Archive for the ‘Bokanmeldelse’ Category

The Mystery of Capital av

Wednesday, November 18th, 2009

The Mystery of Capital

Av Hernando de Soto

Av og til oppdager man en hittil ukjent gullklump – The Mystery of Capital0465016154 er en slik en. Utgitt i 2000, har boken blitt greit forbigått i Norge, mens den i utlandet har gitt de Soto stjernestatus som økonom.
Bokens eksempler er stort sett hentet fra Sør-Amerika, hvor de Soto opprinnelig kommer fra. De Soto bruker nesten utelukkende fast eiendom som tema, troligvis fordi dette er et begrep som er holdvis lett å kvantifisere. Forfatteren viser med enkle grep hvordan mangelen på funsjonalitet i tilsynelatende enkle saker sørger for hele økonomier strander.
De Soto statuerer gjennom forsøk elevene hans gjennomførte hvor vanskelig det var å operere i den lovlige delen av økonomien i land som Peru og Phillipinene. Diagrammene med hvor mange offentlige kontorer, godkjenninger og prosesser en søknad om oppstart av bedrift eller et kjøp av eiendom må igjennom for den som ikke har råd til å la et advokatkontor ’smøre prosessen’ – vil ta pusten fra de fleste. Det er som om vi i Norge faktisk burde eksportere byråkrater istendenfor uhjelp.
De Soto viser til at selv de fattigste land egentlig har alt som trengs for økonomisk vekst, problemet er at de ikke klarer å synliggjøre verdiene ved hjelp av dokumentasjon. Bedriftene forblir ørsmå og utenfor den lovlige økonomien. Hus forbedres ikke fordi de ligger på land som ingen vet hvem som eier.
De Soto viser til utallige eksempler hvordan styresmaktene totalt overseer behovet for reformer av lover or regler til fordel for eksisterende særinteresser med forbindelser til makten. Eksemplene går helt tilbake fra 1700-tallet. Under den franske revolusjonen fikk Colbert 16,000 entrepenører henrettet kun fordi de produserte varer uten å følge Frankrikes industrilover. George Washington kalte i 1783 småbønder som bosatte seg fritt rundt i USA for banditter. Det som etterhvert løste tvistene var at det i begge tilfeller ble så mange ”forbrytere” at lovene måtte gjøres om for å bevare noen som helst illusjon om at loven var til for folket.
Et av de mest øyneåpnende kapittlene handler om USAs trøblete forhold til eiendomsrett. Landet kom skjevt ut i kolonitiden under England, og etter frigjøringen tok det nærmere 200 år med kontinuerlige konflikter før eiendomretten i USA gikk seg til. Et fantastisk studie som nesten kunne vært en bok i seg selv – det gir ihvertfall et helt nytt syn på nybyggertiden og ’det ville vesten’.
Boken er en bøtte kaldt vann i hodet på alle som vil forbedre forholdene i fattige land gjennom donasjoner og infrastrukturell utbygging. Uten en tilsvarende økningen i regjeringenes kompetanse, styringsevne, reduksjon av korrupsjonen og nedjekking av særinteresser, er uhjelp eller andre former for assistanse nærmest verdiløst.
På den andre siden utgjør fortellingen om USAs forhold til eiendomsretten et stort håp. Hvis verdens ledende stormakt har klart det så kan andre land også klare det. Riktignok tok det lang tid å få ting på sin plass, men det handler kanskje mer om prosessen enn om hurtige resultater.
The Mystery of Capital – en gullklump av en bok. Anbefales til alle som noensinne har interesert seg for økonomi eller uhjelp.

Winning the Long War av

Saturday, October 3rd, 2009

Winning the long war

av Ilan Berman
forord av Newt Gingrich43940489

Som forfatter og medforfatter av bøker som ”Teheran Rising”, ”Taking on Teheran” and ”Dismantling Tyranny” er Berman i år ute med et nytt verk – ”Winning the long war”. Berman skal ha kreditt for å ikke snu kappen med vinden. Når ord som regimeskifte gir folk en vond smak i munnen så heller bare Berman mer bensin på bålet. Målet denne gangen er et strategisk rammeverk for den lange striden mot radikal islam – The Long War.

