Archive for the ‘Humor’ Category

Postmann Pat – et forsvar for en stakkars offentlig tjenestemann av

Monday, November 23rd, 2015

Aftenspostens Henning Carr Ekroll har forstått journalistikkens rolle. I det jeg bare kan anta er små velfortjente pauser fra terrorisme, krig, flyktininger og politikk har han skrevet noen humoristiske stykker, først om Brannman Sam og så om Postmann Pat.

“Fem punkter ved Postmann Pats virksomhet som burde granskes av myndighetene” (Aftenposten)

Han beskriver Pat som i beste fall en lite effektiv postmann, og i verste fall direkte farlig for samfunnet rundt seg. Han ser på Pat gjennom de kritiske brillene en god journalist skal se på samfunnet, men ikke alt holder helt mål. Det er ikke at Aftenpostens gravejournalistikk ikke er kritisk nok, men i dette stykket er det viktig å påpeke noen formildende omstendigheter.

Først og fremst, det bedriftsøkonomiske aspektet i artikkelen er noe overdrevet. Pat er ansatt av Royal Mail for å levere post og pakker i Yorkshire-dalene. Dette er et tynt befolket område av England som gjør at enhver postomdeling vil være lite lønnsom, om ikke direkte ulønnsom. Det er i tillegg et område hvor det er langt fra enkelt å rekruttere det mest effektive og jobbsultne personellet til en antatt lavtbetalende og kjedelig jobb.

I tillegg til bedriftsøkonomien sies det at spesialpakkeservicen til Pat ikke kan være spesielt effektiv, da han tilsynelatende er eneste mann som kjører og leverer pakker. Selv om vi bare får se Pat alene på pakkesentralen er det ikke gitt at han er eneste utkjøringsansatte. Vi får også bare se Ben som spedisjonsansvarlig, da det helt åpenbart jobber en større stab på omdelingssentralen. Det kan være både personvernhensyn, HMS-policy og en effektivt oppdelt timeplan som gjør at de andre post- og pakkeomdelerne ikke er til stede samtidig som Pat. Ikke alle er komfortable med det nivået kameraene følger livet til innbyggerne i Greendale med når Pat er rundt dem. Også, med Pats veldokumenterte kjøreferdigheter, Ville du vært i det lageret når Pat kjører trucken rundt?

Et annet element er at det tilsynelatende er mye unnasluntring, eller “shirking” som foregår i hverdagen til en postomdeler. Pat bruker riktignok tiden sin på mye annet enn direkte på post- og pakkelevering, men i en tid hvor postomdeling i Storbritannia er både delprivatisert og konkurranseutsatt vil det være viktig for Royal Mail å ha et godt forhold til kundene sine, slik at disse skaper et politisk insentiv til å holde på den offentlige postomdelingen.

Jeg synes det er viktig med fokus på offentlig forbruk, selv om det kan virke som Ekroll tror dette er privat virksomhet, men nok en gang slår pressen altså ned på en enkel offentlig tjenestemann som i lys av privatiseringstrusler og nedleggingsfare prøver så godt han kan å gi dalfolket i Yorkshire sin kobling til omverdenen, bomgiring eller ikke.

En økonom skifter på senga av

Monday, September 2nd, 2013

Som nyseparert er det mye å venne seg til. Etter å ha bodd ti år sammen med en annen person, er det mange problemstillinger man bare ikke har tenkt på på lenge. En av disse er å vaske sengetøy. Jeg har dobbelseng med to sett sengetøy. Hvordan kan optimere vaskerutinen på disse?

Det finnes to åpenbare løsninger, enten bare bruke én dyne og én pute, eller ligge halve perioden på den ene siden og halve på den andre. Ingen av disse er gode løsninger. Bare å bruke ett sett sengetøy ser veldig tåpelig ut i en dobbelseng. Og om man da skulle få en gjest må man begynne å legge på sengetøy midt på natta. Ikke en god løsning. Ei heller fungerer det å ligge halve tiden på hver side, da den ene siden åpenbart er bedre enn den andre. Det er min side. Nok en gang ingen løsning.

