Hun setter dagsorden – om rasisme og kvinnehat

En ung kvinne har de siste dagene satt dagsorden i Norge. Iallfall i twitternorge. Warsan Ismail, kjent som @somalieren på twitter, startet først emneknaggen #norskrasisme ved å fortelle en kort historie om sin mor, som fikk sendt schäfere etter seg da Ismail selv var fem år gammel. Debatten begynte å storme, og selv om det alltid er noen sleivspark, så ble det fortalt om alt fra den forferdelige enkelthendelse til den gjennomgående, men like vonde, hverdagsrasismen.

I dag har Ismail satt dagsorden igjen med sitt innlegg om kvinnehat i musikk, kanskje spesielt i hip-hopen. Hun trekker frem eksempler på grovt kvinnehat, både i mannlige og kvinnelige artisters tekster. Hun skriver godt om noe man skulle tro var et marginalt fenomen, men plukker eksemplene fra noen av de mest populære artistene og låtene på radio og tv nå om dagen.

Jeg sitter igjen med hevede øyenbryn, men ikke så mye fordi jeg er sjokkert over hip-hopens kvinnesyn, som en metalfan må jeg innrømme jeg har hørt verre enn dette, men fordi det er så mainstream. Det er så mainstream at jeg ikke har reagert før. Joda, jeg er negativ til å bruke ord som “bitches and hoes” men dette er da så mye verre. Og jeg har hørt på disse sangene og ikke reagert. Det jeg hever mine øyenbryn for er hvor enkelt denne unge kvinnen, denne medisinstudenten, klarer å vise meg hvor feil jeg har tatt. Hun klarer å vise både at det er mainstream, og at det er galt.

I kommentarfeltet får hun kritikk for å være muslim. Man mener visst at det å kritisere kvinnehat er hyklersk som muslim, fordi Islam er kvinneundertrykkende i seg selv. Nå er all religion kvinneundertrykkende, vi er bare mer sekulære i Norge enn mange andre steder, men det undergraver ikke poenget hennes likevel. Å hylle voldtekt er aldri greit, og å si fra om at det å hylle voldtekt ikke er greit undergraves ikke av at man bærer sjal. Det undergraves heller ikke av at man tilhører en religion. Å stå opp mot kvinnehat er viktig, og jeg håper at flere tenker seg om en ekstra gang før neste gang de opphøyer artister som promoterer nettopp dette hatet. Jeg vet jeg vil.

Jeg anbefaler folk å lese innlegget hennes, lese bloggen hennes og å følge henne på twitter. Warsan Ismail, god jobb og lykke til videre.

Halspastill mot lungekreft – om likestilling og likelønnspott

Etter siste valg har likelønnsdebatten blitt hetere enn noensinne. Likelønn, og aller helst en likelønnspott, er blitt selve målet på likestilling i en kamp ledet av sykepleiere og andre høyt utdannede i kvinnedominerte yrker. Regjeringen har sagt at de skal være med på likelønnsordning, om partene i arbeidslivet også er villige til å stille opp. De er ikke villige til å stille opp med en likelønnspott som gir arbeidstakere mellomlegget de “fortjener”.

I følge den allerede langvarige kampanjen for en likelønnspott fra sykepleierne og andre er et pennestrøk nok til å gjøre lønninger like for arbeidstakere med like lang utdannelse. Man skal korrigere markedet med en bonusbetaling til kvinnene. Hva stopper da arbeidsgiverne fra å gjøre gapet enda større? Man får jo dekket gapet uansett. Man eliminerer insentiv til reell forandring.

Dette er nok et godt eksempel på kortsiktig tankegang i likestillingsdebatten. Man ønsker ikke å endre den grunnleggende diskriminerende strukturen i samfunnet, man ønsker bare å fikse ett av symptomene. Jeg hoster, derfor trenger jeg en halstablett. Lungekreften som forårsaker hosten er ikke så viktig.

Det er ikke sånn at likelønn er dårlig for likestillingskampen i seg selv. Det kan ha mange gode effekter, på samme måte som kvotering i styrene kan, men da er regjeringens plan essensiell. Man gjør likelønn til en del av tariffavtalen og håper at det vil føre til mindre skjevhet i generell lønnsdannelse i bedriftene utenfor tariffavtalene også. Det kan faktisk virke ganske bra, men en likelønnspott er både misforstått og bortkastet. Det vil gi penger til noen, på bekostning av andre, uten noen andre goder. Selvfølgelig er ikke partene i arbeidslivet med regjeringens løsning fordi den vil kreve faktisk forandring.

Den eneste måten å bedre likestillingen i samfunnet er å tvinge forandring, det er jeg enig i, og da er likelønnsløsningen til regjeringen en god idé, men ikke tro at lik lønn faktisk betyr likestilling.

Likelønnskommisjonen

– Det blir et varig likelønnsløft – nyheter – Dagbladet.no.

Unio-leder varsler bråk – nyheter – Dagbladet.no.

NHO avlyser regjeringens likelønnsprosjekt – nyheter – Dagbladet.no.