravejournalistikken ikke egner seg på nett. Alle dine argumenter til tross, vil du ikke si at insentivene ikke i samme grad ligger til rette for at man kan jobbe med en sak over lang tid på nett som man kunne før nett? Disse insentivene kan som sagt overvinnes eller man kan som du viser til bruke nettets styrker for å komme rundt dets svakheter.

    Jeg tror ikke den gravende journalistikken vil dø bort, men den vil ikke være gravende i den tradisjonelle formen. Kanskje presseforbundets neste leder vil kjenne nettets dynamikk bedre og ikke synes det er så synd.

  5. Jeg tror som Jon Lien, at både Kokkvold og Solstad har rett, ut fra hvert sitt ståsted. Jeg tror Erik Urke også har rett i det han skriver, med et lite forbehold om hans måte å skille papirmedier fra nettmedier på: Papirsaker dør ikke etter 24 timer (hørt om kopimaskiner, Urke?), og nettsaker er ikke like tilgjengelige når en tid er gått (bare som referanse, og da duger papiravisene også).

    Hva Kokkvolds argumentasjon må være, får han selv svare for. Det er ikke vanskelig å se at finansiering er en utfordring, men det bør heller ikke undervurderes at nettmedienes omdømme sliter sammenlignet med papirmediene. Disse tingene henger selvsagt sammen. Ikke alle som rykker inn annonser, er like betalingsvillige når annonsen har selskap av for mye klikkvennlig innhold, for ikke å si doveggskribenter i kommentarfeltene.

    Det kan nettavisene gjøre noe med, og de vil de nok også gjøre. Papiravisene har jaggu sine utfordringer, men det er naivt å ikke se at det samme gjelder nettavisene – de er bare annerledes.

    Med forbedret omdømme og bedre annonsefinansiering, kan det hende nettavisene vil bli et utmerket supplement til gravejournalistikken. Vi får bare håpe de fortsetter å grave slik BT.no gjør med faktasjekken, og ikke først og fremst i fotballspilleres restaurantregninger, selv om det sikkert genererer flere klikk.

    Ellers kan det lett bli slik at vi må be våre venner ikke fortelle mamma at vi jobber i nettavis, når hun allerede tror vi gjør suksess i pornobransjen.

  6. @Jon: Gitt at leserne KUN leser papiraviser, skal du få rett i at levetiden som eksklusiv sak er lengre enn på nett. Men det er ikke realiteten lenger. Flere leser nyheter på nett enn papir, og jeg vil forutsette at en god andel av papirleserne også er på nettet.

    God, gravende nettjournalistikk vil ganske riktig være ulik den tradisjonelle, fordi plattformen rommer en solid videreutvikling av både metode og presentasjon. Det er en bra ting.

    Nettet som plattform mangler altså ikke insentiver for gravende journalistikk, det er flere enn noen gang. Men noen må fortsatt satse på det.

    @Toralf Sandåker:
    Det er selvsagt teoretisk mulig å skaffe gamle papirsaker, gjennom kopimaskiner eller andre metoder. Men sakene er døde i mediebildet. På nettet jobbes det systematisk med søkemotoroptimalisering (SEO) for at sakene skal leve lenge etter at avisene tar det vekk fra forsidene. Et godt stykke gravende journalistikk vil uansett overleve på nettavisforsidene så lenge det bidrar med tilstrekkelig krutt i samfunnsdebatten.

    Jeg tror ikke omdømmeproblemet for nettavisene er så skummelt som du antyder. Unge lesere forholder seg helt naturlig til nettmedier som nyhetskanal, for stadig flere er det den ENESTE nyhetskanalen. Jeg tror heller ikke nettjournalister flest føler seg eller sin arbeidsplass mindreverdig i forhold til andre medier.

    Det virker for meg merkelig passivt å si at nettavisene kanskje vil bli “et utmerket supplement til gravejournalistikken”, når plattformen legger opp til grundigere og mer dyptgående journalistikk enn noen gang. Men igjen – det kreves fortsatt penger og ledelse som vil satse på denne journalistikken, enten det er på nett, papir eller andre medier.