En annen løsning kunne vært å ligge på samme side, men bytte dyne halvveis i perioden. Joda, men jeg må fremdeles da vaske lakenet før det er tid for å vaske dyna, og det er hverken effektivt eller miljøvennlig å vaske halvskitne dynetrekk for ofte.

Det er ikke renslig å skifte på begge dynene, men bare vaske det ene trekket. Har det vært på senga så må det vaskes.

Nei, optimeringsproblemet blir avveiingen mellom miljø og å måtte skifte deler av senga om gangen. På marginen er det nok det umiddelbare som presser det langsiktige. Hver gang jeg skifter på senga så vasker jeg ett rent dynetrekk.

Økonomer i julestemning – den store juleøltesten 2009 av

Saturday, November 7th, 2009

Nå er November allerede her, og julen nærmer seg med stormskritt. Et sikkert tegn på nettopp dette er at juleølet har kommet i butikker og vinmonopol. For å teste årets juleøl i god polecon.no-stil, ble det satt sammen et panel bestående av to samfunnsøkonomer, Per og Sjur, og en politisk økonom, Jon. Både privat og offentlig sektor og et bredt politisk spekter var representert. Det ble kjøpt inn juleøl (og en ikke-juleøl) til testen fra både vinmonopol og butikk.

Av de ca 20 innkjøpte ølsortene, ble 15 testet. Grunnen til å utelate noen få var at det begynte å bli sent og panelet hadde smakt ganske mange og var slitne. Det var øl med alkoholprosent fra 4,7-10. Svakest var Aass Juleøl på boks, og N’Ice Chouffe var sterkest. Det var flere som romsterte opp mot ti prosent, deriblant Aass Juleøl Premium og Nøgne Ø God Jul.

Som seg hør og bør på en politisk/økonomisk blogg, måtte panelet dele ut Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel, heretter kalt Nobelprisen i økonomi. Panelet hadde opptil 10 Nobelpriser i økonomi å dele ut til hver øl, basert på gjennomsnittet av den individuelle anbefaling fra hvert medlem. Resultatet rundes av til nærmeste halve Nobelpris i økonomi.

Nobelprisene blir utdelt utelukkende på smak, man kunne selvfølgelig tatt pris og tilgjengelighet inn over seg også, men da ville det blitt mye mer avansert. Vil en billig 5 være et bedre kjøp enn en dyr 7 etc. Smaken er selvfølgelig subjektiv, men panelet ansees å være et tverrsnitt av norske økonomer i slutten av tjueårene, og representativ for denne testens hovedmålgruppe.

Metodikken var enkel, et glass til hver av panelmedlemmene, gjerne med litt påfyll fra merker med store flasker. Ingen spytting eller denslags, her skal ølet smakes nedover hele ganen og ned i magesekken. Det ble bestemt å ikke ha julemat til, ettersom dette var en drikkeseanse og alle øleneskulle dømmes på likt grunnlag.

Testen er lagt opp kronologisk, med dertilhørende kommentarer. Trykk på et bilde for å lese bedømmelsen.

Testens vinnere var Ringes Julebokk og Aass Juleøl Premium. Begge sterkøl fra Vinmonopolet med 9% alkohol, koster henholdsvis Kr 32,20 og Kr 35,80 for 0,3l-flaske og absolutt verdt prisen. Panelet ble spesielt imponerte av samspillet mellom farge, lukt og smak, samt en klar julefølelse som spredte seg i kroppen da ølet gikk ned ganen.Disse fikk henholdsvis 9 og 8,5 Nobelpriser i økonomi. Testvinnerne passer bra til det meste av den tyngre julematen som ribbe, pinnekjøtt og kalkun, og har man først juletorsken på bordet, så skal man ikke se bort fra det går i orden det også.

