Kunnskap – en litt annen vinkling på “Bjarne Håkon Hanssen”-saken av

August 5th, 2010

Er det virkelig slik at god opparbeidet kunnskap ikke kan benyttes i andre bransjer? Det kan virke slik etter de siste dagers og ukers store ståhei rundt Bjarne Håkon Hanssens hjelp til de private barnehagene.

Hva er det Hanssen egentlig har gjort, og hva har han egentlig gjort galt? Det spørsmålet stiller jeg meg nesten hver eneste gang jeg leser et nytt innlegg eller artikkel om eks-statsråden. Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor en opparbeidet kunnskap skal sees på som et onde og skal reguleres bort (et forslag som er blitt fremmet i form av lengre karantenetid). Fra barnsben av søker man kontinuerlig etter kunnskap. Man er nysgjerrig og oppdager sannheter og usannheter i livet som gjør én bedre rustet å håndtere hverdagene som ligger fremfor én. I barnehagen søker man kunnskap gjennom samtaler og lek med andre. Man skjønner at å stikke tungen på et isbelagt gjerde i 20 minus får tungen til å sitte fast. Man skjønner videre at ved å ta vann i en bøtte med sand får sanden i bøtten til å stivne, slik at man kan lage et sandslott. På barneskolen opparbeider man seg kunnskap om tall og språk, og omfavner den læren med stor giv slik at andre personer rundt én skjønner hva man ønsker å formidle. Ungdomsskolen og videregående likeledes.

Jeg tør å påstå at videre utdanning er i dagens samfunn et nødvendig skritt å ta, noe som igjen omfavnes som en positiv tid i livet for de fleste. Her legges et nytt fundament for å forme en person til å bli den personen man ønsker å bli. Man sikter høyt som student og ønsker å realisere sine drømmer om jobb innenfor gitt næring. Etter årelang utdannelse fra barnehage til universitet er kunnskap noe som alltid blir sett på som en positiv geskjeft – både for potensielle arbeidsgivere og én selv. Kunnskap former oss, det gjør oss til de individene vi er, og ikke minst, det er kunnskap som får oss fremover i livet.

Hanssen har nettopp gjort dette. Han har lært seg at tungen fryser fast i gjerdet, han skjønner at språk og tall er viktige elementer, han har opparbeidet seg enorm kunnskap om hvordan livet i Regjeringslokalene er, han forstår meget vel de politiske prosessene og ikke minst, han vet hvem han kan snakke med for å gjøre en god jobb for sitt nye selskap. Er dette galt? Er det feil av Hanssen å gjøre en god jobb som han er betalt for å gjøre? I en hver jobb man får vil erfaring være etterspurt. Hanssen har nettopp dette. Årelang erfaring om akkurat det han nå jobber som. Dette vil gjøre han til en bedre rådgiver i First House enn hva eksempelvis andre utenforstående hadde vært… Skulle eksempelvis Rimi-Hagen ansatt en ubrukelig økonom til å forvalte formuen? Ville Petter Stordalen ansette personer som ikke kan hotelldrift til å lede ett av hotellene hans? Tvilsomt. På lik linje som at First House ikke ville ansette Hanssen hvis ikke han kunne det han faktisk besitter av kunnskap om Regjering og Storting.

Dette er en meningsløs diskusjon som er i vinden nå. Jeg husker jeg leste at Hanssen var “til salgs” i forhold til hans kunnskap. Men, er vi ikke alle til salgs? Vil man få “drømmejobben” ved å ikke “selge” seg selv inn til bedriften? Jeg tror nok Hanssen tvilsomt kommer tilbake til politikken, men det er da heller ikke hans intensjon heller. Han jobber nå for et selskap som selger sine tjenester innenfor rådgivning. Skal han da gjøre en dårligere jobb fordi han har erfaring og meget god kunnskap? Nei, politikerne vet godt om lobbyisme og det er ikke noe annerledes om Hanssen (og da First House) bedriver lobbyisme enn om oljebransjen driver lobbyisme.


Om forfatteren:  Politisk økonom og rekrutterer med erfaring fra headhuntervirksomhet og sitter i dag i et internasjonalt olje og gass selskap.