Hvordan skrive en bra kvantitiv oppgave

I ethvert politisk eller økonomisk studium må man skrive en oppgave basert på kvanititiv analyse. Man kan bli gitt et datasett, eller man må samle data selv. Denne typen oppgave trenger ikke være vanskelig selv om man ikke er så glad i tall. Kvantitiv analyse kan nemlig belyse de fleste felt, om det er økonomisk vekst, internasjonal politikk eller kommunestudier.

Det viktigste å begynne med er selvfølgelig generell kjennskap til fagområdet. Man kommer ingen vei uten å vite hva som er gjort før. Det er først når man har en generell oversikt at man vet hva som kan legges til de allerede eksisterende studier og gi relevant verdi til oppgaven.

  1. Finn deg en teori. Du kan med fordel finne en som lar seg teste kvantitativt. En god pekepinn på om en teori lar seg teste kvantitativt, er om noen har testet den før. I denne oppskriften skal vi bruke neoklassisk vekstteori, en kjent og kjær hypotese som er testet før. Vi finner en artikkel hvor denne er testet, f.eks. en av Robert J. Barro fra 1991 kalt  ‘Economic Growth in a Cross Section of Countries’.
  2. Hva kan du legge til? Det er viktig at du ikke bare gjør det samme som den opprinnelige forfatteren, og at du forsåvidt er åpen om at du bruker andres teori, vi vil ikke ha noe plagiat. Finn ut hva du kan gjøre annerledes enn den opprinnelige forfatteren, i dette tilfellet Barro. I vårt eksempel finner vi ut at vi kan legge til nyere data, og data for flere land enn i den opprinnelige studien, begge som vi antar eksisterer.
  3. Bestem deg for variablene. Rekkefølgen på steg 2 og 3 er ikke så viktig, sålenge man finner de interessante variabler, som i vår artikkel er skissert greit, og man i tillegg legger til noen variabler selv. Disse kan komme fra litteraturen, gjerne av andre forfattere som mener at sine variable er mye bedre enn alle andres i det samme tema. I vårt eksempel slenger man på en variabel på statens størrelse som andel av BNP, godt studert av mange forskere, inkludert Lindert og Lindbeck som begge studerer velferdsstaten med delte meninger om dens effekt. I vårt eksempel er vekst over et visst intervall den avhengige variabel, mens bnp i begynnelsen av perioden er den mest interessante uavhengige, kontrollert for størrelse på offentlig sektor og en rekke kontrollvariabler som geografi, demografi, utdannelse og korrupsjon f.eks.
  4. Finn data. Det er mange måter å oppdrive data på. Noen ganger får man dem servert og blir bedt om å gjøre noe med dem, andre ganger må man inn i databaser og hente ut og sette sammen selv. Dette er en av de gangene. Vi finner masse relevante data hos FN, Penn World Tables, OECD og Verdensbanken, men må sette dem sammen til vi har et datasett som oppfyller våre krav. Dataene viser seg å være tilgjengelige ca 15-30 år lengre enn de opprinnelige brukt av Barro, og så dette bringer helt klart noe nytt til teorien.
  5. Skriv ned forventingnene dine. I en god teoridel av oppgaven, bør man ha forventninger, og ikke vær redd for å være litt bastant. Så lenge forventningene kan støttes teoretisk, helst da med relevante referanser, så er du sikker. I denne oppgaven forventer vi, eller ihvertfall jeg, at lavere BNP i begynnelsen av perioden vil føre til raskere vekst i hele perioden, dette
  6. Kjør analyse. Denne fortsetter en annen dag, og hvis jeg glemmer det, så legg igjen en melding..