Med andre ord er svaret nei?

Hehe. Jeg har tenkt på det sistnevnte. Men som du sier hvordan i all verden skulle en majoritet av politikerne stemt bort sitt levebrød?

Makroøkonomi er et spennende fag, med en stadig utikling i definisjonen.

La oss dele opp ordet, makro er greit, det er på stort nivå, ofte definert som statsnivå, til forskjell fra mikro som er på individnivå. Økonomi er derimot et mer problematisk konsept. Før pleide man definere det som studiet av knappe ressurser, men i det siste har det utviklet seg mer mot studiet av FORDELINGEN av knappe ressurser, med de tilhørende beslutningsmekanismer, både politiske og individuelle.

Leif Helland har et glimrende kurs på masteren i politisk økonomi kalt Political Economy of Macroeconomics som definitivt heller mer mot den andre definisjonen. Man kunne kalt faget noe annet, som beslutningsteori på makronivå, men innenfor de reformerte definisjoner passer tittelen egentlig helt greit.

Det er egentlig en veldig god idé, og skattefritaket er ikke selvfølgelig det. Det handler litt om hvilke insentiver man ønsker å gi, primært har tanken i Norge vært at alle skal ha tilgang til det samme tilbudet, kanskje en litt ambisiøs drøm, uavhengig av bakgrunn.

I USA, der denne løsningen er mye vanligere, ser man at det er en større skjevhet i organisasjonsdeltakelse, men til gjengjeld er hele organisasjonslandskapet annerledes. Det første stedet det ville vært moro å prøve en nullstøtteløsning er politiske partier, men gitt insentivene er ikke det veldig sannsynlig.

Men kjenner jeg video-for-web-markedet korrekt er det en hengemyr av opphavsrettslige problemer med å få til en fungerende internasjonal avtale på en slik optimal embed/feed løsning.

Men man kan jo håpe for fremtiden at rettighetshavere blir villige til å bruke slike løsen.

Takk for fin kommentar. Først vil jeg si at det er et mindretall av studier, iallfall på de institusjoner jeg har gått, UiO og BI, hvor 45 timer i uken er nok til A i alle fag. Jeg tror vi er enige om at det derfor er viktig at fulltidsstudenter klarer seg med de midlene som er tilgjengelige fra lånekassen spedd på med sommerjobbinntekt selvfølgelig.

Men hvis vi ser på Oslo, byen som man ofte regner som den dyreste å være student i, så kan vi sette opp følgende regnestykke:

Mat, 30 dager à 100kr 3000
Studenthybel, 2500
Div. 1000

Jeg synes 100 kroner pr. dag virker mye, men frukt og grønt er dyrt og variasjon er bra, så den får du. Studenthybler er tilgjengelige. SiO har tilogmed slitt med å få leid ut de billigste hyblene. Har selv bodd på kringsjå i fire år, så jeg kjenner forholdene. Da har du 1000 kroner igjen til Øl, legemidler og annet morsomt. Da har du også 10000 ved semesterstart til diverse bøker og utstyr man måtte trenge. Det er ikke et luksusliv å være student, men det skal det heller ikke være.

Det er viktig at man ikke gjør studenttilværelsen så enkel at ingen synes det blir for hardt å studere. At ingen velger å jobbe i butikk, bli selgere eller andre yrker uten høyere utdannelse, for ikke å snakke om håndverkere.

Skillet du snakker om er det sosiale skillet mellom de som kan bo i leilighet på majorstua fremfor hybel på Sogn mens de studerer, ikke mellom de som kan studere og de som ikke kan.

Når vi først er inne på analyser hva er din favorit?

1. Analyse på makronivå kan være så mangt. Men om du vil få oversikt over en situasjon kan PESTLE være en grei løsning. Det man må passe på i en PESTLE, ikke ulikt en SWOT, er at den fort bare blir en oppramsing av empiri. Da er det ikke analyse. Dersom du vil sjekke om PESTLEn din har noe for seg finnes det mange måter å teste PESTLE kvantitativt. Min favoritt, fordi den er enkel og effektiv, er enkel regresjon.

2. I en markedsanalyse, kvalitativ sådan, bruker man makronivåanalyse til å sette ned faktorer som påvirker industrien eller markedet ovenfra. Man ser på de forskjellige punktene og hvordan de endrer balansen mellom tilbyder og etterspørrer.

