Desentralisert effektivitet – om åpenhet og EDB

I den norske politikken har vi i hovedsak to sider, den ene siden vil sette ut alt på anbud mens den andre vil nekte innsyn i så my som mulig. Det er muligens satt litt på spissen, men det vi mangler er en gyllen middelvei. Det vi trenger er noen som er villige til å ta konsekvensen av at sentrale avgjørelser ofte er ineffektive og at sollys er den beste medisin. Vi trenger åpenhet om byråkratiet. Vi må vite hvor mange saker som prosesseres i et hvert NAV-kontor, hvor mange som bor av hvert kjønn, alder og inntektsnivå i hver kommune, hvor mange som har jobb i bostedskommune og hvor mange som ikke har jobb til enhver tid. Selvfølgelig finnes endel av denne informasjonen allerede, men ikke i stor nok grad. Hvis man skal være i stand til å effektivisere det norske byråkratiet må man iallfall være i stand til å måle det.

I tillegg sitter det norske byråkratiet på veldig god kompetanse i elektronisk databehandling. Mange flinke programmere og nettverksfolk som kan bidra til å lage fantastiske åpne løsninger i samarbeid med det store open source-miljøet ute i den vide verden. Ved å få til ordentlig informasjonsdeling både ut i verden og innad i det byråkratiske systemet kan vi få skreddersydde løsninger til en lavere pris og med bedre brukervennlighet enn man sitter med i dag. Man kan få nynorsk, bokmål og samisk i de systemer man ønsker det, og det vil være en enkel sak å tilpasse nye løsninger til det eksisterende system. Man kan tilogmed spe på med proprietære systemer der det skulle være ønskelig, hvis man trenger noe som ikke finnes i den åpne sfære.

En stor utgiftspost i det offentlige er hardware. Fornying av maskinparken vil kunne begrenses kraftig ved bruk av åpne lettvektssystemer, og man vil gjennom en gradvis utfasing av proprietære systemer slippe å bruke penger på omleggingen samtidig som fornying av maskinpark, som man ofte må med oppgradering til ny versjon av MS Windows.

Det viktigste i en disse to prosessene, i likhet med enhver informasjonsbasert prosess, er at man får til et godt informasjonsdelingsopplegg.

Les mer:
tu.no – Lokker med billig data – Teknisk Ukeblad.

Kaster ut lukkede systemer – digi.no : Bedriftsteknologi.

– Offentlige data må frigis – digi.no : Juss & samfunn.

Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter

I Norge er man opptatt av sunn frisk ungdom, av ungdom som er ute og går på ski, trener og driver sport. Det har alikevel i det siste kommet mange artikler i nyhetene om at ungdommen lærer viktige egenskaper i World of Warcraft og at man bygger viktige nettverk i facebook. Men betyr egentlig dette noe?

Det utdannes i Norge i dag altfor mange samfunnsvitere uten grunnleggende IT-kunnskap. Nå snakker jeg ikke om evnen til å bruke Word til å skrive vitenskapelige artikle eller Powerpoint til å lage en presentasjon, det er ikke lenger kunnskap, men instinkt. Jeg snakker om evnen til å google frem den informasjonen man trenger, til å bruke internett til å finne programvare som gjør nøyaktig den oppgave du skal ha løst. Mangelen er i ferd med å bli et så stort problem at man kan sammenligne det med å ikke kunne slå opp i et leksikon.

Man kan ikke lenger være student i Norge uten å bero seg på internett. Man får ikke oversikt over et fagfelt før man har vært gjennom scholar.google.com flere ganger for å søke opp artikler som gir nye artikler og nyere artikler.

Man kan ikke lage et fornuftig datasett i Excel uten å kunne enkle =if()-formler eller sette sammen flere datasett uten å bruke visse indekseringsteknikker. Da vil enkel forskning ta for lang tid. Man kan ikke basere seg på å finne datasettene ferdig laget, eller la andre sette dem sammen, da vil man mangle grunnleggende forståelse i hva de prøver å si.

Da hjelper det ikke at man har lært organisatoriske teknikker i WoW eller at man har det riktige nettverket på facer’n. Da hjelper det ikke at man går aldri så fort på ski eller er aldri så god i fotball.

Selvfølgelig må man ha den teoretiske kunnskapen i orden, man skal gjerne være i god form til å sitte og jobbe i timevis, men uten grunnleggende kunnskap i elektronisk databehandling, så hjelper det så uendelig lite. Forskningen går fort, så man kan ikke sitte og tvinne tommeltotter og si “jammen jeg valgte ikke IT-studier.”

