60/40 – Ett forslag om kvotering i krisetider av

July 29th, 2009

I dagens artikkel i nettavisen e24 kan man lese om at bygg- og anleggsbransjen sliter. Fra i fjor til og med neste år estimeres det med at ca 35.000 bygg- og anleggssysselsatte må ta hatten å gå. Regjeringens krisepakke har dog stimulert næringen til å tilbakekalle permiterte personer, men på langt nær alle har hatt den heldige utgangen. Med dette estimate i minne, er det da rom for å regulere arbeidsinnvandringen? Ett punkt bør poengteres, og det er at Norge trenger arbeidsinnvandrere! Det er helt essensielt med tanke på den store utviklingen vi er i og den økonomiske utviklingen vi vil ha fremfor oss når den beryktede finanskrisen har gitt seg. Alikevel har jeg lyst til å kommentere ett par små ting.

Jeg synes at det skulle være ergelig at så mange som 35.000 måtte forlate bygg og anlegg. Man skulle tro at det var nok bygninger og husstander som måtte rehabiliteres at alle (norske så vel som utenlandske) bygg- og anleggspersoner skal kunne sysselsettes. MEN, er det riktig at arbeidsinnvandringen går på bekostningen av norske arbeidsplasser? Dette er ikke nasjonalistisk motivert (i negativ forstand), men et mer etisk og moralsk forankret spørsmål. Jeg ville ha ytret dette uansett statsborgerskap – norsk, svensk, polsk så vel som spansk. Det at vi er medlem av EØS noe som igjen innebærer fri flyt av arbeid og kapital er det i prinsippet lite man kan gjøre i forhold til å nekte folk arbeidstillatelse. Hvis man videre tar for seg pris for norske opp imot polske (f.eks.) priser på bygg- og anleggstjenester, ser man klart en stort gap. Polsk er billigere enn norskt, sånn er det og sånn vil det kanskje forbli. I denne finansuroen vi har opplevd og kanskje vil oppleve en stund fremover, er det naturlig for bedrifter å være mer sparsomme med kapitalen, ergo polske tjenester utkonkurrerer norske tjenester.

For en god stund tilbake ble det fremmet en lov om kvotering – og da kvinnekvotering i ASA-styrer. Det er uten sidestykke den mest provoserende og lite gjennomtenkte lovhjemmelen jeg har sett, men det er dog en annen diskusjon. Poenget jeg vil fremheve i lys av denne hjemmelen er kvoteringsprosenten og begrepet kvortering. Kunne det i bygg- og anleggssettingen være en mulighet for å kunne kvotere arbeidsfordelingen mellom norske og utenlandske arbeidere? Man skal være forsiktig med å sette personer i bås (noe som man fort gjør ved kvotering), men med det formålet å få redusert oppsigelser av norske  arbeidere kan kvotering være en løsning. Nå skal jeg være ærlig å innrømme at jeg ikke har satt meg fult og helt inn i lovbestemmelsene om kvotering i forhold til europeisk og norsk lov, men jeg har som formål å få ut et poeng. Sett at man kunne satt tilside “fri flyt av arbeid” i krisetider og heller kanskje kvotert. Dette være seg for eksempel at man lovbestemmer at alle offentlige prosjekter over x millioner kroner skal det være minimum 60 prosent norske arbeidere. Dette vil forhåpentligvis resultere i mindre oppsigelser i bygg- og anleggsbransjen. Videre vil det være naturlig og riktig – når økonomien bedrer seg – å gjeninnføre den fastbestemte forpiktelsen. I all simpelhet vil det da si at “fri flyt”-forpiktelsen blir sett på som lex generalis (altså en lov som er generell) og i krisetider innført en lex spesialis (en lov som overgår lex generalis). Lex spesialis-loven er dog der hele tiden, men benyttes i ekstraordinære tider – noe som vi har vært og er overfor.


Om forfatteren:  Politisk økonom og rekrutterer med erfaring fra headhuntervirksomhet og sitter i dag i et internasjonalt olje og gass selskap.