Archive for the ‘Restauranter’ Category

Jakten på kebabens hjerte – Lille Amir av

Wednesday, October 6th, 2010
God kebab på Lille Amir

Mmmm, ser det ikke godt ut?

Da jeg flyttet til Oslo var kebab noe du spiste fordi alt annet var stengt og du var for full til å si hamburger ved disken. Man spiste ikke kebab i edru tilstand.

Da jeg så klarte å flytte skrotten min ut av Sandnes, innom Setermoen og Fargo, og til Oslo, lette jeg etter noe spennende mat til studentvennlige priser. Flere pekte til Lille Amir og kebaben deres. “Men jeg skal ikke på fylla, jeg skal bare ha noe mat.” No matter, de fortsatte å peke. Jeg hadde ikke annet valg enn å hoppe i det. Det var den dagen kebab ble mer en fyllemat, det var da kebab ble godt.

I dag var det nesten like godt som den første gangen, som forøvrig en litt urettferdig sammenligning da ingen kan forventes å matche den mytiske første gangen.

Brødet er godt og crispy, og det holder seg sprøtt hele veien gjennom. Siden det er en fin balanse mellom kjøttet og grønnsakene blir det nok kjøtt og grønt til siste biten. Det hadde nok også gitt en god balanse i smaken, om det ikke hadde vært for en ting. De går i den klassiske kebabfella med altfor mye saus. Det blir så mye at smaken fra grønnsakene og kjøttet drukner i sausen. Jeg kunne selvfølgelig bedt om mindre saus, noe jeg alltid pleier, men tenkte at eg skulle spise den som servert. Kokken vet desverre ikke alltid best. Kjøttet er også litt seigt, en fare ved å bruke ordentlig kjøtt fremfor kjøttdeig som på enkelte andre steder, men har mer og bedre smak enn den samme kjøttdeigen, dessverre igjen kvalt av saushavet.

Stedet har den samme shabby stemnignen som sist, men også det samme hyggelige personalet. Jeg vil fremdeles anbefale Lille Amir, men de store orgasmene er her ikke lenger. Kjøttet lever ikke opp til forventningene men smaken er jevnt over god. Husk for all del å be om mindre saus ;)

Jeg spiste: Lam i pita – 60,-
Terningkast 4

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Planet Hollywood av

Thursday, June 24th, 2010
En ung Jon på Planet Hollywood

Kanskje ikke så ung og langhåret lenger, men Star Wars er fremdeles konge.

Da jeg var 17 år og Star Wars var den feteste filmserien noensinne, var Planet Hollywood den kuleste restauranten jeg hadde vært på noengang. Jeg er nå til sammenligning nesten 30 og Star Wars er fremdeles den feteste filmserien noensinne. Planet Hollywood derimot, holder ikke lenger mål.

Ikke ulikt Hard Rock cafe er det en temarestaurant, men temaet her er film. Startet av Sly, Arnold, Demi og Bruce Willis, så film-creden er på G, og lokalene er fylt med klær, kulisser og ting brukt i alle verdens kjente filmer. I New York henger en dilligence fra “Stage Coach” i taket og det er biter av diverse dødsstjernemodeller spredt rundt i alle lokalene.

Når man er 17 er det opplevelsen av stedet, ikke maten, som er viktig og det holdt en stund for Planet Hollywood. Man blir blendet av alle kulissene og kostymene, og når man går derfra har glemt resten.

Etterhvert som man blir eldre, og man må betale selv, man forventer kvalitet og man har prøvd andre restauranter, så feiler Planet Hollywood på mange punkter. Jeg har spist flere retter der, men det er burger og fajitas jeg husker best. De var helt ok, men ikke en millimeter mer. Hvorfor overbetale for en ok burger, når en god burger koster mindre.

Nå er Planet Hollywood nesten historie. Antallet tidligere restauranter utklasser antallet nåværende restauranter totalt. Det er forståelig. Et konsept som ikke klarer fornye seg i lokaler som mister appellen etter et par besøk, da er det bare siste spikeren i kista at maten ikke er mer enn grei. La Planet Hollywood avgå med en verdig død, terningkast 3.