Boken er i seks deler som hver del behandler et område hvor USA burde gjøre noe annerledes i striden mot radikal islam. Først tar Berman opp hvem USA nå egentlig slåss mot: siste mutasjon av Al-Qaeda og den iranske presteskapet. Iran sponser ifølge forfatteren masse terror. Den tredje fienden er de massene i islamske land som helt eller delvis støtter terror som et virkemiddel i kampen mot Vesten.
Berman etterspør så en ideologisk mobilisering mot disse kreftene. Han er ærlig nok til åpent å innrømme at det handler overhodet ikke om å overtale noen, det handler om antall hundrevis av milioner dollar brukt på propaganda, antall TV-kanaler under amerikansk kontroll og behovet for å finne mottiltak mot islamsk utnyttelse av Internet.
Berman peker så på de svakheter som Al-Queda har, han har i denne analysen funnet en serie alvorlige svakheter ved Al-Queda som ideologisk organisasjon. Svakhetene Berman har funnet er imidlertid kun svakheter hvis Al-Queda noensinne har noe mål om å etterhvert bli mainstream. Hvis Al-Quedas mål bare er å bo i huler og sprenge ting i luften så klarer de seg helt utmerket.
Berman legger seg så ut med Iran og kommer med endel interesante paralleller mellom den islamske republikk og Sovjetunionen. Berman foreslår å alliere seg med den oppvoksende delen av irans befolkning og tillate atomkraft til fredelige formål – et sprekt forslag. Berman foreslår også å bruke Irans årtusengamle sivilisasjon mot islam, et meget interesant prosjekt. Dessverre like sannsynlig som at Norges befolkning skulle forkaste kristendommen og ta i bruk Tor og Odin igjen.
Belam påpeker også at en serie av land i sentral Asia har klart å sivilisere islam gjennom bevist og konsekvent utdannelse av alt fra barn til imaner i en fortolkning av islam som er stikk i strid med den saudiarabiske wahabismen.
Forfatteren peker videre mot behovet for å finne et budskap til de muslimske masser, og trekker paralleller til det som ble gjordt under den kalde krigen. Berman er oppegående nok til å ha fått med seg at den frigjøring muslimer flest ønsker seg er frigjøring fra undertrykkere som styrer med USAs antatte støtte, ikke demokrati eller kvinnefrigjøring.
At den politiske utviklingen ”skal gå av seg selv” i land som Libanon og Pakistan stiller forfatteren seg helt uforstående til. Her er det bare å sponse politiske partier med multi-millionbeløp for å prøve å utkonkurrere Hizbollah og lignede utskudd. En oppdatert utgave av Marshall planen kan ifølge forfatteren også brukes, et grenseløst naivt forslag tatt Midt-Østens kulturelle nivå tatt i betraktning.

I tillegg må det utvikles standard definisjoner for terrorisme,slik at vi unngår dagens situasjon hvor det vi kaller terrorisme er en frihetskjemper sett fra noen andres synspunkt. Hvordan Berman planlegger å få til dette når vestlige universiterer er fyllt til randen av marxister og postmodernister vil for de fleste være uforståelig.
Til sist sier Berman at vi skal være forsiktige med å innføre demokrati. Demokrati er vel og bra hvis det innfører seg selv, men å bevisst velte regimer og erstatte dem med demokratiske implantater kan føre til sterkt ustabile situasjoner – det nylig avholdte valget i Afghanistan er et greit eksempel på det siste.