  7. Må gi @Urke mye rett her.

    Jeg må uansett få korrigere eksempelbruken til Jon:

    Jon, du bruker E24 og DN.no som eksempler på hvordan papirsaker lever i et døgn, nettsaker er eksklusive mye kortere.

    Men dette er overhodet ikke det denne striden er eksempel på! Striden står nettopp IKKE mellom DN.no og E24, men mellom PAPIRavisen DN og NETTavisen E24.

    Les i journalisten:
    “Dagens Næringslivs sjefredaktør har sett seg lei på at andre nettsteder «stjeler» avisens saker.[…]
    – Om vi tar betalt så tar E24 og siterer oss og tilbyr sakene til sine lesere gratis, sa Djuve under debatten.”
    http://www.journalisten.no/story/57694

    Det eksisterer ingen konflikt om at E24 siterer DN.no, og det gjør de nok svært sjeldent. Det som har hisset opp papiravisen DN er jo nettopp at deres saker allerede er sitert på nett før mange i det hele tatt har stått opp.

    Jeg har forresten vært sommervikar i E24. Når jeg kom på jobb om morgenen leste jeg igjennom DN på papir, ikke på nett. For på nett banka faktisk E24 DN.

  8. Oi, nå ble det en veldig aktivitet her, så vi får prøve å oppsummere litt.

    @IdaAa: Det er et veldig godt poeng i en sak jeg refererte til fritt etter hukommelsen, men som egentlig styrker Kokkvolds poeng. Den tradisjonelle gravende journalistikken kan ikke overleve nettalderen. Men som @Urke poengterte, i nettalderen vil uansett den gravende journalistikken endres.

    Så langt har vi altså kommet til at journalistikken på nett vil være den viktigste fremover, nye løsninger vil skape nye muligheter for gravende journalistikk som vil endre den gravende journalistikkens form, og eksklusivitet må løses på en annen måte enn sånn det har vært tradisjonelt.

    Det ser ut som om Kokkvold forstår gårsdagens papirmedier godt, og at han ser at det skjer noe skummelt, men at han muligens ikke forstår at endringen ikke bare er farlig.

  9. Jeg må si meg enig med de som sier at Kokkvold ikke skjønner noe her. En parallell – innenfor kringkastning – og særlig TV skal nyheter også gå fort. Men det drives likevel god gravende journalistikk – understreket med at NRK mange ganger har vunnet SKUP-prisen.

    Med andre ord er det ikke kanalen det er noe galt med – men hvordan man bruker den. Det er etter min mening god gravende journalistikk hos flere nettredaksjoner. Noen er nevnt (TU, NRK maktbasen, NRKs jobb med å få ut mobiltårn-plasseringene mfl), med fordel kan det nevnes VGNetts runder med Scientologi-kirken ( http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=571731 m.fl i vår).

    Dette viser at gitt prioriteringer i redaksjonene, er det ikke noe problem å ha gravende journalistikk der.

    Det som kanskje er et større problem er at disse prosjektene får så liten oppmerksomhet i “opinionen” blant andre andre medier. Maktbasen er et godt eksempel – hadde dette kartet stått på trykk i f.eks Aftenposten ville oppmerksomheten vært mye større. Det samme hvis Dagsrevyen hadde brukt det som en “nå kan vi avsløre…”. (Rart de ikke har gjort det, forresten.)

    Mao ligger det hos journalister en innboende “nettet har ikke noe bra” holdning som gjør at man ikke bryr seg om det som er bra.
    Det er antagelig et større problem enn Kokkvolds holdninger.

  10. Den gravende journalistikken som vi kjenner den vil ikke dø, men endres. Dette er jeg helt enig i. Som min tidligere mentor fra NRK sa til meg. God journalistikk vil aldri død, men finne nye måter å tenke på.

    Vi lever i et samfunn i store oveltninger, nettet tar mer og mer over. Personlig tror jeg avisen vil overleve. Mye pga tradisjoner. I hvilken form er usikkert. Her ser jeg helt klart at dypere spesialisering vil være en del av fremtiden. Når det gjelder sitering er det jo klart at en sak i papiren vi være eksklusiv lenger pga trykking osv, men hvem har sagt at ikke nettsidene til Dagbladet kan sitere papirutgaven til VG? Da kan fort papirnyheten være eksklusiv i knappe 30 minutter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.