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Bubba Gump Shrimp Co. av

Tuesday, June 15th, 2010

I de amerikanske kjederestaurantenes univers, finnes to klare klasser med restauranter. På den ene siden har du matfokuserte restauranter som Friday’s, Red Lobster og Ruby Tuesday. På den andre siden at du temarestauranter som Hard Rock Cafe og Planet Hollywood. Det er i den siste kategorien vi finner Bubba Gump Shrimp Co.

Jon drikker øl på Bubba Gump Shrimp Co.

Alt er best med sugerør, også øl ;)

Navnet kjenner man igjen fra filmen Forrest Gump, og det er ikke tilfeldig.

Noen av filmens produsenter gikk sammen med erfarne restaurantører og lagde konseptet, og det er virkelig gjennomført. På veggene har man skilt og bilder, alle ment å ta deg tilbake til filmen. Men, i god amerikansk stil har klart å styre seg fra overdrivelse. Hele lokalet er fullpakket av stash, men servitørene er hyggelige og ordentlige, og de serverer ikke dårlige velkomstreplikker hentet fra filmen.

En av de mer geniale ideene jeg har sett er at hvert bord har fått utdelt et Run Forrest og Stop Forrest-skilt. Dersom du ikke trenger noe spesielt, står skiltet på Run Forrest, men om man ønsker at servitøren skal komme innom setter man skiltet på Stop Forrest, så legger servitøren merke til det og man trenger ikke kave seg ihjel for å få regning eller dessertmeny.

Spesialiteten, som navnet kanskje sier noe om, er reker. Stekte reker og friterte reker, salat med reker og rekecoctail, her får du reker i mange varianter. Jeg kan anbefale en surf-and-turf-løsning. Fantastisk biff med gode friterte eller stekte reker er noe som er vanskelig å slå når det kommer til smak.

I god New York-stil serverte de på Bubba Gump på Times Square Brooklyn Brewery-øl på fat.  Og, i likhet med det meste annet på Times Square var restauranten åpen til lenge etter midnatt.

Kan anbefale både mat og stemning, selv om prisene er litt stive. At vi gikk på restauranten ved turistfelle nr.1, Times Square, hjelper nok ikke i lommeboka. Koselig sted for hele familien og fint sted til kveldskos etter lang shoppingdag. Terningkast 5.

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Hard Rock Cafe av

Friday, June 11th, 2010
HRC NY

Skal man først ha overbygg er det morsomt med en halv Cadillac.

Når man tenker på amerikanske kjederestauranter, en av de første som dukker opp i ens hode er Hard Rock Cafe. HRC er et av verdens mest kjente restaurantkjeder, og de har stålkontroll på konseptet. Med signert rockememorabilia hengende på alle vegger, rockemusikk på høytalerne og egen butikk i restauranten som selger de ikoniske t-skjortene. Konseptet er stålklart, men er det Hard Rock?

Da man lett finner gitarene til Whitesnake på veggen, er det U2 som spilles på anlegget. Jeg har sett signerte Sex Pistols-effekter, men ut i lokalet runget A-HA. De blir nesten til hard rock det hooters blir til puppebar, et familiekonsept hvor far kan leke med tanken om å være vill.

Jeg har personlig vært innom en del HRC-restauranter. I tillegg til Oslo, kan San Fransisco, Hollywood, Las Vegas, Chicago, Niagara og New York nevnes. Har prøvd endel forskjellig mat, men i all hovedsak er det burgeren som gjelder.

Maten kan oppsummeres med to ord, ganske bra. Deres flaggskip er burgeren, men den er egentlig bedre på Friday’s, og det er den generelle trenden. Ingenting er dårlig, men stort sett alt er bedre andre steder. I USA har de et ganske ok utvalg av øl, mens det i Oslo går i Ringnes. De slår til på løkringer og milkshake, men går man på restaurant for løkringer og milkshake? Ikke er det billig heller. Av de amerikanske storkjedene er det vel faktisk bare avdøde Planet Hollywood som er dyrere.

HRC er et sted hvor man synes å huske at det var veldig kult og god mat, men når man går der skuffer hele greia litt. Skal man på tur til USA, kan det være morsomt å gå innom en for appetizers & drinks, som et vorspiel til en kveld på byen. Skal du derimot ut å spise middag, er pengene bedre brukt et annet sted. Terningkast 4.

