Den nye underklassen – om tøv fra fagforbundet

Fagforbundet og Unio mener at offentlig ansatte er den nye underklassen. Lærere og sykepleiere tjener altså så lite at de må regnes for underklasse Det er sprøyt. Offentlig ansatte har ofte heltidsjobb og tjener en god lønn. For mange er midlertidig ansatt, men det er en annen diskusjon.

Argumentet for at de offentlig ansatte er underklasse er at de privat ansatte med tilsvarende stillinger tjener så mye mer. Dette ligner veldig på argumentet til Sigve Indregård i Manifest analyse, at det er grunnleggende urettferdig at privat sektor setter lønnsutviklingen.

At det finnes en urettferdig fordeling av lønn mellom offentlig og privat sektor kan godt hende, men at dette skulle, som fagforeningene sier, skape en offentlig ansatt underklasse stemmer bare ikke. Vi har nemlig en underklasse i Norge. Det er da ikke de offentlig ansatte, men de marginaliserte gruppene, de som havner utenfor arbeidsmarkedet. I Norge er det innvandrere og uføre. De marginaliseres på tross av både evne og vilje til å bidra, i all hovedsak fordi det er billigere å holde dem utenfor enn å ta dem inn i varmen.

Jeg skulle ønske det fantes automatgir – om tenketanker og deres humanister

Jeg skulle ønske det fantes et system der man slapp å forholde seg til clutch og girspake når man kjører. Et system med kjøregir, ryggegir, og kanskje et eller to lavgir til lange nedoverbakker. Hadde ikke det vært vidunderlig? Det er på høy tid at bilprodusentene lager et sånnet system.

Dette er metaforen jeg sitter igjen med etter å ha lest Mathilde Fastings innlegg i Aftenposten, “Fagskillene må bygges ned“. Hun etterspør mer samarbeid mellom fagretninger som har hatt samarbeid i årtier. For å gå tilbake til bilmetaforen, produsentene har kanskje ikke reklamert for automatgir direkte, men så har jeg jammen ikke spurt noen heller.

Jeg sier ikke at det godt ikke kan være mye mer samarbeid enn det er, men å legge det frem som en revolusjonær ide er å dra det litt langt.

Fasting, fra Civita, viser alikevel at hun forstår potensialet til økonomi, om enn så lite opplyst om fagets felt. Det er en god forbedring fra Ali Esbati fra Manifest analyse som i bilmetaforen setter seg inn i passasjersetet og klager på manglende ratt og pedaler.

Det er flott med økonomisk engasjement, men det hadde vært fint med litt kunnskap også.