Konklusjon: en grundig researchet bok med endel spenstige forslag. Dessverre bærer boken preg av at forfatteren mener krigen mot radikal islam kan vinnes på samme måten som krigen mot kommunismen. Forfatteren later ikke til å ha skjønt de reelle forskjellene mellom en ideologisk konflikt som den kalde krigen og en sivilisasjonkonflikt som mellom Vesten og Islam. Russland og assosierte stater var nominellt en del av den vestlige sivilisasjon, så da kommunismen kollapset kunne folkene leve videre, det som forandret seg var det politiske og økonomiske styresettet. For den islamske verden er dette annerledes, et nederlag som i den kalde krigen ville innebære et sammenbrudd av Islam selv, en sivilisatorisk kollaps.

At dette blir en lang krig har Berman nok helt rett i – en del vil nok si den har pågått i 1400 år allerede. Boken anbefales kun for spesielt intereserte.

Bokanmeldelse: The discomfort zone av

Thursday, August 13th, 2009
The Discomfort Zone
The Discomfort Zone: A Personal History
Jonathan Franzen; Picador 2007
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Det gjør noe med en når ens foreldre dør, selv om det er i voksen alder og man forventer det. Jonathan Franzen går gjennom livet sitt og minnes sine foreldre som et siste rituale etter morens død. Som vanlig skriver han fantastisk og klarer selvfølgelig å få leseren med på hver ømme følelse i det tomme huset, hver studentfest i tyskland og hver familiekrangel om sine brødres oppførsel.

Franzen gjør at det er godt å ha litt vondt. Han takler savnet og legger det som et varmt teppe rundt leseren. Det eneste som trekker ned er at den kunne vært så uendelig mye lengre. Deilig lesestoff både på stranda og ved peisen. Må leses, heller før enn senere.

Terningkast 5

Bokanmeldelse: The man in the gray flannel suit av

Wednesday, August 12th, 2009
The man in the gray flannel suit
The man in the gray flannel suit
Sloan Wilson; Four Walls Eight Windows 2002
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Tom Rath er en ganske vanlig mann med en ganske vanlig jobb i en veldedig organisasjon i New York i femtiårene. Han har en kone, han har ambisjoner om å tjene mer penger og han har drept 17 menn.

Dette er en fin bok om det å leve sitt eget liv fremfor å hele tiden leve etter andres forventninger. Om hva man må være villig til å ofre for å virkelig være lykkelig. Det er ikke rart at denne ble film få år etter dens slipp. Den engelske versjonen som jeg leste har enkelt språk og kan anbefales til alle med grei engelskkunnskap. Forordet av Jonathan Franzen er flott og anbefales varmt. Legendarisk, men bortglemt sommerlektyre for de som ikke synes feministkrim, vampyrromantikk og drageløpere er helt greia.

Terningkast 6.

Bokanmeldelse – Wired for War av

Saturday, June 27th, 2009

wfw_coverP.W. Singer har skrevet en bok om roboter og den revolusjonerende effekten disse systemene vil ha på krigføringen i fremtiden. Allerede i dag så har et helt batteri av fjernstyrte prober i sterk grad hjulpet USA i krigføringen både i Afghanistan og Irak. Dette er ifølge Singer bare en sped begynnelse.
Av og til dukker det opp bøker som ganske presist klarer å beskrive fremtidens krigføring. Charles de Gaulles Army of the Future beskrev i 1934 hvordan fremtidens hær ville utgjøres av professionell soldater  istedenfor de store armeene med vernepliktige soldater. Heinz Guderians  Achtung Panzer fra 1937 tok for seg de poengløse slakteriene ved vestfronten og beskrev hvordan slagene isteden kunne vinnes  med drastisk lavere tap hvis tilstrekkelig mange og konsentrerte pansrede styrker var tilgjengelige. Wired for War gjør et forsøk på det samme for den kommende revolusjonen innen krigføring – storskala bruk av roboter.
Roboter har ingen familie eller venner, trenger aldri perm, har ingen formening om krigens gang, kampmoralen er perfekt. Roboter blir skadd og ødelagt,men aldri invalide. Roboter føler ingen smerte, redsel eller utmattelse. Roboter lystrer ordre – alltid. Sammenlignet med mennesker er de i tillegg langt rimeligere og kan oppdateres og trenes kontinuerlig.

