Er jeg et dårlig menneske? Ja det er du! – om Godhetstyranniet

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet i desember 2015, men ble av diverse grunner aldri publisert. Det er fremdeles like aktuelt, men noen av referansene kan kanskje virke litt utdaterte. Kos dere med dette:

Det er i disse dager mye snakk om flyktinger, asylsøkere og innvandring. Det kommer nå så mange asylsøkere til Europa og Norge at selv tidligere moderate viser sine ekte meninger om innvandring i Norge. “Det er fint at vi kan hjelpe, men vi kan ikke hjelpe så mange.” Vi som støtter innvandringen og asylsøkerne sier at innvandring jevnt over lønner seg, ikke bare finansielt, men også menneskelig. Men det er egentlig et ikke-poeng, fordi det er så mange forbehold som må tas på begge sider at det ikke egentlig er en fruktbar debatt. Så hva handler det egentlig om?

Det handler om godhet og medmenneskelighet. Vår nylig utnevnte Asyl- og Inkluderingsminister Sylvi Listhaug gikk ut mot godhetstyranniet, eller som NRK sier:

“Sylvi Listhaug hevder alle som tar til orde for en streng innvandringspolitikk framstilles som «fæle mennesker».”

Problemet er bare at Listhaug og hennes meningsfeller, som stadig øker i antall, er nettopp “fæle mennesker”. Man argumenterer med poenger som at “vi må bevare velferdsstaten” og “vi kan ikke bli minoritet i eget land”. Dette er bare vås.

Vi må ta mot alle som kommer. Absolutt alle. Om de er fra Syria, Ghana, Libanon, Australia eller Equador spiller ingen rolle. Alle som tror de kan få et bedre liv i Norge må få komme inn og prøve seg. Vi kan gjerne skille mellom de som trenger asyl og de som er såkalte lykkejegere, men vi kan ikke nekte noen av dem adgang. OG ALLE SOM MENER VI SKAL SENDE FOLK UT AV LANDET ER DÅRLIGE MEDMENNESKER. Om økonomien i landet går noe ned, beveger seg mot gjennomsnittet i Europa, er det en pris det er verdt å betale, fordi de som kommer vil få det så uendelig mye bedre. Dette er langt fra et nullsumspill. En familie som kommer fra Syria vil få en nytteøkning som er så stor at den minimale nyttenedgangen vi kan risikere å få i Norge bare ikke oppveier den. Gjennomsnittsnytteøkningen er for stor til å overse den.

At de som vil sende folk ut, eller av en eller annen grunn kutte bistandsbudsjettet for å hjelpe folk i Norge, er dårlige medmennesker er ikke godhetstyranni, det er bare godhet. Ikke å ville dele det norske samfunnet med seg er egoistisk og direkte ondskapsfullt. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og se på at folk lider. Krigen i Syria er bare det nyeste ekspemplet på at dette skjer, vi må stille opp for verden. Nå!