Studentene har en plikt å lære seg de mest grunnleggende teknikkene selv. Det skal ikke være skolens eller noen andres ansvar, hvis ikke kan de ikke ansettes i vitenskapelige stillinger, hvis ikke kan de ikke forske effektivt.

Løsningen på dette problemet er alikevel enklere enn man skulle tro. I skrivende stund er det mange unge friske mennesker som er ute i skogen og går på ski, nyter sin påskeferie med familie og venner. Dette burde de kanskje revurdert. Det er nemlig en annen gjeng som sitter i vikingskipet og utveksler erfaringer og kunnskap rundt nettopp databruk i den store eventen The Gathering.

De skaper et miljø som innhar nettopp de klustereffekter Michael Porter snakker om i sine teorier. Når man kommer sammen i et så tett miljø vil man få spillover-effekter som gjør at din kunnskap helles over i meg gjennom samtale, observasjon og interaksjon. Designinteresserte vil finne sammen, skribenter vil finne sammen og man vil få en informasjonsdeling som er helt unik. Det viktigste er at man plukker opp grunnleggende teknikker som gjør at man forstår oppbyggingen av informasjonssamfunnet i en mye større grad enn før, og kan dermed relatere til det med en mye større selvfølgelighet enn våre foreldre og deres foreldre.

Så om ungdommen skal bli effektive forskere, det være seg i historie, språk eller sosiologi. Send dem på The Gathering i påsken, så kanskje det fremdeles er håp for forskningen i Norge.

Hva hvis desentralisering ikke virker – pirater, #spectrial og platebransjen.

Som god student av rational choice har jeg en formening om at man kan ta bedre avgjørelser når man har mer og bedre informasjon. Man kan ta en bedre avgjørelse om man er nærmere problemet. Det viser seg dessverre å ikke alltid stemme. Musikk- og filmbransjen har nå i flere år måtte se på at piratkopiering av deres produkter skjer i voksende mengde og styrke. I begynnelsen sa man at folk var villige til å betale for den gode kvaliteten på en CD foran en MP3 eller en DVD foran DIVX, det kapittelet er langt forbi. Nå kan man laste ned både film og musikk i minst like god, om ikke bedre kvalitet enn de mest populære salgsformat.

Det musikk- og filmbransjen da gjør, er ikke å sette opp gode alternativer til sine fiender piratene, men å gå etter dem med alt rettssystem og trusler kan klare. De stengte napster, for bare å finne Kazaa, som de stengte for bare å finne bit-torrent og sider som suprnova, som de stengte for bare å finne mininova, piratebay etc. Man ser et mønster her, ikke bare oppstår nye ting der gamle forsvant, men teknologien blir mer desentralisert og åpnere.

Tilbake til desentraliseringen, individuelle plateselskaper har ikke klart å komme opp med en fornuftig modell som de kan være med på. De har ikke klart å lage hver sin ordning engang. Det er ikke helt sant at desentraliseringen ikke funker i det hele tatt. Enkeltband har klart å gi bort musikk for så å leve av konserter, ta betalt innenfor “pay-what-you-want”-modellen og tjene masse penger. Ikke-musikkaktører har klart å bygge opp musikkbutikker for å selge mobiltelefoner, musikkavspillere etc. for bare å møte motstand fra musikk- og filmselskapene. Apples suksess med iTunes music store et glimrende eksempel.

Kan det være at desentralisering er nøkkelen, men at industrien er senteret, at plateselskapene må dø for at musikken skal leve? Det er selvfølgelig et poeng, og da holder desentraliseringsargumentet, men jeg tror ikke så veldig på det.

SV, gjennom sin nestleder og undervisningsminister, har foreslått en spennende ordning. Betale for musikk gjennom TONO-rammer.  Da definerer man musikken som et offentlig gode som alle har tilgang til og betaler ut fra den løsningen. På ingen måte en optimal løsning, og på tvers av alt jeg tror på, men det virker iallfall som en bedre løsning enn sånn det fungerer i dag.

Jeg spår at tjenester som Apples iTunes music store, Spotify og nå Microsofts nye satsing vil ha mer og mer direkte kontakt med artistene. De vil hoppe over leddet med plateselskaper. Produsenter og studioeiere vil i større grad bli uavhengige og plateselskapene vil gå samme vei som smeden og trykkeren. Utslettet av teknologien.

For å lese mer:

ITavisen | Serverbytte ga Pirate Bay-stopp.

ITavisen | Nå kan piratene tas.

Bård Vegar Solhjell sin blogg »  Kort om fildelingsdebatten.

Bård Vegar Solhjell sin blogg » Lovleg fildeling med Tono-avgift.

Vil ikke sperre for fildeling – VG Nett om Data og nett.

