Er det virkelig slik at god opparbeidet kunnskap ikke kan benyttes i andre bransjer? Det kan virke slik etter de siste dagers og ukers store ståhei rundt Bjarne Håkon Hanssens hjelp til de private barnehagene.

Hva er det Hanssen egentlig har gjort, og hva har han egentlig gjort galt? Det spørsmålet stiller jeg meg nesten hver eneste gang jeg leser et nytt innlegg eller artikkel om eks-statsråden. Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor en opparbeidet kunnskap skal sees på som et onde og skal reguleres bort (et forslag som er blitt fremmet i form av lengre karantenetid). Fra barnsben av søker man kontinuerlig etter kunnskap. Man er nysgjerrig og oppdager sannheter og usannheter i livet som gjør én bedre rustet å håndtere hverdagene som ligger fremfor én. I barnehagen søker man kunnskap gjennom samtaler og lek med andre. Man skjønner at å stikke tungen på et isbelagt gjerde i 20 minus får tungen til å sitte fast. Man skjønner videre at ved å ta vann i en bøtte med sand får sanden i bøtten til å stivne, slik at man kan lage et sandslott. På barneskolen opparbeider man seg kunnskap om tall og språk, og omfavner den læren med stor giv slik at andre personer rundt én skjønner hva man ønsker å formidle. Ungdomsskolen og videregående likeledes.

Jeg tør å påstå at videre utdanning er i dagens samfunn et nødvendig skritt å ta, noe som igjen omfavnes som en positiv tid i livet for de fleste. Her legges et nytt fundament for å forme en person til å bli den personen man ønsker å bli. Man sikter høyt som student og ønsker å realisere sine drømmer om jobb innenfor gitt næring. Etter årelang utdannelse fra barnehage til universitet er kunnskap noe som alltid blir sett på som en positiv geskjeft – både for potensielle arbeidsgivere og én selv. Kunnskap former oss, det gjør oss til de individene vi er, og ikke minst, det er kunnskap som får oss fremover i livet.

Hanssen har nettopp gjort dette. Han har lært seg at tungen fryser fast i gjerdet, han skjønner at språk og tall er viktige elementer, han har opparbeidet seg enorm kunnskap om hvordan livet i Regjeringslokalene er, han forstår meget vel de politiske prosessene og ikke minst, han vet hvem han kan snakke med for å gjøre en god jobb for sitt nye selskap. Er dette galt? Er det feil av Hanssen å gjøre en god jobb som han er betalt for å gjøre? I en hver jobb man får vil erfaring være etterspurt. Hanssen har nettopp dette. Årelang erfaring om akkurat det han nå jobber som. Dette vil gjøre han til en bedre rådgiver i First House enn hva eksempelvis andre utenforstående hadde vært… Skulle eksempelvis Rimi-Hagen ansatt en ubrukelig økonom til å forvalte formuen? Ville Petter Stordalen ansette personer som ikke kan hotelldrift til å lede ett av hotellene hans? Tvilsomt. På lik linje som at First House ikke ville ansette Hanssen hvis ikke han kunne det han faktisk besitter av kunnskap om Regjering og Storting.

Dette er en meningsløs diskusjon som er i vinden nå. Jeg husker jeg leste at Hanssen var “til salgs” i forhold til hans kunnskap. Men, er vi ikke alle til salgs? Vil man få “drømmejobben” ved å ikke “selge” seg selv inn til bedriften? Jeg tror nok Hanssen tvilsomt kommer tilbake til politikken, men det er da heller ikke hans intensjon heller. Han jobber nå for et selskap som selger sine tjenester innenfor rådgivning. Skal han da gjøre en dårligere jobb fordi han har erfaring og meget god kunnskap? Nei, politikerne vet godt om lobbyisme og det er ikke noe annerledes om Hanssen (og da First House) bedriver lobbyisme enn om oljebransjen driver lobbyisme.