Når man ser på andre kvaliteter hadde Nørebros Julebryg det beste designet. Sammen med Nøgne Ø God Jul hadde denne de reneste linjene og klareste grafiske uttrykket. Minst profesjonelt utseende var belgieren, N’Ice Chouffe, men som til gjengjeld hadde flere språk på etiketten. Navnene var stort sett veldig klassiske, med et unntak i Berentsens Julefnugg, et artig navn.

Panelet koste seg hele kvelden, men som sagt,  da de til slutt bestemte seg for å kaste inn håndkleet, var det fremdeles noen flasker igjen. Disse får man komme tilbake til ved en senere anledning.

Den velkledde tjukkas – om pene klær for gutter rundt de tredve av

Saturday, September 19th, 2009

Til stadighet hører jeg at vi seriøse bloggere må lære av motebloggere og rosabloggere. Jeg har nå tenkt å ta det på alvor. Nå blir det moteblogg.

Det er vanskelig å gi slipp på min akademiske bakgrunn, så her blir det systematisk og greit. Jeg skal nå gå gjennom fire klassiske antrekk, som man kan komme gjennom enhver situasjon med.

1. For anledninger som strekker fra jobbintervju til bryllup og begravelse, så er en mørk dress absolutt en nødvendighet, gjerne kombinert med slips i ekstra fine anledninger. Svarte sko er en sikker vinner, men er du litt tøff drar du gjerne et par mørkebrune til den mørke dressen, men det er risikabelt. Da skal du vite hva du gjør. Husk å matche belte og sko. Til mørk dress gjelder kun svarte sokker.

2. Til hverdags på arbeidsplassen, om jeans ikke er optimalt er en grå dressbukse og skjorte et godt valg. Dersom man ikke går med full dress, går man ikke med slips. Du kan lett spotte amerikanerne på konferanser som de eneste med slips uten jakke.

3. Hvis dress ikke er helt greia, men man føler man må være litt fin, så er jeans og jakke en klassiker. Avhengig av finhetsgraden kan man velge en pen skjorte eller en t-skjorte. NB piqueskjorte under jakke er nogo.

Om høsten og vinteren kan det være et godt alternativ å droppe dressjakken og heller gå for en frakk eller pen varm jakke. Da vil man bli litt mer casual når man kommer frem, men det er ingen skam å kle seg etter forholdene.

Jobber man lenge eller er i en litt uformell setting, kan det være greit å brette opp skjorteermene. Den gyldne regelen er å holde bretten samme bredde som mansjetten og å brette til over albuen. De første par gangene kan det være greit å få hjelp til å få bretten fin.

Tilbehør: Must-haves for enhver mann er ett par svarte dressko og ett svart belte. De kan brukes til det meste og er lette å holde pene med litt skopuss. Ecco kan anbefales hvis en ikke er den store moteløven. De er klassiske, pene og signaliserer at stil og komfort er begge like viktige. Mokkasiner bør unngås, spesielt med dusker.

En fin, men ikke for flashy, klokke er viktig. Det gir et lite ekstra push i retning av seriøsitet. Har man ingen annen klokke enn pulsklokka man løper i skogen med, kan det være like greit å la være. En Swatch er et morsomt alternativ, men som de sier “err on the side of caution”.

Et pent par med enkle brune sko er veldig greit. Om ikke så anvendelige som svarte sko, så skiller et pent brunt par seg litt mer ut i mengden, og om brukt riktig kan man score noen ekstra stilpoeng. Brune sko passer ofte bra til både jeans og dress. Til mørk dress kan de funke, men man skal som sagt være forsiktig. Er du i tvil, gå for de svarte.

Semsket skinn er en felle det er lett å gå i, det kan være kjempefint, men selv om skoenee ser bra ut i butikken kan de lett klæsje med buksa. Vær varsom.

Noen shoppingtips: H&M funker stort sett alltid, men husk at skjortene deres er langt fra lettstelte. Krever seriøs stryking og krøller lett. Er man villig til å bruke litt mer penger kan man kjøpe skjorter fra svenske Eton som er strykefrie, 100% bomull og som ikke blir veldig mørke om man svetter. På Steen og Strøm kan de bestille alle størrelser og de har mange stoffprøver å betille fra, så ikke bli skremt av at de bare har smale skjorter på hylla. Ellers er jeg veldig fornøyd med mine skjorter fra Brooks Brothers i NY, også 100% bomull og strykefrie.