– Karrieren vår ble skapt takket være fildeling – VG Nett om Datakriminalitet.

Solhjell vil ha gratis musikk på nettet – VG Nett om Data og nett.

Ifpi raser mot forslag om gratis musikk – VG Nett om Data og nett.

Piratebay meg her og der, #spectrial er bortkastet tid.

I saken mot gutta bak ThePiratebay står temperaturen høyt om dagen. Det sies at platebransjen ikke kan lage fornuftige nettbutikker på grunn av piratvirksomhet, at en generasjon unge tror det er “kult å stjele,” og at det er ingen løsning på pirate bay-floken.

På den andre siden opprettes det facebookgrupper, en egentlig flott sympatiside og det argumenteres i bøtter og spann om hvorfor noen som tilbyr en tjeneste ikke kan stilles til rette for om den tjenesten brukes ulovlig. Forsvaret ser ut til å ha tatt en liten seier, men den er nok mest moralsk og spiller nok liten juridisk rolle, spesielt nå når gutta selv skal grilles.

Mitt problem med dette er at jeg ikke har sympati for noen av sidene. Det er ikke effektivt for platebransjen å sikte seg inn på hver tilbyder av pirattjenester. Da måtte de også gått etter mininova, torrentz og for ikke å snakke om google. På den andre siden klarer jeg ikke helt ha sympati for en gjeng som hadde egen side dedikert til å gjøre narr av rettighetshavere som ber om at deres materiale fjernes med bakgrunn i copyright etc.. Jeg sliter med å ha sympati for grunnleggerne av en side i hovedsak dedikert til å bruke en fantastisk teknologi til å tilrettelegge for lovbrudd. En side som egentlig ikke er spesielt bra utarbeidet og som bare ikke er effektiv nok for mange pirater.

At unge gutter liksom skal betale 116 millioner, eller hvor mye det er snakk om, er helt absurd. Denne rettsaken vil ikke ha noe praktisk utfall, ei heller juridisk, siden serverne ikke står i sverige. Sannsynligvis ikke engang i EU. Dette kan kun føre til en moralsk seier, og for platebransjen en svært kort en.

Det eneste riktige for platebransjen å gjøre, er å innse at man fanger flere fluer med honning enn med eddik. Hent inn de flinke piratene, ikke nødvendigvis TPB-gutta, de har trening i effektive løsninger. Lag bedre og mer tilgjengelige måter å kjøpe musikk. iTunes og spotify er en god start, men det finnes tusenvis av bedre løsninger som bare venter på å bli oppdaget. Bransjen kan slå seg sammen med open source-miljøer for å utvikle kommersielle løsninger for songbird eller butikk rett i firefox. Enkeltartister har begynt å selge og gi bort musikken sin selv for å beholde mer av inntekten og for å skape flere tilhengere som betaler for konserter, liberalistene blant oss burde like desentraliseringen av industrien. Tid og penger plateselskapene kunne brukt på å lage gode løsninger blir nå brukt på rettsaker og etterforskning. Dette er ikke effektivt.

Jeg har liten sympati for TPB-gutta, men jeg har desto mindre sympati for en bransje som er mer opptatt av å kriminalisere potensielle samarbeidspartnere og kunder enn å legge til rette for lovlig konsum.

Mer informasjon:

– Derfor må Pirate Bay frikjennes – kultur – Dagbladet.no.

This is what a criminal looks like | filesharer.org.

ITavisen | Ny versjon av Pirate Bay-film.

The Pirate Bay – spetakkelet er igang.

Redusert tiltale mot Pirate Bay – digi.no : Juss & samfunn.

Ingen løsning på Pirate Bay-floken – digi.no : Kommentarer.

– Lov å tilby tjenester som brukes ulovlig – digi.no : Juss & samfunn.

– En kan ikke forby framtida | Raudt.

Blogg er ikke for alle – partienes nettsatsing..

Blogg er for de fleste ikke et nytt fenomen i det politiske landskapet. Det er et veletablert medium som alle med en viss troverdighet har notert seg. Jeg skal på ingen måte påstå at alle skal ha seg en blogg. Det blir helt feil hvis Carl I. Hagen eller Bjarne Håkon Hanssen skulle begynne å blogge, man ville ikke stole på at de har forstått mediets funksjon og mekanisme, eller at de er relevante i min tidsbruk på nett, men alle partiene bør ha kandidater som blogger.