Dette er bare en kort og innledende beskrivelse av fordelene med bruk av roboter i krig. Allerede i dag er robotenes tilbakestående slektning – de fjernstyrte probene i utstrakt og sterkt økende bruk i USA’s hær og flyvåpen.
Blandt de mørkere sidene ved bruk av roboter er at terskelen for krig synker drastisk når den politiske riskikoen ved tap av egne styrker blir sterkt forminsket. Et eksempel er Norges engasjement i Afghanistan som er under kontinuerlig press for å hindre tap av egne styrker og alle de tre norske tapene har forårsaket et enormt oppstuss. I tillegg gjør den utstrakte bruken av sensorer og skjermer at avstanden mellom de stridende parter øker drastisk. Dette medfører igjen at soldatene i sterkere grad mister følelsen av at deres fiender er mennesker, med derpå sterkt stigende tap av liv. Boken beskriver hvordan operatørene av fjernstyrte prober sitter hele dagen på kontor og sprenger folk i luften med et klikk på musa og deretter kjører hjem til middag med familien.
Boken tar også overfladisk for seg de mer operasjonelle sidene ved bruk av roboter i strid og hvordan disse best kan organiseres, kanskje bokens mest interesante del ved siden av de politiske aspektene ved robotisert krigføring. For lenestolstrateger i alle aldre er beskrivelsene av Mothership og Svarming strategiene herlig lesning. Kan bli mye bra dataspill av slikt.
Wired for War er imidlertid for lang (500 sider). Med en bedre redigering hadde det vært mulig å kutte antall sider ned til halvparten da boken nok kunne trengt en langt strengere forlegger. Mange av bokens utallige eksempler og sitater virker så tilfeldig lappet sammen at det kunne vært rippet av en blogg. Kapittelene har tilfeldige overskrifter og selv om de utallige referansene til populærkultur er underholdende så kunne de med fordel vært fjernet. På den positive siden øker de lesbarheten slik at selv en bok om krigføring med roboter omdannes til strandlektyr. Anbefales likevel kun for spesielt intereserte.

Real Education av

Saturday, June 13th, 2009

57624295_a Charles Murray, også kjent som medforfatteren av The Bell Curve, tidenes mest utskjelte verk om sammenhengene mellom intelligens og vellykkethet, er ute med en ny bok – Real Education. Boken er ikke en pedagogisk oppskrift på hvordan en får skikk på skolevesenet, men en debattbok som prøver å stikke hull på en antall myter som tåkelegger våre ideer om utdannelse og hindrer oss i å komme videre i letingen etter en bedre skole. Selv om boken er skrevet for et amerikansk publikum er temaene direkte gjeldende for den hjemlige debatten. Mytene som omspinner utdannelse er ifølge Murray:

Evner varierer.  Noen barn er gode i noen ting mens andre barn er gode i andre ting. Barn er ikke blanke ark som kan stimuleres til vellykket læring, og et individs medfødde intelligens setter klare grenser for hva det mennesket er i stand til å forstå av abstrakt kunnskap. Intelligens har flere aspekter enn bare de logisk-matematiske, men vår skoles ensidige fokus på logisk-matematisk læring gjør at barn med andre ferdigheter tidlig føler de kommer til kort.
Halvparten av alle barn er under gjennomsnittet. I enhver gruppe hvor en regner ut et gjennomsnitt vil halvparten av gruppen falle under gjennomsnittet. Konseptet er så enkelt men likevel knapt mulig å akseptere i en skoledebatt som nesten utelukkende handler om å bringe svake elever opp på gjennomsnittlig nivå. At mange barn rett og slett ikke har evner til å følge enhetsskolens læreplan blir fullstendig ignorert.
For mange unge søker seg til høyre utdannelse. Det ensidige fokuset på teoretisk kunnskap i skolen og det politiske ønsket om at befolkningen skal ta høyere utdannelse gjør at universiteter og høyskoler flyter over av middels intelligente og lite intereserte ungdommer som med fordel kunne valgt en mer praktisk utdannelse. Murray bruker lønnstatestikk for å argumentere for at det er langt bedre for en person med gjennomsnittlig intelligens å bli en god elektriker enn en dårlig mellomleder. Eksemplet er direkte overførbart til Norge hvor håndverkere er lønnsadel målt i forhold til store mengder overflødige humanister. Murray lufter ideen om sertifisering som erstattning for ganske mye av det som i dag passerer for høyere utdannelse.
Fremtiden avhenger av hvordan et land utdanner de akademisk begavede. Murray henter her frem eksempler fra USA der en svært stor andel av den delen av befolkningen som produserer alt som leses, høres og sees kommer fra en veldig selektiv krets av universiteter med veldig høye akademiske opptakskrav. Denne gruppen mennesker vil Murray utdanne bredere enn hva er tilfellet i dag, med som mål og gjøre dem til klokere mennesker. Av bokens deler er denne delen den svakeste da den ikke støtter seg på stort annet enn Murrays visjoner om en moderne utgave av Platons idealstat.
Real Education fungerer etter hensikten der den klarer å punktere de mest illusoriske aspektene ved vårt samfunns romantiske forhold til utdannelse. Barneskolen vil bli betraktlig triveligere sted hvis de sentrale læreplanene ble erstattet med en elevtilpasset utdannelse som faktisk tok hensyn til hva barnet kunne klare av teori. Murray’s ide om sertifisering av utdannelse er svært interesant da sertifisering både kan forkorte høyere utdannelse betraktelig samt gjøre den adskillig mer relevant for yrkeslivet.