Jon og servitør på HRC

En veldig ung Jon ble både mett og glad på Hard Rock i New York i 2002. Servitøren fikk god tips for dette.

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Hooters av

Thursday, June 10th, 2010

På TVNorge fikk jeg her en dag med meg den amerikanske serien “Undercover Boss“. Den episoden handlet om sjefen i Hooters som ble ansatt i bunnjobber i sitt eget konsern for å se hva som kan gjøres for å redde den etterhvert synkende profittmarginen.
Anita drikker øl på Hooters
Han sa flere ganger at han gladelig ville latt sine døtre jobbe der, og det ikke skulle være nedverdigende for kvinnene som arbeider der. Han fikk seg derfor en vekker da både publikum og den ene restaurantsjefen behandlet jentene som sexkittens. Faktisk, lærdommen han satt igjen med, i mine øyne iallfall, er at skal du ha en arbeidsplass med mye trakassering er det fint om sjefen har vært Hooters-jente selv og har kjent trakasseringen på kroppen. Hun tok godt vare på sine ansatte og satte fulle kunder på plass.

Av nøyaktig denne grunn synes jeg Hooters er litt ubehagelig. De ansatte er hyggelige, men de er forberedt på å bli trakassert hvert øyeblikkk, og det burde man slippe i sin jobb. Hvis man får mulighet, ville jeg besøkt Hooters inne på Mall of America, som uten tvil er den beste jeg har vært på med hensyn til klientell.

I tillegg til denne problematikken, er en svært stor andel av servitørlønninger i USA basert på tips. I de fleste restauranter prøver de ansatte å oppnå mest mulig tips ved å yte god service. På Hooters spilles det i stor grad på sex. Noen ganger i så stor grad at det kan bli direkte ubehagelig. Deres familieimage er ofte vanskelig å forsvare, og det blir gjerne deres største ulempe i konkurransen med andre restaurantkjeder.

Men, dette er ikke en blogg om sosialpolitikk, det er en blogg om mat og sånt. Det er noe Hooters kan. Deres kyllingvinger er legendariske og deres supper er overraskende gode. I likhet med de fleste kjederestauranter, er “World famous …” faktisk noe å gå etter, ettersom det ofte er noe som de lager mye og kan godt.

Min kjære, for anledningen kledd så amerikansk hun bare kunne, fikk selvsagt sin favorittøl, Miller Light, rett fra kranene. Hun bestilte en burger, som for en førstegangsreisende til USA satt som et skudd. Selv foretrekker jeg de amerikanske ølene som ikke er laget på mais, og koste meg med Sam Adams av diverse typer, til deres World Famous Wings. Man kan si mye om amerikansk mat, men det er ofte godt, og man blir alltid mett.

Jeg vil med noe forbehold anbefale å ta turen innom Hooters, om ikke annet er det et morsomt sted å ha vært. Det meste på menyen er godt, men min klare anbefaling er Buffalo Wings. De lever opp til mottoet sitt, Delightfully tacky, yet unrefined, terningkast 4.

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Ruby Tuesday av

Tuesday, June 8th, 2010

Da jeg var i New York for et års tid siden var jeg innom to forskjellige restauranter i kjeden Ruby Tuesday. Etter en kjøretur til et outletsenter i New Jersey måtte vi ha noe å spise og stoppet rett ved en Wal-Mart. Vi så en restaurant som vi ikke hadde vært på før, men syntes menyen så morsom ut.

De skuffet ikke. Maten var kjempegod, kjøttet var mørt som fløte, pommes fritesen var crispy, grønnsakene var perfekte og porsjonene var av overraskende normal størrelse. Vi hadde biff begge to første gangen, da med alkoholfri drikke. De har godt utvalg lemonader, og jeg fikk smakt standard, jordbær, granateple og bringebær. Alle er gode, men bringebær er himmelsk. Dette var en restaurant som gav mersmak.

