Noe du lurer på del 2 – spør om hva du vil

Det nærmer seg igjen eksamenstid for mange unge lovende studenter, og siden folkene bak polecon.no er en utømmelig kilde av kunnskap, så skal man altså da svare på dine spørsmål. Post spørsmålene dine i kommentarfeltet, så svares det samme sted.

I prinsippet kan man spørre om hva som helst, selv om ens styrker ligger i den akademiske krysning av politikk og økonomi, kan man mangt om mye. Spørsmål vil bare fjernes dersom det er laaangt over streken, men er egentlig mer bekymret for at spamfilteret til wordpress skal gå litt bananas, så det vil sjekkes daglig.

Spørsmålsrunden vil være åpen fra posteøyeblikk til Søndag 12. desember 2009. Det er litt over to uker og burde vel holde. Kjør spørsmål 🙂

19 Replies to “Noe du lurer på del 2 – spør om hva du vil”

  1. Børge:
    Det er ikke et enkelt spørsmål. Ingen partier er vel så varierte innad som nettopp FrP. Man kan jo ta det litt punktvis:

    Liberal – det blir ikke helt riktig. Liberalerne setter menneskets frihet høyt og er tradisjonelt åpne for frihandel, innvandring og personvern i større grad enn FrP har vist seg å være.

    Liberalistisk/Liberteriansk – FrP har flere ganger forfektet en markedsstyrt politikk, med mer makt til enkeltforbrukeren. Det stemmer godt med liberalistene. Samtidig fremmer partiet økte utgifter over statsbudsjettet, noe som er langt utenfor liberterianernes drømmesamfunn. Presidentkandidat Ron Paul og konstruktivismens dronning Ayn Rand tilhører denne leiren og er inspirasjon for mange i FrP, men å kalle partiet liberteriansk eller liberalistisk blir ikke riktig. Det at mange i FrP er religiøse kolliderer også med mye her. FpU har vist klare liberalisttakter, men moderpartiet er ikke i nærheten.

    Konservativ – Den konservative agenda har gått fra å ikke ønske endring i samfunnet til å gå tilbake til en mer begrenset statsmakt. Den amerika-konservative agenda er litt av det samme, men strengere. Man ønsker ikke at samfunnet skal endres av utenforstående krefter. Høyre prøver i Norge å gjennomføre en liberalkonservativ (sic.) agenda. Noen i FrP er nok konservative, men ikke så mange. Nykonservative har også et hjem i FrP.

    Populisme – Den beste beskrivelsen av FrP er nok populistisk. De snur ganske mye med vinden, og avisoverskrifter er gjerne mer agendasettende i FrP enn i andre partier. Litt av dette kan skyldes mangelen på styringserfaring. Alt tyder på at når FrP får makt er de mindre populistiske, mer pragmatiske og legger seg gjerne på linje med Høyre. Bompengemotstand er ikke så viktig når man selv er ansvarlig for kommunekassen.

  2. Her er et spørsmål fra en ikke-student:
    hva er fremtiden til biodiesel både på kort og lang sikt i et GLOBALT perspektiv?
    har den noe fremtid med tanke på at den “spiser” av det produktive jordbruksarealet? Eller er den et sikkert kort når de fossile reservene er brukt opp?
    Dette berører jo i høyeste grad både politikk og økonomi, og da tenker jeg ikke primært på de krusningene som vi har sett i vår lille nasjonale politiske andedam.

  3. Et tenkt men ikke skrevet ord “falt” ut av den problemstillingen jeg skrev. Det riktige er:

    hva er den SANNSYNLIGE fremtiden til biodiesel både på kort og lang sikt i et GLOBALT perspektiv?

  4. Vebjornb:
    Takk for bra spørsmål.

    Biodiesel har et problem, det er ikke miljøvennlig nok til å bli subsidiert og ikke billig nok til å erstatte vanlig diesel. Storstilt satsing på biodiesel og storstilt satsing på metanol/etanol vil aldri lønne seg på lengre sikt fordi med de nye måtene å bruke olje på med hybridmotorer og de nye hydrogen- og el-motorene vil komme så kjapt at de vil bli utkonkurrert.

    Når oljeprisen begynner å stige ordentlig, noe som det er ulike meninger på når vil bli, så vil man se en gradvis overgang til andre typer motorer, ikke til andre typer drivstoff til de samme motorene.