Lyskespark på kultureliten av

Saturday, May 23rd, 2009

forsvar-for-rationalitetenaspx2Det er virkelig en glede å lese noe som er genuint annerledes, spesielt innenfor en sjanger som religionsdebatt, og det er nettopp en slik bok Kai Sørlander har skrevet. I ”Forsvar for Rationaliteten” tar han til orde for en styrkelse av det rationelle standpunkt i den offentlige debatt generellt, med utgangspunkt i diskusjonen om betydningen av religion for en sivilisasjons utvikling. Det rationelle som Sørlander her fremmer er den enkle tanken om at ting må være enten eller, og ikke både og.  Selv om dette i utgangspunktet høres naturlig ut er det likevel utfordrende for en offentlig debatt som velter seg i tvetydigheter og mellomliggende standpunkter.
Sørlander tar i bruk grunnleggende filosofiske betraktninger for å granske religioner i historisk perspektiv. Det er hovedsakelig en sammenligning mellom kristendommen og islam, selv om enkelte andre religioner som hinduismen og buddismen også er nevnt. Selv om dette i utgangspunktet høres uskyldig ut, vil det for mange lesere være en genuint ny opplevelse å lese noe som ikke er skrevet med et bevisst eller ubevisst marxistisk historiesyn. Sørlander konkluderer innledningsvis med at både kristendommen og islam har hatt en avgjørende innflytelse på den sivilisatoriske utviklingen i henholdvis  den vestlige og den muslimske verden. Videre tar boken opp forskjellene mellom kristendommen og islam. Islam har til felles med jødedommen at de begge er lovgivende religioner, lovene som de troende skal følge er nedskrevet i den hellige boken selv, for jødedommen gjelder imidlertid disse lovene kun for etterkommerne etter Israels 12 stammer, mens Islams lover er universielle.  Kristendommen har ingen slike lover. Forskjellene mellom kristendommen og islam blir sterkt fremhevet hvis vi tar hensyn til livsløpet og forskynnelsen til henholdvis Jesus og Muhammed. Jesus var en snekker som aldri søkte politisk makt, selv ikke da hans liv stod i fare. Muhammed var etter sin åpenbaring en særdeles vellykket hærfører og øverste politiske leder.  Jesus hadde et så lite konstruktivt forhold til saker som beskattning at hans lære aldri kan eller vil bli grunnlag for noen fornuftig finansiell politikk, Muhammed derimot foreskrev med klar tale både hva loven skulle være og den utmålte straffen ved overtredelse. Forskjellen blir desto sterkere ved at Bibelen er en kompositt av det gamle testamente og nye tekster som ikke er skrevet av Jesus selv, men av forskjellige personer som stod ham nær.  Koranens ord derimot kommer direkte fra Allah, sitert ord for ord til Muhammed. Åpninger for tolkninger eller diskusjon om grunnleggende spørsmål er derfor nærmest ikke eksisterende innenfor islam, siden enhver nytolkning av Guds bok vil være enbetydende med blasfemi.  På disse svært forskjellige grunnlagene utspiller så den sivilisatoriske utviklingen seg, med sterkt ulikt resultat. Mens rebeller innenfor den vestlige sivilisasjon kan bruke Jesus som inspirasjonskilde så gjelder det motsatte innenfor den islamske verden. Jesus aversjon mot politisk makt gjør at enhver reformasjon av kristendommen som søker etter en mer sann kristendom ender opp med et stadig sterkere skille mellom kirke og stat, noe som i århundrenes løp har skapt rom for både den vitenskapelige revolusjon og det sekulære demokratiet. Innenfor islam gjelder den motsatte logikken, da Muhammed selv var den totalt dominerende politiske skikkelsen vil enhver fornyelse av islam som søker mot religionens sanne røtter konvergere mot en stadig sterkere union mellom den politiske og religiøse makt. Sørlander konkluderer at det ingenting som tilsier at islamske land ikke kan ha fungerende demokratier, men at utviklingen i den rettningen vil være svært mye mer problematisk enn i vesten.
”Forsvar for Rationaliteten” er til tider en noe tørr bok da tilpasset filosofi sjelden egner seg for saftige og lettleste bøker fordi stoffet til tider må bearbeides mentalt. Boken er imidlertid sterkt opplysende da stoff som ikke er tilgjengelig for offentlig debatt blir grundig belyst.  De filosofisk begrunnede konklusjonene om mulighetene for modernisering av islam er ikke noe annet enn regelrette lyskespark med strak vrist på politisk korrekte akademikere, politikere og den herskende kultureliten.

Kai Sørlander – “Forsvar for rationaliteten”

Informations Forlag

ISBN: 978-87-7514-198-0

Bokanmeldelse – Global Catastrophes and Trends the Next 50 Years av

Saturday, April 25th, 2009

Global catastrophes and trends: the next fifty years
Vaclav Smil; The MIT Press 2008
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Det er kanskje snevet av overlegenhet over boken som gjør den mest interesant. Forfatteren dekker både økonomi, historie og naturvitenskap i sin analyse av de forskjellige truslene menneskeheten står ovenfor de neste 50 årene. Smil skriver i innledningen om fordelen av å kunne lese orginal tekster på italiensk og russisk, samt han forteller om sine studier av kinesisk, japansk og arabisk – noe som skaper et visst forventningspress.