Noen litt mer casual skjorter får man hos The Player i Stortingsgata i Oslo. De har ofte salg, veldig hyggelig personale og om ikke strykefrie, veldig lettstelte skjorter.

I dresser og dressbukser sverger jeg til Tiger of Sweden. Som en litt større mann, spesielt rundt livet, er det fint å vite at man kan bestille alle modeller av bukser i alle størrelser i mange forskjellige stoff. Ingen påslag i prisen for bestilling, som må gjøres i butikken. Beste butikk er Tiger-butikken i hegdehaugsveien, ikke langt fra Lorry. De har også en nettbutikk, men med mindre utvalg i størrelser.

Med mine veldig breie pailabber er det vanskelig å få tak i sko. I USA har de et godt utvalg i breddestørrelser, men det er lite hensikstmessig å dra dit hver gang man skal kjøpe sko. Lille Grensen Sko i Oslo har et godt utvalg i bredder, og kan anbefales på det varmeste. Sjefen der er veldig flink, de andre er ganske bra. Veldig god service. Merker som tilbyr litt bredde i Norge er Ecco, Lloyd og Geox.

De brune skoene på bildet er mine Allen Edmonds Easton, kjøpt i Rockefeller buidling i NY. Beste sko jeg noensinne har hatt. Kan anbefales til alle. Selvfølgelig bare om man er villig til å legge så mye i sko, som forøvrig er galskap. De har en fin nettbutikk, men shipper ikke ennå til Norge. I Oslo får man tak i disse hos Skomaker Dagestad på bislett. Han har forøvrig et svært godt utvalg stellesaker til sko, tur innom anbefales.

Dressjakken på bildene er fra Macy’s i Minneapolis, amerikansk mote er ikke laget for tynne europeere, men for oss litt større er det helt glimrende. Frakken er fra Nordstrom’s i samme by, en glimrende butikk for herremote. De har en flott nettbutikk, men sender dessverre ikke til Norge.

Low-cut jeans fra Adriano Goldschmied, kjøpt i deres concept-store i Soho i NY. Denne modellen er laget spesifikt for tv-serien entourage og finnes i et godt utvalg av størrelser. Andre jeans som kan anbefales er Tiger og Hugo, begge med litt mangler i størrelse, men godt utstyrte butikker har ofte en god bredde.

Klokka er en Seiko, klassisk modell. Kjøpt for ni år siden i Albertville premium outlets i Minnesota.

Linker kommer senere, nå er jeg litt lei av å moteblogge. Må detoxe med politikkblogging i morgen.

Edit: Linker lagt til.

“Nei, man skal jo ikke klage” av

Wednesday, July 8th, 2009

Nok en gang går jeg til kjøleskapet.. Sporene i stuen var markante nå etter all vandringen fra balkongen til forfriskningene på kjøkkenet. Nok en gang returnerer jeg til min nyervervede ‘utebadstu’ med både frykt og påtvunget glede. Jeg har jo fått beskjed om at dette er helt fantastisk – ja, helt fantastisk skulle det være at kvikksølvet kryper opp til 52 grader.. “Ja, dette er jo deilig”, tvinger jeg meg selv til å tenke, mens svetteperlene penetrerer porene i huden og det centimeter-tykke solkremlaget jeg har smurt på for anledningen.  Jeg beveger hodet frem og tilbake for å unngå direkte sollys på ansiktet, men føler jeg er fanget i en evigstor solstråle som har som formål å brenne de få cellene som har overlevd i ansiktet. I et desperat forsøk på litt avkjølende luft henter jeg viften jeg hadde anskaffet meg før sommeren på soverommet. Med tungen stikkende ut av munnviken prøver jeg å plassere viftens helbredende luft strategisk mot hals og hodet. Jeg synker ned i stolen igjen og kjenner en avkjølende bris komme mot meg. “Endelig litt luft”, tenker jeg, før jeg kjenner at slappheten tar overhånd etter flere timer i solen og øynene blir for tunge til å holde oppe bak ett par store solbriller.

