Apple etter Jobs – døende kjempe eller sulten ungdom?

Etter at nyheten om Steve Jobs’ død ble sluppet har bloggere og journalister skrevet mange fine ord om ham, hans liv og selskapet han stiftet og for 30 år siden gikk på børs med. Anekdoter som da han bare ville ha én dollar i årslønn for å komme tilbake som CEO etter at Apple hadde hatt noen år på dunken, og gjenskapte gløden i selskapet som for andre gang revolusjonerte IT-industrien. Man refererer til hvordan Apple gjenskapte forbrukermaskinen med iMac, lagde en laptop for folket med iBook, revolusjonerte trådløstilgang med Airport, skapte en ny sjanger musikkspillere med iPod, viste at man kan bekjempe piratnedlasting med en bedre løsning i iTunes Music Store, revolusjonerte smarttelefonen med iPhone og sist har definert nettbrettkategorien med iPad, alt under Jobs’ ledelse.

Men det er historie. Hva så fremover? Vil Apple klare å opprettholde tempoet? Vil de klare å revolusjonere markedet like mye som de har gjort? Sannsynligvis ikke. Apple vil som så mange andre kjemper før dem, stå i fare for å få Wyatt Earps skjebne. Når du er den beste revolvermannen i vesten, er det alltid noen som vil prøve seg, og til slutt vil en mann klare det. Da er man død. Denne skjebnen hadde IBM, AOL, GM og mange andre selskaper.De finnes ennå, men gjerne nedskjært og langt fra markedsledende. Deres navn forbindes ikke lenger med banebrytende, revolusjonerende produkter, og de er i dag en radmager kopi av et en gang stort imperium. Grunnen er ganske enkel. De mistet evnen til å fornye seg, så unge sultne selskaper kom og overtok markedet, slik som markedsledere ofte gjør.

Er da Apple dømt til en skjebne som sin egen skygge? Ikke nødvendigvis. Mange selskaper, inkludert Apple selv, har vist at man kan fornye seg om man virkelig ønsker det, har snudd seg og igjen blitt en sulten ungdom. Kroneksemplet på en industri som gjør nettopp dette er oljeserviceindustrien. Selskaper som Nabors, Halliburton og National Oilwell Varco gjør oppkjøp etter oppkjøp, de fornyer seg ved ikke bare å vokse organisk og forske på nye løsninger, men ved å kjøpe opp alt som finnes av ny, spennende teknologi. Hvorfor bruke milliarder på å utvikle nytt verktøy når man kan kjøpe seg noen som er spesialiserte på det for noen millioner. Dette er ikke noen nyhet i IT-sektoren heller. Se på Microsoft, de har kjøpt små firmaer i årevis, vi husker alle kjøpet av FAST.

Apple har allerede begynt på denne trenden. Et googlesøk på “Apple acquires” gir 186 000 treff. Sist er oppkjøpet av Siri for halvannet år siden, som tidligere i denne uka var stornyheten i iPhone 4s. Jeg tror ikke at vi vil se den samme type revolusjonering som vi har sett fra apple de siste 15 årene i tiden fremover, men kanskje de heller får den faktiske skjebnen til Wyatt Earp, å leve et langt liv og bli den siste gjenlevende av sine brødre. Ved å opprettholde oppkjøp så kan Apple fornye seg nok til at ved neste store gjennombrudd i bransjen, står de klare til å gi forbrukerne en mer elegant løsning enn konkurrentene, som vanlig.

Ut å løpe 2 – statistikk, elektronikk og sko

Nå skal det løpes til baskettrening

Som den gode nerd jeg er, kjøres det selvfølgelig løpende statistikk på treningsøktene. Nike og Apple har virkelig fått til et glimrende samarbeid gjennom sin satsing på løpegjengen. Det er tre generelle kombinasjoner som fungerer veldig bra.

  1. iPod/iPhone og Nike+ sensor, gjerne i kombinasjon med Polar Wearlink pulsmonitor.
  2. Nike+ Sportsband og Nike+ sensor, igjen gjerne i kombinasjon med Polar Wearlink pulsmonitor.
  3. iPhone med Nike+ GPS app.

Med den første og siste løsningen kan man høre på musikk, men kan være vanskeligere å følge med på tallene mens du løper. Spesielt om du løper med iPod/iPhone på overarmen eller i lommen. Nike Sportsband virker som en god løsning om man ikke er så glad i musikk når man løper. Den gir oppdateringer på hvordan du ligger an, og kan kobles til PC via USB når man kommer hjem. Selv har jeg ikke testet Sportsband, men skal visst også kunne brukes sammen med iPod om man ønsker både musikk og oppdateringer på armen. Det er så avansert det er nesten data…

Min løpekarriere er sålangt 10 dager gammel, det tok meg, som kan sees under, en hel dag før jeg hukket meg opp med Nike+utstyret. De som er ganske nøyaktig like lange er de gangene jeg har løpt til jobben. Det er en fin tur ettersom det er ganske nøyaktig fem kilometer. Jeg fant faktisk en bitteliten omvei for å få de siste 40 metrene.

Jeg liker å løpe til jobben fordi det først og fremst ikke går på bekostning av noe annet. Jeg må ikke avlyse noen avtaler, jeg bruker bare 40 minutter til jobben istedetfor 30, og jeg bruker kortere tid på morgentoalettet. Noen fordeler har man av å ikke være glattbarbert.

I sekken har jeg mine trofaste Eton-skjorter og Tiger-bukser. Når de tas opp litt halvkrøllede på jobben, så tar det fem minutter før de ser ut som om de kom rett fra strykehjernet. Blir ikke bedre enn det.

Som kan sees på bildet, har jeg Nike+sensoren festet oppå skoen i en lomme som jeg kjøpte på Eplehuset i Oslo. Ser også at de har en på Løplabbet. Det betyr at man kan løpe med akkurat hvilken sko man vil, og fremdeles få godene fra Nike+.

Det er to sko jeg sikler på om dagen. Den ene er Nikes Lunarglide 2, som fås til mine ekstra brede pailabber på NikeID.com. Da kan man selvsagt designe dem selv også. Den andre som virker lovende, er Asics Gel Foundation, som man faktisk får på XXL i bred variant ser det ut til. Det er alltid et strev å finne sko når man har veldig brede føtter, men etter jeg oppdaget at NikeID har bredder som de sender til Norge, er det ikke lenger et veldig stort problem å få tak i de breddene man trenger. Det er litt pricy, men som de sier i utlandet, “beggars can’t be choosers.”  I tillegg er det faktisk en ganske bra greie. Man får de skoene man vil ha, i den konfigurasjonen man vil ha, i de fargene man vil ha og man har 30 dager på å returnere dem om de ikke skulle passe. Jeg bestilte mine basketsko derfra, og er veldig fornøyd med dem. Kjenner jeg må ha en egen post om basket en gang.

Husk at det fremdeles er tid til å løpe for en kvadrant av Oslo i kampanjen Take Oslo. Jeg løper for Oslo øst, med felles vestlending Charlotte Torstvedt.