Det norske sivilsamfunnet – non-profit og staten

I norge skiller man gjerne mellom statlig og privat. Privat er mest effektivt og statlig er tryggest sies fra hver sin kant. Problemet er selvsagt at begge systemer har sine svakheter. Privat profittjag kan i mange tilfeller føre til innsparinger på bekostning av kvalitet, spesielt om kvalitet er vanskelig å måle, som i barnehage, sykehus og skole. Staten og deres byråkrater fører gjerne til budsjettmaksimering og unødig organisasjonsvekst.

Det finnes alikevel en måte man kan forhindre endel av disse problemene, og det er ingen ny løsning. Gjennom sivilsamfunnet, det vi i Norge er vant til å kalle frivillige organisasjoner, men som også dekker andre non-profitorganisasjoner, har man en glimrende løsning. Man fjerner altså de to største insentivene som ødelegger for hver av de andre formene.

Man antar ofte at folk ønsker å gjøre en god jobb, og både psykologiske og sosiologiske studier underbygger dette. Gitt ønsket om å gjøre en god jobb, samt en normal konkurransesituasjon, vil non-profitformen å drive et selskap på gi mulighet til å unnslippe både sparejaget og budsjettmaksimeringen.

La oss taen barnehage som eksempel. En privat barnehage vil ha eiere som vil ha insentiver til å minimere utgiftene for å sitte igjen med profitt. En kommunal barnehage vil ha insentiv til å bruke minst hele det tildelte budsjett for å sikre neste års budsjett. En privat non-profitbarnehage vil ha ansatte som for å beholde egne jobber, vil være insentivert til å levere tjenester av høy kvalitet og ikke har eiere som skal sitte igjen med profitt og derfor må senke kvaliteten. Det sammegjelder både skoler, sykehus, barnevernsinstitusjoner og asylmottak.

Regjeringens kamp mot private aktører for å hindre profittjaget og opposisjonens kamp for effektivitet gjennom konkurranseutsetting kan altså enkelt kombineres gjennom stiftelser og andre non-profitorganisasjoner.

Ideelle organisasjoner er selvfølgelig ikke problemfrie, og et hovedproblem er mangel på investeringsinsentiv. Gitt en stiftelses natur, vil det ikke være mulig å hente ut profitt som aksjeutbytte. Man vil være avhengige av donasjoner for å kommei gang, i tillegg til donasjoner eller brukerbetaling underveis. Undereisvetaling går ofte bra, sålenge staten kjøper tjenester og private velger institusjonen. Det er å sette opp stiftelsen eller foreta den opprinnelige kapitalinvesteringen som er vanskelig. Løsningen er å få økt donasjonskulturen, noe som allerede er i gang i store deler av befolkningen.

Author: Jon

7 thoughts on “Det norske sivilsamfunnet – non-profit og staten

  1. Et problem du ikke omtaler er at selv i non-profit-organisasjoner vil hver enkelt ansatt ha incentiver for å maksimere sin egen lønn, altså budsjettmaksimering. Også behovet for å “være viktig”, dvs viktigheten av nettop _sin_ organisasjons formmål (og vekst), vil trekke i samme retning. Både for å øke givergleden (donasjoner) og innkjøp av tjenester, særlig fra staten, vil det for mange slike organisasjoner være viktigere å spre ordet om hvor viktige de er, fremfor å levere best mulig tjenester til en pris kjøperne er villige til å betale.

  2. Anne Siri:
    Takk for enda en fin kommentar. Lønnsmaksimering er nesten alltid noe som forekommer, men det gjelder bare i situasjoner hvor en setter egen lønn. Selv non-profits er må ha et styre som tar viktige avgjørelser som lederlønninger og styringsmål.

    Jeg tror du blander interesseorganisasjoner og non-profit bedrifter. Non- profit bedrifter vil ikke ha større ønske om å gjøre seg selv viktig enn andre private bedrifter.

    Jeg er enig i at mange organisasjoner vil ha sterke insentiver til å spre ordet fremfor å gjøre noe fornuftig, men at det ikke i så stor grad gjelder direkte tjenesteleverandører.

