Aksjemarkedets rolle i finanskrisen, et svar til Civita

Civita – FINANSKRISEN: er ikke det frie markedets krise.

Marius Gustavson i Civita har skrevet et dampende innlegg om finanskrisen og dens årsaker. Hans endelige resonnement lyder som følger.

Det er ikke mangel på reguleringer som har vært hovedproblemet, selv om feilregulering har spilt en viktig rolle, men feilslåtte politiske inngrep og feil i hvordan selve systemet er utformet. Det er disse tingene som nå bør reformeres for på denne måten å legge grunnen for et mer stabilt amerikansk og internasjonalt finanssystem i framtiden.

Jeg er for det meste enig med Gustavson, men han får i for stor grad tunnelsyn. Staten, ikke minst den amerikanske, må ta sin del av skylden, men ikke hele. Det har i de siste nesten ti år foregått, som så mange ganger før, en generell overvurdering av selskapers verdi. En aksje, som representerer en andel av et selskap, har i teorien en verdi som reflekterer markedsaktørenes* forventning om verdien i selskapet. Hvis aksjens verdi overstiger enhver forventning om selskapsverdi, f.eks. på grunn av spekulasjon i selve aksjen, ikke den bakenforliggende verdi, eller forventning om selskapet snur, vil akjsekursen synke.

Det man sitter igjen med, rent teoretisk, er argumentet at børsen som helhet ikke kan stige mer, på lang sikt, enn de noterte selskapenes vekst. Dette har skjedd, det skjer faktisk overraskende ofte, og det er det vi kaller en boble. Når man da får en markedskorreksjon, boblen sprekker, så kan det føre til store tap i finanssektoren. Når denne boblen sprekker, ikke bare samtidig som, men på grunn av en underminering av et stort antall verdipapirer, som skjedde i fjor høst, så kan føre til større nedgang enn den nødvendige korreksjonen.

Det som er mest interessant med denne boblen, mer enn noen annen, er at den ikke bare raserte børskurser, slik at aksjeverdiene ble lavere enn selskapsverdien, som førte til store tilbakekjøp hos endel selskaper, men også at den førte til store avdekkinger av svindlere, halvdårlige investeringer og NBIMs manglende fremsynhet, mistillit til finanssystemet og en total pulverisering av Islands finanssektor.

Selvfølgelig bør man regulere fornuftig, om regulering i seg selv kan være fornuftig. Men slikt som dette skjer med gjevne mellomrom, med forskjellig styrkegrad. Statens viktigste rolle kan ikke være å forhindre at bobler sprekker, men å ha en velferdsstat som sikrer at økonomien er smidig nok til å kunne omstille seg uten at halve landet blir gående langtidsledige. Staten skal gjøre det enkelt for en oppsagt arbeider/funksjonær/leder å kunne komme seg ut igjen. Staten skal gjøre det enkelt for en gründer å starte opp nettopp det foretak som kan være bakgrunnen for den neste boblen.

*Jeg vil i et senere innlegg komme tilbake til bruken av ‘markedet’ som subjekt.

6 Replies to “Aksjemarkedets rolle i finanskrisen, et svar til Civita”

  1. Hvor plasserer du betydningen av dagens krise i aksjemarkedet vs en kommmende krise/kollaps i obligasjonsmarkedet? Etter mitt syn er det først når (stats)obligasjoner får vesentlig forverret ratinger pga nedgang i BNP (og økt (stats)underskudd) at krisen/kollapsen virkelig begynner å bli stygg. Seddelpressene går varme for å holde et skakkjørt system kunstig i live, samtidig som sannsynligheten for mislighold økes.

    Dette blir moro!

    (Foreslår at du prøver leddsetninger neste gang slik jeg kan svare med setninger med parenteser :).)

  2. Fordelen med stater er at de ikke trenger å misligholde obligasjoner, sålenge de kan hente inn kapital i økte skatter og er villige til å gjøre det.

    Jeg tror ikke det blir et så stort problem som du sikter til, men samtidig kan man se for seg at noen spekulerer i nettopp en sånn situasjon og drar systemet ned, og man skal vel aldri si aldri lenger. Tror nok at nedgangen i BNP, selv etter finansuroen, ikke er alvorlig nok til stor misligholdelse av obligasjoner.

    Hvis man kjører på med penger, uten å ha et fundamentalt stabilt system bak, blir inflasjonen et kjempeproblem, men at det forekommer i vesentlig grad i dag er jeg ikke så sikker på. Det viktigste å tenke på i aksjemarkedet er ikke å peke på den ene eller andre syndebukken, men å se på nedgangen som en korreksjon, med en tilpasning over tid til et nytt nivå, som i så mange korreksjoner før. At mange taper penger på børsen er ikke en krise, men et symptom på effektiv aksjehandel.

    Men selv om jeg kanskje er litt i overkant optimistisk, skal man, som nevnt over, ikke være for sikker på noe som helst. Det har vi lært ‘the hard way’..

    Var du veldig ironisk med leddsetningene, for i tilfelle “wooooosh”. Jeg har jo ikke brukt annet. Forstår ingenting her…

  3. Hei Jon,

    Har du nye vurderinger omkring den siste tids utvikling og eventuelle konsekvenser med mer trøbbel hos the PIGS?

    🙂

  4. Hei igjen Kristian.

    Lite har vel egentlig endret seg den siste tiden, iallfall reelt. Hellas fikk nedgradert kredittverdigheten, men det er ikke helt skandale for andre enn noen få greske selskaper.

    Har egentlig ikke så mange nye kommentarer annet enn at de ikke har lært leksa si. Det er fremdeles for stor grad av spekulasjon, men den er mindre enn før. Det er et litt mer reelt risikobilde, men ikke mye.

    Tenker du på noe spesielt?

  5. Er ting under kontroll i Hellas? Tror du ikke en sosialistisk regjering kan kjøre et land i grøfta med sine store offentlige utgifter og dårlige markedsforhold? 😉

  6. Jeg tror ikke det er forbeholdt sosialistiske regjeringer å kjøre et land i dass. Hvis hellas ryker ordentlig blir jeg overrasket ja, men alt kan jo skje.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.