Jeg vil gå lenger enn å snakke om bare blogging. Jeg vil snakke om partienes nettsatsing generelt. I dagen politiske landskap er det to klasser innen nettsatsing. Disse kan enkelt inndeles i troverdig og mindre troverdig. På den troverdige siden må jeg si at SV scorer høyt. Bård Vegar, Audun Lysbakken, Snorre Valen og Trond Martin Sæterhaug er eksempler på at blogg kan være bra. Inga Marthes blogg er ganske ny, men ser ut til å bli en suksess, mens Heikki burde bare være litt flinkere å oppdatere. SV har også forstått konseptet med Twitter, deres twitter feed er veldig bra, både nyheter og ønsker om feedback er vanlige.

Høyre scorer litt lenger nede. De har mange flinke bloggere, deriblant Torbjørn Røe Isaksen, som jeg uten noe veldig research tror har en av de eldste bloggene i norsk politikk. Høyre har også lagt link til flere blå bloggere. Her er det mye rart. Jeg vil fremheve noen veldig bra blå blogger, Kapitalismus er et must for enhver med frimarkedstendenser, det samme er Grenser for Politikk.Høyre får derimot trekk for rotete hjemmeside og noen “blogger” som ikke hadde vært nødvendige. Erna burde fortsette å skrive sine pressemeldinger, og gi dem til pressen, hennes blogg er nettopp den misforståtte strategien jeg snakket om tidligere. Det å slenge opp noen pressemeldinger, legge dem ut på nett og kalle det blogg er ikke det som vinner stemmer. Det er bare lite effektiv bruk av ressurser. Det samme gjelder Bent Høies blogg. Det er kanskje ikke rettferdig å dømme ut fra leverandør, men VG-blogg skriker ikke akkurat troverdighet, Bent kan glatt hente noen triks fra Torbjørn. Jan Tore Sanner har forstått konseptet, men uttrykket “content is king” er ikke Sanners venn. Høyres twitter feed er bare en nyhetsfeed, man kan like gjerne bare abonnere på RSSen på siden deres. Facebooksatsingen er laber, men den ene saken de har klart er momsfritak for organisasjoner.

Arbeiderpartiet er som vanlig sent ute og lite effektive, dessverre. De får pluss for bra hjemmeside og for å faktisk være litt bra på facebook, men minus for blogging. Bjarne Håkon som jeg nevnte, ikketroverdig blogger som ikke hjelpes av den er en VG-blogg, det samme gjelder Helga Pedersens blogg. Høyre og SV, til forskjell fra AP har en klar strategi. Høyre dreper sin egen strategi, men de har den iallfall. AP har noen lovende bloggere, men de er ikke relevante i partiet, så her er det enten eller. Et gledelig unntak er stortingsrepresentanten Gunn Karin Gjul. Noen andre røde blogger er sosialdemokratiet.no, Tore O og Statskanalen. Twitter er for dem bare en informasjonskanal, ingen interaktivitet.

FrP har en fin hjemmeside, bra layout som minner veldig om APs, men med litt mer rot. Bloggingen er liten, men Morten Høglunds blogg er helt grei.

Sentrumspartiene Venstre, KrF og Senterpartiet har alle en fin nettsatsing. KrF-TV er en god idé men ikke veldig bra produsert. Venstre har en imponerende liste med bloggere, men dessverre inkluderer den vg-bloggene til både Trine Skei Grande og Lars Sponheim, to som begge kunne brukt bloggetiden på noe mer fornuftig. Senterpartiet ser ut til å være flinke på twitter iallfall. Av bloggere fra sentrumspartiene vil jeg spesielt dra frem Filip Rygg fra KrF og Anne Solsvik fra Venstre som eksempler på hvordan blogging kan og bør gjøres.

Til slutt må vi ta med radikalerne. Et parti som kjører hardt på nettsatsing er Rødt. De har aktive ideologer som holder kontakten med grasrota på alle plan. De har den klart peneste og enkleste hjemmesiden og kjører lett debatt på Twitter.

Jeg håper denne dere liker denne oversikten, og at den kan hjelpe partiene å lære litt av hverandre. Tips: VG-blogg er til for å unngås.

Jeg kårer iallfall SV til Norges beste nettparti, lykke til videre..

PS. (lagt til 17/2-09) Jeg har i de siste dagene blitt mer og mer imponert av Helga Pedersens nettaktivitet. Hun er aktiv på Twitter, og har tilogmed svart på et direkte spørsmål fra meg ang. kyst- og fiskeripolitikk. Det er svært bra. Jeg klarer derfor ikke forstå hvorfor hun er på VGblogg, verdens kanskje dårligste bloggetjeneste. Man får håpe det blir en endring på det etterhvert, og at Ap forstår det SV og til en viss grad Høyre har forstått. “Content is king,” men det skader ikke om det ser bra ut også.