    Mennesker er utrolig ressurssterke og vil finne løsninger, derfor er det viktig med ordentlige insentiver. Man vet ikke, og kan heller aldri vite hva disse nye løsningene er, men spennende blir det iallfall 🙂

    EDIT:
    Det med jordbruksland er nok heller en pådriver enn en motstand for biodiesel og metanol, ettersom bønder gjerne vil dyrke det de får betalt for, og mattilgangen i den vestlige verden er mer enn god nok.

  5. Eirin:

    Rettferdig er et litt for subjektivt ord, men forskjellene er ganske klare.

    Flat skatt, som ofte blir kombinert med et høyt innslagspunkt, er veldig fornuftig om man ønsker et enkelt og forutsigbart skattesystem. Mange av landene som har flat skatt er relativt unge økonomier med behov for stabilitet. Man betaler en viss prosent av alt man får av ytelser over en gitt sum. Man har mange steder valgt å sette skatten lik bedriftsskatten, i Norge 28 prosent, fordi man da slipper å diffrensiere mellom utbytte, inntekt og bedriftsytelser. Mange mener også at fradrag er unødvendig støy i et flatskattsystem. Alle betaler dermed den samme prosenten og mange ser på det som rettferdig.

    Progressiv skatt er mer komplisert ettersom hver skattebetaler betaler forskjellig prosent, men regnes som mer rettferdig av enkelte siden det foregår en større grad av inntektsutgjevning enn i flatskattsystemer. Fordelene for politikerne er at man kan uten videre gi skattelettelser og skjerpelser for enkeltgrupper uten at det går ut over alle, og det er da mindre politisk risikabelt. Enkelte mener at et progressivt skattesystem skaper samfunn med mindre forskjell, som igjen kan ha positiv økonomisk effekt.

    For meg spiller det liten rolle, ettersom argumentene for flat skatt, at det er mer effektivt, faller bort i et system hvor vi insisterer på å subsidiere store deler av økonomien. Det som heller i retning progressiv skatt er at oljeindustrien skattes separat, og skal det være noe poeng med flat skatt bør alt skattes likt.

    Har ikke skrevet så mye om akkurat flat skatt, men litt om skatt generelt her:
    http://www.polecon.no/jon/2009/08/hvem-skal-betale-hva-om-formueskatt-og-arbeidende-kapital/
    http://www.polecon.no/jon/2009/03/subsidier-er-darlig-omfordeling/
    http://www.polecon.no/jon/2009/04/darlige-losninger-er-udemokratiske-om-altinn-og-skatt/

    Den siste er kanskje spesielt relevant for din problemstilling.

  6. Syns du “glemmer” en annen fordel med flat skatt er at man reduserer veldig mye byråkrati som kan oppleves sol unødig og lite produktivt. Både offentlige og private trenger færre folk til å jobbe med skatt, og ikke minst trenger vi færre advokater og andre til å “hjelpe” med å finne lovlige skattehull.

    Men ellers enig i at det uansett er vanskelig med flat skatt grunnet oljeindustri og politikeres behov for tilgang til styringsverktøy.

  7. Carl Christian:
    Du har bare delvis rett. I og med at reglene vil bli enklere vil det være mindre bruk for smutthullguider, men staten vil fremdeles ha bruk for den samme mangden byråkrater til å sørge for at folk har betalt riktig skatt. Så mye av kontrollen er automatisert at flat skatt ikke vil effektivisere byråkratiet vesentlig. Innkreving, utregning og administrasjon vil fremdeles være nødvendig. Selv i beste fall er det bare marginalt færre som trengs.

    I tillegg tror ikke jeg at norske politikere er villige til å fjerne fradragsmulighetene selv ved innføring av flat skatt, og da vil innsparingene være enda mindre.

    Eirin:
    Du ba om litt mer bastant svar. I Norge vil flat skatt ikke være et reelt alternativ sålenge vi har olje, men rett etterpå kan det innføres med godt hell. Begge er like rettferdige, men progressiv skatt er fornuftigst gitt dagens situasjon.

  8. Haha,jeg sa kun at du var diplomatisk!:)
    Jeg er helt enig,flat skatt vil ikke fungere på nåværende tidspunkt i Norge.
    Tusen takk for svar.

  9. Hvorfor er publiseringsrettigheter for bøker fremdeles skilt mellom det amerikanske og europeiske markedet? Kan vel ikke være et problem med fysisk distribusjon lenger? (Sikkert dagens mest innlysende ikke-spørsmål)

  10. Seb:

    spørsmålet ditt kan vel egentlig deles opp i tre deler: hvorfor var det sånn? Hvorfor er det sånn fremdeles? Hva kan vi gjøre for å endre det?

