Jeg kommer til å angre på valget – om regjeringens kjipe politikk

I valget som nettopp var stemte jeg på Arbeiderpartiet i Oslo. Det var mange grunner til det, de er ikke så viktige nå. Det som er viktig nå er hvorfor jeg med gjevne mellomrom kommer til å angre på stemmen min i tiden frem til neste valg.

  1. Jeg kommer til å angre hver gang et asylspørsmål kommer opp og AP i større og større grad bruker FrP-retorikk. I Norge burde vi i mye større grad ta inn asylsøkere. Det er klart at systemet bør endres, som jeg har skrevet om før, men ikke for å få færre inn i landet. Bare ved å ta imot med åpne armer kan vi virkelig gjøre en forskjell i enkeltmenneskers liv.
  2. Jeg kommer til å angre hver gang Jan Bøhler åpner kjeften og sier noe teit om muslimsk fundamentalisme eller internering av asylsøkere. Da kommer jeg til å tenke at selv om man er dyktig lokalpolitiker, så betyr ikke det at man skal på tinget.
  3. Jeg kommer til å angre når gasskraftverk får holde på uten CO2-lagring, tungindustrien får subsidiert kraft og landbruksstøtten opprettholdes. Forurensingen i Norge bidrar ikke til utvikling, det er heller en brems på det som kunne vært reell fremgang om man avgiftsbelegger alle utslipp etter utslippsmengde og type.
  4. Jeg kommer til å angre når man setter i gang antidumpingtiltak spesifikt beregnet på å blidgjøre LO. Man setter minstelønner på arbeidere som gjør at hverken norske eller polske får jobb.
  5. Jeg kommer til å angre når AFP opprettholdes på tross av at det er grunnleggende diskriminerende mot sliterne til glede for de best betalte under tariffavtalene. Det er ikke sånn at sliterne kan gå it i pensjon tidligere, de har ikke råd til det. Det er de som tjener mest under tariffene som tar AFP, med størst andel i finansbransjen.
  6. Jeg kommer til å angre når man enten forbyr private skoler fullstendig, eller iallfall ikke fører en policy beregnet på flere non-profit privatskoler. Det samme gjelder non-profit sykehus, barnevernsinstitusjoner og rehabiliteringsklinikker.
  7. Jeg kommer til å angre når eldreløftet tar all oppmerksomheten og alle ressursene fra andre viktige saker, slik full barnehagedekning gjorde i forrige periode. Da førte det til hvileskjæret i høyere utdanning som slaktet undervisningstilbudet til studentene ved flere universiteter.
  8. Jeg kommer til å angre når private barnehager får dårligere rammebetingelser, uavhengig om de er for-profit eller non-profit.
  9. og til slutt, jeg kommer til å angre hver gang man snakker om bøndene som kulturlandskap og fortsetter å ha 430% toll på kjøtt. Mange kunne hatt et mer variert og bedre kosthold om man hadde kuttet toll på landbruksvarer. Vi kunne hatt en mer fornuftig u-landspolitikk og en mer fornuftig landbrukspolitikk uten de grensende.

Forstå meg riktig, jeg er glad regjeringen vant valget, men disse sakene kommer til å ødelegge. Disse sakene, med mindre vi er flinke å sette fokus på dem konstant, vil gjøre det norske samfunnet mindre inkluderende og skape et mer tunggrodd byråkrati og samfunn.