Boken handler ikke om scenarioer da forfatteren ikke vil fabulere om oppdiktede verdener 50 år frem i tiden og boken driver heller ikke med forutsigelser, dvs. ikke noe forsøk blir gjordt noe forsøk på å tidfeste enkelte hendelser. Smil virker grundig skolert i sjanseberegning og det er dette redskapet som brukes til å illustrere utfordringene vi står ovenfor. Som tittelen tilsier er boken delt inn i katastrofer og trender, og tar for seg katastrofene først. I tur og orden blir alt fra kjempevulkaner og global oppvarming til kriger og terrorisme omhandlet, analysert og kvantifisert. Det er mulig å få et inntrykk av at boken tar litt lett på enkelte temaer, for eksempel blir trusler som ’peak oil’ nærmest avfeid, for denne boken handler ikke om reelt eller oppfattet ubehag, den handler om katastrofer og selv om ’peak oil’ skulle inntreffe så blir det ingen katastrofe av den grunn, olje blir bare veldig dyrt. Med en slik vinkling er boken konsekvent skrevet og dette gir større tyngde til de teamer som kvantifiseres som en større trussel mot liv og helse – epidimier og større kriger.

Delen om trender er annerledes og omhandler de største økonomiske og kulturelle blokkene i dag og den utviklingen disse står ovenfor de neste 50 årene. I tur og orden blir Europa, Japan, USA, Russland, Kina og den islamske verden analysert med henblikk på demografi, miljø og andre problemer av strukturell art. Kina vil vokse seg langt sterkere enn i dag, men står ovenfor store interne spenninger og miljørelaterte problemer. USA vil fortsette å svekkes relativt sett, men har sammenlignet med de andre aktørene så få interne problemer at landet trolig vil beholde sin posisjon som verdens ledende nasjon. Boken er skrevet før finanskrisen traff med full tyngde og det er en fornøyelse å lese om forfatterens kritikk av landets eksessive konsumerisme finansiert med lånte midler. Smil er ikke nådig om Europas fremtid, EU’s vekst må til syvende og sist stoppe hvis ikke hele prosjektet skal velte. Når Europa allerede har millioner av tyrkiske innvandrere som bor i gettoer som hittil har motsatt seg samtlige forsøk på integrering så er sjansen for en vellykket integrering av Tyrkia inn i det europeiske felleskap lik null. Om den muslimske verden fremtid er Smil veldig lite optimistisk, det som fremstår som farligst er de sammenfallende men omvendte demografiske utviklingene i Europa og i den muslimske verden. Europa har en befolkning som aldres raskt og det er ingen utsikter til noen økning i antall barnefødsler, den muslimske verden har en eksplosiv befolkningsvekst uten noen mulighet for skape noen fremtid for nye generasjoner. Resultatet er stor muslimsk utvandring til Europa med påfølgende potensial for politisk ustabilitet.

I innledningen av boken legger Smil listen ganske høyt for seg selv og det er med glede leseren legger merke til at boken innfrir. Smils kjølige og langsiktige analyser av trusler og trender er en behagelig avveksling fra tabloid krisemaksimalisering, kortsiktighet og politisk korrekthet. Boken anbefales sterkt.

Vaclav Smil – Global Catastrophes and Trends the Next 50 Years

Samfunnsøkonomi – en idéhistorie av

Tuesday, February 17th, 2009
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi: en idéhistorie
Agnar Sandmo; Universitetsforlaget 2006
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Veldig god oversikt over tenkerne i den økonomiske historien. Detaljert, men dermed også litt drøy. Grei å lese, men mest for de spesielt interesserte. Sandmo skriver bra og alle som er interesserte i økonomisk historie burde lese denne boka, resten trenger egentlig ikke.

Terningkast: 5

Knowledge and the Wealth of Nations: A Story of Economic Discovery av

Tuesday, February 17th, 2009
Knowledge and the Wealth of Nations
Knowledge and the Wealth of Nations: A Story of Economic Discovery
David Warsh; W. W. Norton 2007
WorldCatLibraryThingGoogle BooksBookFinder
 

Denne boken er en meget bra historisk beskrivelse av endogen vekstteori og hvordan man kom dit man er i dag, med en enkel og oversiktlig gjennomgang av teorien og dens bakmenn. Den kan anbefales for alle som har interesse av økonomisk vekst, uten at man må ha noen formell økonomisk bakgrunn for å kose seg med denne boken.

Absolutt et must for alle som liker økonomisk historie. Terningkast 6