    Hvorfor det var sånn er ganske greit. Med delte publiseringsrettigheter vil man kunne utgi bøker på begge kontinentene uten å måtte forholde seg til forskjeller i lovgivning, kostnader og distribusjonsnett.

    Hvorfor det fremdeles er sånn, og det gjelder ikke bare bøker. Man ser den samme problematikken med musikk og film også. Det har ikke endret seg fordi bransjen tjener på at det gamle systemet holder seg, og kundene taper ikke nok til å kreve endring. Dette var problemet med iTMS, Kindle, det bakgrunnen for DVD-regioner etc. Vi sutrer når vi må vente på at ting skal komme, men vi er villige til å vente.

    Til slutt, hva kan vi gjøre for å endre dette. Vel, som kunder kan vi kjøpe digitale bøker fra de beste tilbyderne. Jeg tror endel av avtalene kommer til å bli globale fremover, men ikke på veldig veldig lenge.

  11. Hvorfor kan man bestemme rotasjonen i melkeveien med strålingen fra hydrogen-partiklene, og hvor stammer denne strålingen fra?

  12. Hei Rolf

    Det var et interessant spørsmål.

    Dersom man ser på lysbrytningen i hydrogenatomer som ligger spredd utover i galaksen, så kan man måle rødskiftet, gjerne kalt dopplereffekten, etterhvert som de passerer gitte punkter i forhold til jorda (eller andre målesteder). Denne målingen kan gi et tegn på farten galaksen roterer.

    Denne strålingen kommer fra den iboende fotonstrålingen som alle stoffer sender ut.

    Du kan lese mer om dette på wikipedia f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_line

  13. Vil du si deg enig i at en vedvarende ekspansiv pengepolitikk vil være med på å “ta fra de fattige og gi til de rike”, ved at det er de rikeste som har best tilgang på lån som tjener på økningen i pengemengde? Eller tror du det jevner seg ut på sikt ved at de som låner mest til investeringer også taper mest når det smeller? Kommer småsparere dårligere ut enn de ville gjort ved en strammere pengepolitikk?

  14. Hei Anne Siri, veldig bra spørsmål. Her er det viktig å skille mellom noen få elementer.

    Gitt en ekspansiv pengepolitikk, lavere rente for å øke pengemengden, vil den generelle tilgangen på lån økes. Dette vil gjelde ikke bare de somhar mest, men de som er på grensen av hvem som gis lån vil øke sin sannsynlighet for å få lån. Gruppen som ikke får lån minskes. I tillegg vil ofte ekspansiv pengepolitikk, iallfall teoretisk, føre til bedring i jobbmarkedet. Dette hjelper ofte de med lite eller ingen utdannelse og de med lite erfaring.

    De som kan komme dårlig ut i ekspansiv pengepolitikk er småsparere som ikke nytter godt av et bedre jobbmarked. Pensjonister og trygdede som har ikke har gjeld, men har noe formue i banken vil tape på denne ordningen.

    I en situasjon med en strammere pengepolitikk vil renta være høyere, og det vil være vanskelig å få lån. Samtidig vil huspriser være lavere, det vil altså være enklere å komme seg fra leiemarked til kjøpsmarkedet for boliger. Man vil sannsynligvis ramme ufaglært arbeidskraft. Småsparere uten gjeld vil kunne tjene noe på det.

    I begge tilfeller tror jeg det blir feil å si at det tas fra de fattige for å gi til de rike gjennom pengepolitikken isolert. Det blir litt mer komplekst enn det, ettersom man treffer bredere lag av økonomien.

    Det som i større grad kan sies å ta fra de fattige og gi til de rike er både landbrukssubsidieordningen og landbrukstollen, ettersom man bruker skattepenger på å holde priser oppe, og dermed tar av forbruket til de fattige og gir i stor grad til bønder som dessverre ofte driver ineffektivt og forurensende landbruk.

    Det samme gjelder forsåvidt AFP, som kan sies å ta fra kvinnedominerte sliteryrker og gi til mannsdominerte høylønnsyrker.

    Les mer om disse problemstillingene her:
    http://www.polecon.no/jon/2009/03/subsidier-er-darlig-omfordeling/
    http://www.polecon.no/jon/2009/05/misforstaelser-rundt-pensjon-hvorfor-rodt-og-lo-tar-feil/
    http://www.polecon.no/jon/2008/12/political-economy-of-redistribution/
    http://www.polecon.no/jon/2008/12/political-economy-of-growth/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.