    Kan også forresten anbefale rapporten Kristian viser til her 🙂

  3. Å få det offentlige til å tilby gode og effektive løsninger til befolkningen er et spennende område, som kan ha godt av nytenking på mange områder.

    Ser ikke at argumentet om at “folk ønsker å gjøre en god jobb” verken forfordeler non-profit fremfor verken private eller offentlige institusjoner. Følgelig vil de samme menneskene som jobber i offentlig og privat sektor også ha et ønske om å gjøre noe som nytter?

    Problemet er kanskje heller at andre ting kan komme i veien for hensynet til å gjøre noe som nytter. Både profittmaksimering og hensyn til egen arbeidsplass er elementer som kan redusere dette hensynet.

    Sikre egen arbeidsplass er et problem som oppstår i offentlige bedrifter, men kan likeså godt skje i non-profit-organisasjoner. Dersom det er gitt at man får en viss mengde penger hvert år uansett, kan også profittmaksimeringen være en liknende effekt.

    For å hoppe litt fremover, så tror jeg det viktigste for effektiviteten vil være å få på plass et skikkelig konkurranseregime. Årsaken til å produsere en vare/tjeneste er for at konsumenten skal få det bedre. Derfor må vi la konsumenten få velge hvem som skal utføre oppgaven (til f eks en fast pris), slik hovedregel er for resten av samfunnet. Da sikres kvalitet pr brukte krone.

  4. Simen:
    Du ser ut til å ha misforstått litt. At folk ønsker å gjøre en god jobb gjelder for alle tre sektorene, men offentlig og privat for-profit har de to negative insentivene jeg nevnte jobbende mot folks ønske, som du også skriver.

    I private non-profitsystemer er man ikke sikret samme sum hvert år, til forskjell fra kommunal og statlig. Husk også at profittmaksimering ikke er det samme som budsjettmaksimering, men selve kjernen i forskjellen mellom privat for-profit og offentlig sektor.

    Ja, konkurranse er viktig, som er grunnen til at privat sektor har mye å bidra med. Problemet med for-profit forsvinner ikke når kvaliteten er vanskelig å måle, selv under strenge konkurranseregimer. Dette gjelder spesielt i barnehager hvor konsument (barnet) og betaler (foreldre og stat) ikke er samme person og har begrenset kommunikasjon.

    PS. jeg slettet den første kommentaren din siden den var helt lik den andre, bare litt kortere 🙂

  5. Greit, kan godt hende jeg tolket deg i verste mening ift. gjøre god jobb-argumentet.

    Så la oss anta at det er et marked hvor stiftelser og private bedrifter konkurrerer om å tilby barnehageplasser. De får samme sum fra myndighetene for hver plass. Da må noen ta risikoen og investeringene. Dersom man får opp bedre donasjonskultur som du skriver, vil det hjelpe. men driften vil mangle ildsjeler som også har en egeninteresse av at bedriften går bra. Eventuelt vil ansvarlige personer kreve en tilsvarende høyere lønn for det arbeidet de gjør når de drifter stiftelsen. NGO-er og stiftelser har store problemer med å fungere effektivt i utallige eksempler.

    Akkurat hvordan man organiserer driften av offentlige tjenester er et stort spørsmål. Derfor hoppet jeg litt raskt for å understreke viktigheten av konkurranse. Som i god, klassisk økonomisk teori tilsier vil konsumentene (foreldre og barn, la oss behandle de som en aktør) velge de barnehagene som tilbyr det beste tilbudet, og dermed promotere de organisasjonsformene som er mest effektive og som gir det beste tilbudet.

  6. Simen:
    det er en enkel forutsetnings konsekvenser du ikke tar inn over deg, universell kunnskap. Hvis du har skjev kunnskap, eller kvaliteten på en tjeneste er svært vanskelig å måle, som bhg er, får man market failure. Det er det som er grunnen til at non-profit fungerer bedre enn markedet i dette tilfellet. Den tar bort spareinsentivet fra kvaliteten.

    Økonomi er en studie i endrende forutsetninger.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.