Den positive opplevelsen – bra branding på nett

Den kanskje mest oppbrukte forkortelsen innen marketing er KISS, keep it simple stupid. Ser man på Kitchen Nightmares med Gordon Ramsay eller Hellstrøm rydder opp, ser man at noe av det viktigste man gjør er å kutte menyen. Hvorfor skal et selskap tilstedeværelse på nett være overalt? Den skal ikke nødvendigvis det, den skal være der det er naturlig å være.

La oss se på to eksempler som de av oss som er på twitter kjenner godt til, Stormberg og Telenor. Dette er to helt forskjellige selskap, med helt forskjellig nettstrategi, som begge funker glimrende til sitt formål. Begge selskapene ønsker at oppfattelsen av selskapet skal være positiv, at kontakt med selskapet skal være en positiv opplevelse.

Stormberg gjør dette på den litt tradisjonelle måten, med et fokus på samfunnsansvar. Gjennom sin svært både engasjerte og engasjerende sjef, Steinar J. Olsen, klarer Stormberg å knytte til seg et bilde av en bedrift som ikke bare skal tjene penger, men som verdsetter familie, tur i skog og mark og samfunnet. Han er oppriktig interessert i hva menigmann mener og svarer gjerne på sin blogg og på twitter.

Gitt størrelsen på bedriften funker dette svært bra. En jakke er en jakke, men Stormberg er noe mer.

Telenor har litt andre behov. Selv om også Telenor går for ansvarlig bedrift, noe de viser gang på gang, så klarer de ikke ha oversikten på akt hele tiden. Da går man lett på en smell. Gjennom offisielle kanaler kan man da forklare problemstillingen til en sulten presse, man kan ikke ha Baksaasbloggen som skal holde den uformelle tonen man får hos stormberg. Det man istedet fokuserer på er kundeservice.

Den optimale situasjonen for kundeservice er om de kan være nøyaktig hvor problemet oppstår i tide til å fikse det. Det går selvfølgelig ikke an, men de har fått til det nest beste. Ved å kontakte folk som uttrykker at de har problemer på  twitter og kanskje tilogmed Facebook klarer man å ta mange av problemene ved rota, samtidig som man skaper en positiv opplevelse for brukere som sannsynligvis vil kommunisere deres brukeropplevelse videre. Absolutt en vinn-vinnsituasjon. Uten sammenligning forøvrig, så har man her tatt et hint fra Machiavelli. Den store negative nyheten som avogtil dukker opp er fort glemt om man gjør litt godt hver dag.

Disse to bedriftene har begge fått til en positiv tilstedeværelse på sosiale medier, hver på sin måte.

CSR implementation in the EU

Ever since the “explosion” of interest groups from the 1980s, the European Union (and especially the European Commission) have somewhat welcomed “lobbyistic” approaches that have emerged. The European Commission view this type of lobbyism as an important element for increasing their democratic legitimacy. However, not all lobbyists are capable to have their saying in a policy process such as the CSR implementation. What has become more evident over a period stretching from 2001 until 2007 is that strong and powerful lobbyists (especially business interest organisations) are more capable in shaping the debate and proposals than those who are “unequipped” in competing on equal ground. In light of this, pluralistic approaches have often been used, however, I ask the question if we are beginning to convert over to a more elitist pluralism in the CSR policy process. In light of this, I have written a paper that might be of some interest for you :o)

CSR within the European Union