Med et hopp våkner jeg. “Herregud!!!”, stolen er gjennomvåt og kjenner at munnen er helt tørr. Jeg sklir ut av stolen før jeg karrer meg på bena. Svimmel og med et syn fult av stjerner støtter jeg meg inn fra balkongen og inn mot badet. Med et slørete blikk lokaliserer jeg dusjbatteriet og prøver desperat å skru det lengre mot venstre enn hva det selv vil.. “Er det ikke mulig å få det kaldere a?!”, kommer det høyt ut fra meg selv om jeg er den eneste i rommet. Det kunne jo kanskje være at dusjen akkurat denne gangen kunne høre mitt desperate rop om hjelp. Merkelig nok – eller kanskje ikke – responderte den ikke, verken verbalt eller med kaldere vann. Jeg kjenner at mitt fobiske gen begynner å mobilisere sine tropper langt der inne. Jeg blir stående med hodet godt under dusjhodet, mens jeg kjenner dråpene sile nedover kroppen. Med et rykk stivner kroppen. “Når skal denne trykkende varmen gi seg?!?”, tenker jeg mens en slags fobi blir mer og mer påtrengende.  Med forsiktige skritt beveger jeg meg mot håndkle. Det faste “tørkeritualet” blir gjennomført, dog i litt tregere tempo enn tidligere. Da håndkle når tørkestativet, kjenner jeg en dråpe treffe munnviken. Av ren automatikk tar tungen tak i dråpen. Den salte smaken kjenner jeg godt igjen. “Faen, begynner jeg å svette igjen allerede nå!!?”. Jeg sveiper pekefingeren over ett av de store svarte øyebrynene. Pekefingeren synker noe inn i det store brynet og som en svamp siler det ned svette. “Neimen, i all dager. Er det mulig” repliserer jeg høyt og tydelig, idet telefonen ringer. “Hallo?”, svarer jeg noe nebbete. “Er det ikke nydelig vær?!”, hører jeg fra den andre linjen. “Joa, det er sikkert deilig dette. Jeg synes det er altfor varmt, men … “. Jeg blir avbrutt. Høyt og noe hånlig svarer stemmen; “jammen, det synes jeg også, men vi skal jo ikke klage!”. Jeg blir stående paralysert, mens svetten begynner å danne en dam på parketten der jeg står. “I alle dager! Hvis du også synes det varmt, hvorfor i svarte kan man ikke klage da?!” svarer jeg ganske skarpt. “Nja, vi bor jo i et land der en slik varme kun er å oppdrive i syden. Man må jo nyte det så lenge som mulig”, responderer stemmen. “Mulig det. Jeg er også glad i varmen, men når gradestokken begynner å nå sitt makspunkt, må det jo være lov til å ‘klage’ litt over varmen? ‘Alle’ klager jo når vi bikker 10 minusgrader. Det er jo egentlig ikke så kaldt.. Det værste som kan skje er jo kanskje en frostskade eller to. I varmen får man jo mer frekvent hodepine, heteslag og søvnproblemer!” svarer jeg. “Ja, det er kanskje sånn, men hvis du føler så sterkt for det får du skrive litt om det da!” sier stemmen. “Hvor da?” svarer jeg spørrende. “Polecon.no” er jo et godt alternativ. “Det skal jeg jammen gjøre” responderer jeg og legger på..

