Denne tråden ble først pubisert på Twitter
Dette er et veldig interessant spørsmål.
Først og fremst er det viktig å påpeke at i økonomifaget er rasjonelle valg en forutsetning for endel modeller, ikke en forventning til den virkelige verden.
Men det er likevel noe som er verdt å utforske litt her.
Tråd 🧵
1/15
Disclaimer: dette er en ultraforenkling og om noen føler deg utpekt og kritisert (looking at you siviløkonomer og høyrefolk), så er det fordi deres styrker er andre steder enn akkurat her.
2/15
Rasjonalitetsforutsetningen har alltid vært med økonomifaget og er enkel i sin utilitaristiske elegans.
En rasjonell aktør er villig til å akseptere enhver situasjon som hen ikke kommer dårligere ut av enn status quo og vil aktivt velge enhver forbedring.
3/15
Helt siden Adam Smiths tid har det betydd at du selger til den som betaler mest og du kjøper av den som koster minst.
Men det stemmer jo ikke. Du kjøper gjerne coca-cola heller enn Coop sin egne cola f.eks. selv om coca-cola er dyrere. Hvordan passer det inn?
4/15
Her må du forstå noe om forutsetninger i økonomifaget.
Forutsetningene er det som får modellene til å fungere. Det er rammene som forenkler virkeligheten så mye at det er mulig å sette opp fine grafer og enkle regnestykker.
5/15
Og det er mange forunderlige forutsetninger når man studerer økonomi, spesielt mikroøkonomi på lavt nivå. Det kan være at alle varene er like, at alle selgerne er like langt fra alle konsumentene, at du har all informasjon om alle varene og selgerne etc. mye rart.
6/15
Og det som da er problemet er at de som ikke fortsetter med mikroøkonomi til høyere nivåer lærer alle modellene og grafene, men glemmer forutsetningene. Siviløkonomer som roper at konkurranse er bra har glemt at det ligger noen helt grunnleggende forutsetninger bak der.
7/15
Og de passer ikke nødvendigvis til situasjonen. Og det er først når du kommer litt langt inn i faget at du lærer hva som skjer når disse forutsetningene ikke er oppfylt.
Og det er først da modellene blir interessante, og mye mer komplekse.
8/15
Og en av de viktigste forutsetningene å knekke er rasjonalitetsprinsippet. Det er faktisk så viktig at avviket fra det er blitt et eget fag, adferdsøkonomi eller behavioral economics om du vil.
9/15
I adferdsøkonomi studerer man faktiske reaksjoner på gitte situasjoner og skaper dermed sannsynlighetsmodeller med begrenset rasjonalitet og et bredere utfallsrom. Følelser som urettferdighet eller hevn kommer plutselig i spill.
10/15
Adferdsøkonomi er riktignok et ganske nytt fag, men det finnes altså helt spesifikt for å forklare avvikene fra rasjonaliteten.
Så hvorfor tror folk at vi økonomer tror folk er rasjonelle?
1. fordi mange faktisk gjør det
2. fordi vi slurver
11/15
Til tross for det jeg har skrevet over finnes det folk som tror på rasjonalitet. De stemmer stort sett Høyre. De tror at positive og negative insentiver er det som driver folks oppførsel. Det er åpenbart ikke alltid tilfelle, men hele politikken til høyre er basert på det.
12/15
Og så slurver vi økonomer noe veldig. Selv om vi kjenner forutsetningene aldri så godt, kommer vi ikke alltid på at ikke alle andre gjør det. Hvis jeg sier til noen at «i en monopolistisk konkurransesituasjon, så..» forventer jeg at den personen bare kjenner hva det betyr
13/15
Og det er nesten aldri tilfelle.
Og når vi da opererer med enkle modeller som forventer rasjonalitet er det ikke rart at folk tror vi tror at alle er rasjonelle.
Jeg forstår dem godt.
14/15
Altså, dersom noen sier noe som forutsetter at folk er rasjonelle uten å si at det er en urealistisk forutsetning er det enten fordi de er late eller ikke vet bedre. Og begge deler fortjener å bli påpekt og kritisert.
Bare ikke skyld på økonomifaget.
15/15
Originally tweeted by Jon_Lien (@Mr_Jon_Lien) on 04/01/2022.