Modellene og virkeligheten

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen i dag, siden de ikke la det på nett, tenkte jeg bare å gjøre det selv.

Modellene og virkeligheten

Jon Lien

MSc i politisk økonomi og skribent på www.polecon.no

Samfunnsøkonom Ali Esbati (spalte i Dagsavisen 30.10) legger fram samfunnsøkonomifaget på en interessant og lettlest måte, bare synd at det han skriver er like irrelevant som han beskylder de samfunnsøkonomiske modellene å være. Han misforstår ikke bare poenget med modeller, han misforstår så grunnleggende hvordan man bruker modeller og forutsetninger, og hva som gjør samfunnsøkonomi til et interessant fag.

Modeller er morsomme, ikke med en gang, og ikke hvis man bare har den begrensede innsikten i modellene som kreves for å fullføre en bachelorgrad fra Økonomisk institutt på Blindern. Modellene man får banket inn i grunnkursene er ikke viktige fordi de er sannheten, men fordi de er et viktig steg på vei mot et større bilde. I det første mikroøkonomikurset er ikke frikonkurransemodellen morsom før man begynner å snakke om maksprisregimer.

Senere, når man kommer til mer avanserte modeller er det ikke marginalbytteraten som er interessant. Det er nemlig ikke variablene som er morsomme å endre. Det interessante å endre på i modellen er forutsetningene. De antakelsene som Esbati mener fjerner verdien fra modellene er nettopp det elementet som gir modellene verdi i det hele tatt. Samfunnsøkonomi er en studie av endring i forutsetninger mer enn noe annet.

Esbati refererer til Krugmans etter hvert så brukte utskjelling av Chicagoskolen som bevis på at samfunnsøkonomi ikke forutså finanskrisen. Det er feil på så mange plan. Flere mente, med solid teoretisk støtte, at aksjemarkedets vekst i for mange år hadde overgått veksten i den generelle økonomien, selv kontrollert for offentlig sektor og andre eksterne faktorer. Et fall måtte komme. At fallet ville bli utløst av en lånekrise og være så kraftig var det noen få som advarte mot, men de ble stort sett ignorert.

Problemet med denne og alle bobler før den er ikke, som Esbati og økonomen Tony Lawson mener, at faget «er dårlig utrustet for å belyse mye av det som skjer i økonomien på et hvilket som helst tidspunkt». Parametrene er, som i så mye annen vitenskap, ikke tilgjengelige. Man kan ikke se om verdien på aksjemarkedet vokser fortere enn verdien av selskapene aksjene representerer, fordi ikke all verdi lar seg måle på en fornuftig måte, og fordi store deler av et selskaps verdi endres ut fra eksterne ikke-målbare forutsetninger.

I tillegg kritiserer ikke Krugman faget, men enkeltskoler innenfor faget. Som man ser i biologi, astrofysikk og statsvitenskap, har de forskjellige skoler i samfunnsøkonomien forskjellige teorier innenfor det samme faget. Så når Ali Esbati angriper samfunnsøkonomi som fag, så hadde det hjulpet om han gjorde det basert på reelle problemstillinger, og ikke på at den økonomien han lærte ikke har gitt ham innsikten til å se den virkelige verdien i vårt kjære fag.

One Reply to “Modellene og virkeligheten”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.