En av de mest brukte teoriene om lokalpolitikk er teorien om å stemme med føttene. Den sier i korte trekk at dersom du fristes mer av politikken et annet sted enn der du bor, så flytter du. Teorien sier videre at “voting with the feet,” som det så fint heter på engelsk, kan føre til en ond spiral. De produktive flytter til kommunen med lav skatt, mens de inproduktive til kommunen med høy skatt og høye overføringer.

Det er altså teorien, men i Finnmark ser vi dette i praksis. Ikke at skattene er så høye, det er gjerne omvendt, men i virkeligheten er det så mye mer man stemmer om med føttene.  Det er nemlig en grunn til at folk flytter, trass skattefordelene.

Elin Ørjaseter viser til det typiske eksemplet at når fylkeskommunen skal kjøpe tjenester, går de ut av fylket, men de krever at staten skal sette krav til sysselsetting i kommunene. For noen år siden ble det satt fokus på at når finnmarkskommunene skulle møtes, skjedde det i Tromsø, fordi det var så mye billigere og bedre å dra dit enn å møtes i eget fylke.

Det er vel og bra at man drar til Oslo for reklamebyrå og til Tromsø for hotell, men da kan man heller ikke klage på at de produktive finnmarkingene flytter, og de inproduktive blir igjen. Da kan man ikke klage på at turistnæringen sliter, når ikke engang ens egne politikere vil bruke penger i fylket. Da kan man ikke klage på at det er representanter for nettopp disse minst produktive som er politikerne som ikke hadde gjenkjent god næringspolitikk om den hoppa opp og satte seg i fanget deres.

Neste gang Hasvik skal gå ut av næringsforhandlinger fordi de er misfornøyde med sin andel av arbeidsplassene som skapes, bli iallfall til lunch, sånn at et lokalt cateringfirma kan få betalt iallfall.

Selvfølgelig, næringspolitikken som føres passer fint inn i et rational choice-perspektiv, for hvis man klarer å holde på de produktive finnmarkingene, vil de tilsynelatende inkompetente politikerne kanskje bli byttet ut med noen som vet hva de holder på med.

Jeg har tidligere skrevet om Stormbergs nettsatsing ledet an av Steinar J. Olsen, som jeg synes gjør en glimrende jobb. Han er aktiv i sosialpolitikk og miljøvern, og jeg liker både han og selskapet hans veldig godt.

Men, og det er jo alltid et men, jeg klarer ikke helt styre meg når han skriver om fornybar energi. Han påstår i sitt innlegg om fornybar energi at

I Norge har vi vannkraft som en verdifull og fornybar energikilde. Mange tror at mesteparten av den strømmen som brukes i Norge kommer fra vannkraft. Slik er det dessverre ikke. Mindre enn 50% av energien som brukes i Norge, produseres av fornybare energikilder.

Dette er jeg veldig usikker på hvor han får fra, men jeg tror det ligger i en grunnleggende misforståelse. Den totale energibruken i Norge deles opp i to kategorier, stasjonær og mobil. Den totale energibruken var i 2005 225 terawattimer (TWh), av denne var den stasjonære energibruken 154 TWh, og av dette var 112 TWh elektrisitet. I tillegg var det kullkoks, olje, bioenergi, gass og fjernvarme. I 2005 var elektrisitetsproduksjonen totalt 138 TWh, altså vesentlig mer enn det som ble brukt. Dette var et ekstremår, og et normalår skulle i 2005 ligge på 121 TWh. 99% av dette ble produsert med vannkraft.*

Dette vil si at selv om vi har økt produksjonen av andre kilder til strøm vil det være ekstremt usannsynlig at mindre enn 50% av elektrisiteten kommer fra vannkraft. Men, om han mener totalforbruket av energi, som altså i 2005 var 154 TWh, så var fremdeles 72 prosent av totalt energibruk fra vannkraft, en av de reneste kraftkilder på planeten.

Jeg kan selvfølgelig ta feil, så legg gjerne kildene inn i kommentarfeltet.

*Kilde: Faktaheftet EV 2006 – regjeringen.no.