Les gjerne mer her:
http://en.wikipedia.org/wiki/PEST_analysis
http://www.oup.com/uk/orc/bin/9780199296378/01student/additional/page_12.htm

Jeg tror et twinglyaktig system kan være fint med hensyn til lenking frem og tilbake, men bare om viljen kommer først. Den tror jeg derimot ikke kommer. Insentivene skyver ikke i den retningen. Med embedding derimot vil verdien av begge produktene økes og kaken blir større :)

Hei JJ

Jeg har tidligere skrevet om spesialisering, men å kvitte seg med nettgutta kan i dette tilfellet bli som å kvitte seg med layoutfolka på papirutgaven. Noe kontroll må man ha selv. VGTV og NRK har et lite overlapp, men tilbyr ganske forskjellige produkter. Hadde de derimot hatt anledning til å legge inn NRKs videoer i egne saker, og dermed kunne forbedre sakene sine med bilder fra OL, katastrofer eller annet, ville de automatisk ha linket også. Det ville vært vinn-vinn :)

Men kunnskap er så kjedelig! Som Mona Johansen fra LHL i dagens Dagsavisen skriver om sine møter med journalister som sier “At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak akkurat”.

Æ vill snakk me dæ om sykefravær! De e arti!

Æ må spørr dæ: Koffer vil ingen innrømm at alkohol e deinn største groinn te korttidssykemeldinger?

Æ va ansatt i skatteetaten i 30 år å 15 tå dæm som hovedtillitsvalgt. Æ hi verri kursleder/foreleser på utallige kurs så har ein stor kontakt- flate.

De flestan æ har kontakt me mæ veit at de e problem nr. 1 å æ må spør om å få kåmm på Stortinget å snakk me dåkk!

Tør du å inviter mæ?

Ha ein fin kveill!
Mvh
Ola Høyem

:)

Nå er det ikke lenge før jeg endrer ingeniør til lege bare for å få fred fra ingeniørene :p

Ikke kjenner jeg eller bryr jeg meg spesielt om de politiske synene til tekna. Men mistenker de fokuserer på innovativ industripolitikk eller noe sånt…

Lite har vel egentlig endret seg den siste tiden, iallfall reelt. Hellas fikk nedgradert kredittverdigheten, men det er ikke helt skandale for andre enn noen få greske selskaper.

Har egentlig ikke så mange nye kommentarer annet enn at de ikke har lært leksa si. Det er fremdeles for stor grad av spekulasjon, men den er mindre enn før. Det er et litt mer reelt risikobilde, men ikke mye.

Tenker du på noe spesielt?

La oss først få på det rene at jeg ikke har noen problemer med MBA, ei heller bedriftsøkonomi eller ledelsesfag. Det er samfunnsøkonomien som er problemet. Ikke fordi masteroppgavene er problematiske, det er de sikkert ikke. Men fordi man får en haug med folk som tror de kan samfunnsøkonomi som går rundt og argumenterer for privatisering og konkurranse uten å vite hva de snakker om. De argumenterer for subsidier og avgifter de ikke forstår implikasjonene av. Det er ikke teknikken som er viktig i et mikrofag, men innsikten. Den mangler ikke bare hos mange ingeniører, men også hos mange økonomer. Sannsynligheten for at den mangler hos ingeniører er bare vesentlig større.

Indøkere er et tegn på tiden vi lever i. Skal man være leder så må man kunne økonomi sies det, men er det ikke derfor man har en CFO? Det var kanskje dårlig gjort å hakke for mye på ingeniører, jeg kunne like så gjerne ha satt opp siviløkonomer. Det er like skadelig at de går rundt og tror de kan samfunnsøkonomi.

Har du nye vurderinger omkring den siste tids utvikling og eventuelle konsekvenser med mer trøbbel hos the PIGS?

:)

Jeg tror ikke en masteroppgave på indøk er særlig mindre avansert i bruken og nivået av økonomisk anvendelse og teori enn du finner hos de fleste på samf.øk. Det er i tillegg en dimensjon av teknisk forståelse som gjør kompetansen svært nyttig i praksis. Den samfunnsøkonomiske verdien av indøkere og folk med tilsvarende forståelse av både økonomi og teknologi er noe du bør undersøke om igjen. Gjelder skepsisen din også sivilingeniører med kun tekniske fag men f.eks med en MBA utenom? Du vil bli overrasket over hvor få sivilingeniører som faktisk ender opp med en jobb som er direkte relevant i forhold til utdannelsen etter noen år i jobb.

Det er ikke uvanlig at studenter ved indøk på NTNU tar en del fag innen samfunsøkonomi på Dragvoll – som underholdning naturligvis.