Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat

Det har i dag plutselig oppstått en voldsom debatt om hva som er deling av informasjon og hva som er tyveri, hva som er referering og hva som er plagiat. Noen, som jeg tror var @idaAa, oppdagte plutselig at medierådgiver Arnt Eriksen hadde oversatt mange artikler og presentert dem som egne ideer, og da brøt helvete løs.

Det ser ut til å ha dannet seg to grupper i den debatten, for enkelhets skyld kalt akademikerne og pragmatikerne. Pragmatikerne er av oppfatning at en enkel kildehenvisning er mer enn nok. Det som er viktig er at informasjonen spres. Akademikerne, på den andre siden, mener at det er viktig å henvise ordentlig med linker og navn. Jeg tilhører selv, kanskje ikke så uventet akademikerne. Man skal alltid fortelle hvor ideene kommer fra og helst linke. En god tommelfingerregel er at leseren skal ikke tro at en tanke er din om den ikke er det.

Den store feilen jeg tror Arnt Eriksen gjorde, som gjorde at han ble midtpunktet i debatten, er at han sa “her har du sju tips til…” i stedet for “XXX har lagt frem sju tips til…” Hvis det hadde forekommet i en akademisk oppgave ville det blitt klassifisert som plagiat og forkastet samt føre til straffetiltak.

Pragmatikerne mener altså at det holder å legge inn en link nederst, det oppfyller ikke tommelfingerregelen og er altså ikke godt nok. I en hverdag hvor mediene blir mer og mer desentralisert er kildebruk bare viktigere. Da er det essensielt at sånne tabber som vi så i dag ikke forekommer, og det er viktig at aviser som aftenposten på nett begynner å linke til kildene sine.

4 Replies to “Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat”

  1. Vel, det kommer an på hva slags form det tar. Direkte oversettelse selv med en referanse er galt. Men, holder man seg innenfor akademiske standarder for gjengivelse er man godt innenfor de krav som kreves på en blogg.

    Det jeg ser på som et mye større problem enn å gjengi hele teksten, som i visse former kan være greit, er at han presenterte det som egne tanker i sin rolle som medierådgiver. Han har nå ingen kredibilitet som kunnskapsperson som skal ta betalt for sine råd.

    Jeg ville, som jeg har gjort flere ganger på denne bloggen, fortalt hvem det er snakk om, gjerne med link om mulig, og deretter fokusert på høydepunkter i den opprinnelige artikkelen. Skulle jeg oversatt en hel bloggpost, ville jeg ikke spurt på forhånd, men informert i etterkant at dette var gjort og presisert at riktig sitering var brukt. Hvis den opprinnelige forfatteren da hadde protestert ville jeg fremdeles ikke nødvendigvis fjernet innlegget, men tatt argumentene hans for ikke å få bruke det opp til vurdering.

    En forfatter har visse rettigheter, men kan ikke beskytte seg mot spredning for enhver pris.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.