Author: Jon

3 thoughts on “Jeg kommer til å angre på valget – om regjeringens kjipe politikk

  1. Jeg kommenterer hver enkelt jeg. 🙂

    1) Om man, ved å nedjustere “strømmen”, kan kjøle ned dette emnet litt, kan det kanskje muliggjøre et senere ordentlig mottak av asylsøkere og innvandrere generelt, som kan ende i at man kan skru opp for krana igjen senere. Det ser ikke ut som om en laissez-faire-holdning til innvandring har særlig heldige konsekvenser, hverken i våre naboland eller i Europa generelt.
    2) – 4) Forsåvidt enig. Personlig synes jeg vi burde deprivatisere vannkrafta, og bygge ut mer. Mer miljøvennlig energi finnes ikke sett i det store perspektiv.
    5) AFP er nok mest et fremtidig forhandlingskort for LO, ikke et reelt fremtidsalternativ. Det vet både AP og LO.
    6) Det tror jeg egentlig ikke kommer til å skje i de kommende fire år.
    7) Uheldigvis har høyere utdanning i Norge blitt vanstyrt politisk. Dette inkluderere kunnskaps”løftet” under Clemet. Unntaket er alt knyttet til petroindustri, selvsagt.
    8) Igjen, tja. Tviler på at det blir noe større.
    9) Etter å ha bodd fem år i Danmark, som har relativt liberale regler på mateksport og import, tviler jeg på at man får noe særlig mer “variert og bedre kosthold” av å kutte kjøtt-tollen. Man får derimot inmari billig industriprodusert kjøtt, fremstilt under forhold som ikke står mye tilbake for de det nylig ble blest om ifbm pelsdyrnæringa. En grunnholdning blant norske forbrukere skal til for å endre kostholdet, med mer vekt på reell økologi (uavhengig av hvorvidt dette er sunt; det er det sosioøkonomiske samt et mindre brutalt dyrehold man burde gå for) snarere enn å åpne enda mer for industrijordbruk.

    La meg fortelle en søt liten historie. En slektning av meg stoppet som løk – og potetbonde for noen år siden, da man selv ikke i Norge kan gå i pluss om man ikke driver stort. En av grunnene var at distributørene hadde utviklet et søtt lite system der hun ikke fikk solgt poteter til noen for vanlig salg – “nordmenn vil ha spanske poteter” var begrunnelsen – utover i meget korte perioder, uavhengig av potetkvalitet. Resultatet er at potetene måtte selges billig til potetgullproduksjon, mens butikkene solgte importert potet. Utvalget ble ikke større, men det ble mye dyrere for forbrukeren og bøndene tjente mindre på det. Gjett hvem som tjente på det?

    Nordmenns lite varierte kosthold er like mye grunnet det tragiske prissamarbeidet og ensrettingen man ser hos kjedene som noe statlig tollsystem.

  2. Oi, her var det mange gode kommentarer. Heldigvis er det ikke alle som krever et svar 🙂

    1) Joda, du har et godt poeng, men jeg tviler på viljen til nettopp å gjøre som du foreslår. Fordi dette er en uønsket utgift for de fleste partier er det veldig vanskelig å argumentere for økning på lang sikt.

    6) Jeg håper ikke det, men man har sett en økende tendens til dette i helse- og barnevernssektoren. Jeg håper de vil gå tilbake på noen av de tidligere innstrammingene.

    9) Ja, oligopolet i matvareindustrien i Norge er et problem. Men det kan ikke løses ved høye avgifter ved import. Det vi må gjøre er å tillate flere aktører i det norske markedet og å la dem ta med seg sin utenlandske bedriftskultur og sine varer.

    Det at små bønder ikke driver effektivt er et problem i landbrukspolitikken, men at folk tror at tollgrenser er det samme som kvalitetskrav er verre. Man kan ganske enkelt ta bort tollen, men beholde strenge kvalitetskrav til varene som kommer inn.

    Det var nok å ta litt i å si at det vil påvirke kostholdet nevneverdig, men at det vil kunne gjøre forskjell i våre konsummønstre er iallfall sikkert.

  3. 1) Utvilsomt vanskelig, men det viser seg jo at dagens system er en betraktelig større utgift, økonomisk og sosialt, til at man kan fortsette det. Her er det elementer av den ellers utskjelte danske politikken (norske medier er forbausende enøyde på dekningen der) som bør ses nærmere på, særlig forsøkene deres på å motvirke fattigdomskonsentrasjon og åpning av ghettoområdene. Det viktige i asylpolitikken er dog å holde personfiksering vekk fra mediebildet (selv om asyl i seg selv selvsagt avgjøres på personnivå) da dette fører til at den som kommer på TV får asyl og den som ikke gjør det blir sendt ut. Det er så urettferdig at man blir sjuk av det.

    9) Hovedproblemet med denne argumentasjonsrekken er igjen at de som vil tjene mest på det nok er de store internasjonale aktørene, som behandler kvalitetskrav som en sjekkliste der det viktigste er å passere kravmuren med minst mulig energi.

    Danskene har alltid kunnet hevde seg ved å ha en sterk nasjonal branding og sterke jordbruktsmatvareprodusenter. Dette har ikke vi, i det minste ikke i samme skala.

    Uten å ha bygget om et indre markedssystem som ikke er så diktert av distributører og selgere som det norske er i dag, tror jeg man skal være litt forsiktig. Men det er jo i bunn og grunn en annen diskusjon.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.