Don’t believe the hype – Høyres og Venstres valgoppgjør

Høyre og Venstre hadde ganske forskjellige opplevelser i valget. Mens Høyre er mer enn villig til å gå i regjering med FrP, iallfall så det sånn ut til helt på slutten, sa Venstre klart nei til et samarbeid med ytterste ving. Nå gikk det veldig bra med Høyre i valget, ikke så med Venstre. Selv om regjeringen ble sittende, så gikk Høyre godt frem. Venstre havnet under sperregrensa.

Allerede valgnatten kom reaksjonene, Sponheim har trukket seg som partileder og Høyre jubler over bra taktikk. Nå kommer fellene. Bare fordi det gikk bra i valget, må ikke Høyre tro at taktikken har vært en suksess. På samme måte må ikke Venstre tro at deres strategi feilet, bare fordi det gikk katastrofalt dårlig.

Ved å feste seg som et parti i sentrum som ikke er villige til å gi opp sin politikk for regjeringsmakt, forøvrig andre gang på ti år, viser Venstre at de både kan og vil få gjennom sin liberale politikk. Man kan nå, mer enn noengang stole på Venstres løfter og trusler. Den tilliten de har skapt er uvurderlig, og sålenge de nå ikke går tilbake på alt de har bygget opp siden Bondevik 1 gikk på gasskraft, er de på lang sikt en makt i norsk politikk som vil komme tilbake.

Høyre er i stikk motsatt situasjon. De har vinglet frem og tilbake mellom regjeringsløsninger, vært villig til å samarbeide med hvem som helst, og har vist at regjeringsposisjon er viktigere enn konservativ politikk. Man kan ikke si at det er uvanlig at personlige ambisjoner kommer i veien for streng partilinje, heller omvendt. Det er bare synd for den reelle konservative politikken som lider under populismens jernhånd. På lengre sikt kan dette være et frampek mot døden for Høyres politikk, selv om det ikke nødvendigvis er døden for partiet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.