Da vi noe senere hadde vært på teater på broadway og sett Guys and Dolls, bestemte vi oss derfor for å spasere innom Ruby Tuesday på Times Square. Vi merket kjapt at stemningen her var en annen enn i New Jersey. Menyen var vesentlig mindre, og de hadde bare en brøkdel av drinkutvalget. Jeg fant noen spennende øl å prøve, men min kjære fant ikke noen av coctailsene hun hadde sett seg ut noen dager før. Litt skuffet fortalte hun kelneren at hun hadde håpet på det store drinkutvalget vi hadde sett, og han forklarte at med den trafikken de hadde på Times Square lot det seg rett og slett ikke gjøre å ha alle drinkene.

Men, i god amerikansk servicestil spurte han om hva hun likte og tilbød seg å lage en spesielt til henne. Det var fulltreffer. En rasberry mojito av de sjeldne. Det skal sies at klokka var 00:30 da vi ankom restauranten og det var ingen begrensninger på hva vi kunne bestille. Vi gikk for det eneste som nytter som nattmat i USA, et utvalg med starters og drinks all night.

Varme gode nachos med en fantastisk guacamole og salsa, skylt ned med ordentlig amerikansk godt øl. De tynne og crispy maischipsene, som de alltid ser ut til å få til bedre enn her hjemme, i forskjellige farger, med akkurat passe salt. Den ferske guacamolen og salsaen hvor du virkelig kjenner enhver ingrediens som separate, men utfyllende smaker. Ølet var det selvfølgelig heller ingenting å si på.  Sam Adams, Blue Moon og en håndfull flaskeøl fra forskjellige steder rundt i USA var akkurat det en sliten kropp måtte ha etter en lang dag i storbyen. De hadde “imported beer”, men kelneren strålte da jeg sa, “If I wanted dutch beer, I could’ve gone to Holland” (eller iallfall noe i den retningen, jeg var nok litt mindre velartikulert der og da).

Buffalo wings er av en eller annen grunn alltid godt i USA. De har oppskriften inne, og de kødder ikke med den. Sammen med god stangselleri og blue cheese dressing slår det bare ikke feil. Man får bare ikke samme kvalitet i Norge. Woodstock i Oslo hadde skikkelig gode vinger, men det er dessverre lenge siden de la ned og det lokalet ble BikBok eller Vero Moda eller noe.

Da starters og drinks og øl var fortært måtte vi bare ha en ting til, vi hadde nemlig i alkoholrusens lune bris funnet et must-have punkt på menyen. Deres vidunderlige Double Chokolate Cake. Som de selv beskriver den:

With a melted heart of warm chocolate. Served with a scoop of vanilla ice cream and accented with strawberry sauce.

Kan det bli bedre? Den smeltede sjokoladekjernen som blandes med jordbærsausen og vaniljeiskremen oppå når man spiser sjokoladekaken er ikke bare god, det var en perfekt avslutning på en utrolig god dag. Jeg vil absolutt anbefale alle å gå på Ruby Tuesday, både den på Times Square og de andre. Terningkast 5.

Restauranttest: Santino’s av

Sunday, May 9th, 2010

Denne restauranten har et lokale i Tordenskiolds gate som innbyr til koselig stemning, til å ta med barna, og som ikke krever den store innsatsen på pyntefronten. Lokalet var litt kaldt, men etterhvert når lokalet fylles mer, og det vil det gjøre i løpet av kvelden, vil det også varmes opp.

Italiensk er i Norge blitt redusert til pizza og pasta, og Santino’s leverer alle “the usual suspects” på sin i overkant lange meny, med noen interessante innslag av bruschetta. Vi bestiller en pizza og, etter å ha bedt om anbefaling fra servitøren, en pastarett “Della Chef”.

Pizzaen er god, med spekeskinke og sopp. Tynn knasende bunn, passelig med ost og ruccola på toppen. Spekeskinken var det dessverre litt lite av, fordelt ut over pizzaen i små biter. Pastaen er derimot et sorgens kapittel, fløtesausen smaker surt og bærer preg av å ha ligget en stund. Kjøttet smaker som om det var tilberedt direkte fra frossen tilstand.

Personalet er koselige og yter god service. Jeg vil anbefale stedet om man bare skal ha pizza, skal man ha pasta, kan man like gjerne bli hjemme med Toro. Hadde begge bestilt pizza ville det ha vært en fin anbefaling, men på grunn av kjip pasta og et overraskende kaldt lokale får Santino’s tre prikker på terningen.