Med et skritt passerer livet mitt i revy. Jeg kjenner mine 110 kg får luft ifra alle kanter. Det kribler litt i magen idet tyngdekraften tar tak i kroppen og med et brak kjenner jeg parkettens harde ytre. Hodet smeller i parketten ett mikrosekund etter kroppens ublide møte. Fler og fler stjerner gjør sitt inntog i synet og ørheten blir kraftigere. Etter ett par minutter med omtåkede revy-øyeblikk snur jeg meg og tar den mest kørrete push-ups’n man kan tenke seg. Jeg trekker knærne inn under meg og blir stående på knærne og ser synderen til fallet. “Helvete, vanndammen av svette..” Med hodepine og hele Melkeveien i synet tar jeg den lange veien opp på bena. Jeg snur 180 grader og retter snuten mot balkongen igjen. Jeg snubler over balkongterskelen og faller ned i stolen der jeg opprinnelig satt før høneblunden. Setetrekket var fortsatt vått og klamt, men dette var vel prisen å betale hvis man skulle nyte solen og få det helvetes skille alle snakker om. Viften durer foran meg og brisen gjør opplevelsen av å bli stekt levende noe mer behagelig. Jeg strekker ut en arm og henter PC’n. Med fortsatt hodepine etter mitt uønskede møte med parketten logger jeg meg på og taster inn polecon.no. Hodet føles ut som om det skal eksplodere av smerte både fra fallet, men i aller høyeste grad fra solen. Svetten drypper ned mot tastaturet og kroppen verker etter kaldere temperaturer, men “jeg skal jo ikke klage” tenker jeg idet jeg starter på min historie. “Nok en gang går jeg til kjøleskapet..”

Holmenkollstafetten – nye og gamle politiske økonomer av

Tuesday, May 12th, 2009

Noen ganger i livet vet man at det man gjør er galskap, og denne helgen var nettopp en slik gang. Som gode politiske økonomer stilte flere av oss til start i Holmenkollstafetten. Jeg stilte personlig på tredje etappe for jobben, ODS-Petrodata, under navnet mODSquad (en henvisning til fortidens politiserier). Det var også et glimrende lag fra Politisk økonomistudiet på BI som løp veldig bra. mODSquad kom på 389. plass av 696 lag i A1 mosjon/bedrift flest herrer, mens Master i Politisk Økonomi – BI, kom på 32 plass av 63 i klassen A5 – Sammensatte lag.

Det spennende spørsmålet er alikevel hvordan vi gjorde det mot hverandre, og i god vitenskapelig tradisjon har man selvsagt illustrert med pene grafer.

Etappetidene fra holmenkollstafetten

Etappetidene fra holmenkollstafetten

Som man ser av den første grafen, hvor lavest tid på Y-aksen er best, startet ODS ganske bra, men etappene 3-6 var sterkere for politisk økonomi. ODS tar alikevel igjen og slår politisk økonomi på  de fleste etappene. Når man setter resultatene sammen og ser på sammenlagttiden, så blir grafen seende sånn ut:

Sammenlagttidene i Holmekollstafetten

Sammenlagttidene i Holmekollstafetten

Som illustrert i graf to, politisk økonomi ligger bra an, men med en sluttid på 1:19:36, må de se seg slått av ODS’ sterke 1:15:30. Så selv om jeg ikke akkurat dro opp tiden selv, lykke til neste år.

Har endelig revolusjonen kommet? av

Monday, February 9th, 2009

Rett etter enhver ordentlige kommunistiske revolusjon er det to viktige trinn man må gjennom. Først må man nasjonalisere bankene. Det har åpenbart nærmet seg de siste dagene. Trinn nummer to er landbruksreform, så dere kan tro min overraskelse da denne poppet opp på regjeringens twitter-føljetong i dag: “Jordbruk: Åpner for salg av landbruksjord”.

Finnmarkseiendommens styre har vedtatt at det likevel skal være mulig for bønder å kjøpe jorda de dyrker. Både Fylkesmannen i Finnmark og Landbruks- og matdepartementet har støttet landbruksnæringas krav om å kunne kjøpe jorda de dyrker.

Bøndene skal altså ta over jorda fra den store landeieren. Det neste blir vel at man kaster opposisjonspolitikere i fengsel (1,2,3,4), og at opposisjonsledere må flykte utenlands.