Archive for the ‘Uncategorized’ Category

En foodies kjøkken – vis meg ditt av

Sunday, May 16th, 2010

Kjøkken

Kjøkkenet er mitt domene. Et sted hvor man kan være kreativ og lage mye spennende mat. Et sted hvor man kan lukke verden ute og forholde seg til råvarene og krydderet, fremfor verdens ståk og kjør. Kjøkkenet vårt er ikke så stort, men det er mer enn stort nok til å lage fantastisk mat.

Det er mange ting jeg gjerne skulle hatt i kjøkkeninnredningen, men man kan ikke få alt man ønsker seg. En gasskomfyr hadde ikke vært å fornekte, men da må bør man ha bedre plass enn vi har. Det samme gjelder min drøm om vinkjøleskap. Det krever mer plass enn våre 50kvm leilighet tilbyr.

Kjøkken

Ikea er absolutt vår venn på kjøkkenet. De små beholderne man kan kjøpe der er glimrende til ris, salt, sukker, linser og mye mye mer. Den åpne boka i bildet er Wenche Frølichs bok Brød. Den er selvfølgelig slått opp på pizzadeig, som er en fantastisk enkel deig, velegnet til pizzabunn.

Nå har dere sett vårt kjøkken, hvordan ser deres ut? Legg inn kommentar med link til deres kjøkken.

Dime-a-dozen – kjederestauranter i USA – Friday’s av

Thursday, May 13th, 2010
Fridays  Oslo

Måtte visst grave litt i arkivet for å finne et bilde av Friday's. Denne er i Oslo.

Reiseguider man leser vil ofte anbefale lokale restauranter som har et særpreg i forskjellige byer. Man går gjerne på The Spotted Pig i NYC eller Anchor Bar i buffalo for de lokale delikatessene. Men når man er turist i USA er det noen steder som er morsomme å spise og som har noen vidunderlige små retter og cocktails.

I serien “Dime-a-dozen” vil jeg anbefale noen av mine favorittkjeder og fraråde noen av de kjipere. De restaurantene som ligger i skiktet jeg liker å kalle diner+. Det er på ingen måte gourmetmat, det er bare godt.

Restaurantene i dette sjiktet varierer innenfor bestemte klasser. Man har de som har et spesifikt matfokus med world famous wings/shrimp/steak/chicken/sauce etc; de som har et temafokus, Hard Rock Café, Planet Hollywood, WWE restaurant etc; og de som har en kombinasjon av de to. Felles for de som er bra er at de ofte har en mer gjennomtenkt meny enn de som bare har dekorert lokalet pent. De bra har gjerne godt utvalg av gode amerikanske øl og har overraskende høy kvalitet på maten.

Først, og kanskje mest kjent i Norge er T.G.I. Friday’s eller bare Friday’s om du vil. Med fokus på sine særegne marinader og sauser er dette maten generelt her bra. I USA har de veldig ofte en hel rekke forskjellige øl, og det er lite som er så moro som å ta en kveld med drinks and appetizers mens man ser en baseballkamp på en to-tre av de veldig mange tv-skjermene som henger rundt i lokalet. Friday’s i Oslo er koselig, men det er langt fra det samme, ettersom pris og opplevelse henger mer sammen i USA.

For de som besøker USA med barn er Friday’s absolutt et alternativ. De har ballonger og tegnesaker og en meny som er godt egnet til barna. Bedre smak enn McD og mye koseligere.

Maten er ikke komplisert. Man får burgere, diverse kyllingbryst og -vinger, store kjøttstykker av ku og gris, og en pastarett eller salat om man vil det. Stedets spesialitet er helt klart kjøtt og burger. Sammen med kyllingvinger er det absolutt rettene jeg vil anbefale. Drinkmenyen er lang og nesten alt er godt. Jeg går gjerne personlig for to-tre av variantene av Samuel Adams-øl de har på fat, eventuelt noen av de andre for oss litt mindre kjente ølmerkene. Sambo går gjerne på en Miller Light, eller en av deres fruktige cocktails. Tilogmed i Norge har de gratis refill på brusen, noe som er vesentlig vanligere i statene.

Friday’s er ikke dyrt, de har ofte specials som har mye god smak til en fornuftig pris, og de ligger ofte nært hoteller, så man kan spasere dit. Hvis noe skal trekke ned er det at man har vært der før. De har mye godt på menyen, men lite man ikke har prøvd tusen andre steder. Min anbefaling er å bruke Friday’s som en bar med mat mer enn en restaurant, både i Oslo, New York, Minneapolis og Fargo.

Bort med det gamle – hva skjer i 2010? av

Thursday, December 31st, 2009

Polecon.no har hatt et fint 2009, men nå nærmer 2010 seg med stormskritt og vi må se fremover. Neste år håper jeg på å få flere skribenter, både faste og gjesteskribenter til å skrive på bloggen. Håper på å utvide noen av emnene fra 2009 til hele artikler, kanskje få dem publisert som kronikker, leserinnlegg eller på andre blogger. Hvis noen har lyst å skrive, si fra, så skal vi nok få fikset noe. Stort sett alle som skriver om politikk og økonomi er velkomne, nesten uansett politisk retning.

Jeg håper på å skrive litt gjesteinnlegg på andre blogger og håper på å delta litt mer aktivt i politikken. Håper på å ha over hundre lesere i gjennomsnitt pr dag. Gjennomsnittet for 2009 var 55, men med en klar stigende trend, med over 100 pr dag i september og november.

… og så skal jeg gifte meg med min Anita :)

Godt nytt år alle sammen,

hilsen Jon, skribent og redaktør, polecon.no

Krisesentre i Industriell Skala av

Thursday, November 19th, 2009

I råteksten Women-Children Protection Cities (WCPC) lanseres et fullblods nytt konsept for nasjonsbyggning. Nå må det sies at mange av de områdene som omtales nettopp ikke har fungerende nasjoner, derav tillegget om at dette egentlig handler om sivilisasjonsbygging, ikke nasjonsbygging eller den allerede totalt uthora uhjelpen.

Frisk satsing med andre ord.

Ideen går i korte trekk ut på å oppgi den nåværende strategien for nasjonsbygging, preget av militær okkupasjon og kostbare infrastrukturelle programmer – eksempler er Irak og Afghanistan. Istedenfor bør det komme en ny strategi som går ut på å bygge beskyttede leirer for kvinner og barn. Menn holdes bevisst utenfor. Med god kontroll på befolkningen i leirene så kan omfattende utdannelsesprogrammer ihvertsettes. I og med at leirene er relativt tett befolket er det lett å utvikle infrastrukturen til et akseptabelt nivå til en svært lav pris. WCPC strategien er inneforstått med at jobben med å stable ikke funksjonerende stater på bena er en oppgave som tar årtier.
Strategidokumentet er kort og konsist – kun 11 sider og er såpass avikende i formen fra eksisterende former for hjelp til fattige land at det burde sørge for god mental underholdning.
På den negative siden må sies at det har muligens blitt tatt noe lett på å dokumentere de problematiske sidene ved de nåværende virkemiddlene for nasjonsbygging. Dette forutsetter at leseren er klar over problemene og allerede innehar et minimum av kunnskaper om temaet. Videre er det ikke kastet bort unødvendig tid på politisk korrekthet, lesere på den ømme venstreside kan lett føle seg støtt over at noen kaller en spade for en spade.

Gratis og fullt lovlig nedlastbart.