Bipper – et totalt tillitsbrudd

Det nyeste innen barneovervåkning er tjenesten Bipper. Den lar deg overvåke ditt barns mobilbruk og gir deg full kontroll over ditt barns nettverk, sånn i teorien.

Problemet er at det er så forferdelig enkelt å gå rundt om man vil. Man kan opprette hemmelige profiler på diverse nettsamfunn, opprette koder eller bare bruke en fasttelefon. Og det er det som er skummelt, fordi om du har en åpen dialog med barnet ditt vil det kunne skjule ting for deg, bevisst eller ubevisst, men idet du begynner å overvåke, vil barnet bare kunne skjule ting bevisst. Bipper blir da bare et bevis på at du ikke stoler på barna dine, uten å ha den virkningskraften du ønsker.

Det du altså sitter igjen med er et barn som vet at foreldrene ikke stoler på det, og som samtidig vet hvordan det skal komme seg utenom overvåkningen. Hva er da neste steg? Skal du begynne å overvåke de mulige sikkerhetshullene? Hvorfor skal at barn stole på foreldrene som helt tydelig viser at de ikke stoler på barnet. Kan du tenke noe så forferdelig som å vokse opp uten tillot til eller fra ens foreldre? Jeg kan ikke.

Gründeren bak Bipper klager på at datatilsynet finner tjenesten betenkelig. Jeg er mer opprørt over at man i et liberalt demokrati ikke har kommet lenger enn at man ønsker å overvåke sine barn, i tilfelle det skulle skje noe, uten å se at det kan direkte føre til verre situasjoner.

Mer om dette
Bipper ser deg – Aftenposten.no.