At du ikke har økonomisk utdannelse får nå være, det gir en ikke noen allmenn innsikt, men at det er svært liten forskjell på monopol og prissamarbeid, det er iallfall sikkert. Gjennom prissamarbeid vil man kunne, i større grad enn det man gjør, agere som en monopolist. Problemet med de fire store i dagligvarehandelen er at handelsreglene i norge holder dem i live utover det som kunne vært tilfelle i en reell konkurransesituasjon, ikke ulikt hva konkurransetilsynet gjør.

At både MS og Apple, som produserer Mac (som før het Macintosh), trekkes mot et prissamarbeid er ikke rart. De vil begge kunne tjene på et slikt samarbeid. Det gjelder også samarbeid på kvalitet eller utvikling. De vil kunne tjene på å ha felles høyere priser, felles dårligere kvalitet eller felles tregere utvikling, men det er et fangens dillemma. Idet en av dem bryter med den andre har den som bryter vunnet. Det er nok til å sikre konkurransen på sikt, trenger ikke nødvendigvis konkurransetilsyn til slikt.

Det er ikke et viktig poeng for meg å fjerne konkurransetilsynet, men det er interessant at de på sikt skader konkurranse gjennom å opprettholde den på kort sikt.

Det siste poenget ditt er det viktigste, hvis trusselen fra en konkurrent fra utlandet eller en oppadstormende gründer øyner muligheten til å utkonkurrere monopoleieren, vil konkurransen opprettholdes på sikt, hvis og bare hvis det ikke er et reglement som hindrer nettopp det.

For min del så har jeg resonnert endel rundt denne problematikken, og jeg mener derfor det blir for enkelt å fjerne hele Konkurransetilsynet (www.konkurransetilsynet.no/no/), men jeg mener derimot konkurransereglene bør være svært bevisst utformet for når Kunkurransetilsynet skal gripe inn, for det finnes tydeligvis både sunne og usunne MONOPOLTILSTANDER slik som vi var inne på lenger oppe i tråden her, men PRISSAMARBEID kan jeg ikke se for meg at i noen tilfeller er sunt for markedet.

Hvis man da først tar bransjen som Microsoft er i som eksempel, så ser jeg det som ganske fjernt at lederen for Microsoft trekkes mot å drive med direkte prissamarbeid med lederen for Macintosh, og det fordi produktene jo for en stor del er ganske forskjellige selv om de for en stor del konkurrerer i det samme markedet, og dessuten fordi disse bedriftene for en stor del konkurrerer på deres evne til innovasjon.

Hvis man derimot tar dagens norske dagligvarebransje som eksempel, så blir det et ganske annet bilde, for i den bransjen så har det utviklet seg til at det stort sett er blitt fire handelshus «Dagligvarebransjen» (www.handelsbladetfk.no/id/205), og det har i lengre tid vært påpekt fra flere hold at det menes at disse handelshusene tar for stor fortjeneste fra norske forbrukere. Hvis så det er tilfelle, i hvor mange år skal da norske forbrukere lide for det før det eventuelt blir en endring der?

Det er jo ganske begrenset i hvor stor grad disse handelshusene kan videreutvikle deres logistikk, butikkinnredning, og lignende, og hvis man ser noen av konkurrentene gjør bedre butikk med å sjonglere litt med vareutvalget, så er det lett for konkurrentene å ta etter. Det vil si fortjenesten i denne bransjen gjøres i betydelig mindre grad på grunnlag av innovasjon enn i bransjen nevnt over. Derfor er det nok betydelig mer fristende for ledere i dagligvarebransjen å avtale litt prissamarbeid over en kaffekopp enn for ledere i virksomheter som Microsoft og Macintosh.

Hvis så én kjøper får anledning til å kjøpe opp disse fire handelshusene i dagligvarebransjen, så blir det jo omtrent det samme som kommunisme, bortsett fra at ved kommunisme så har myndighetene større sjanse til å gripe inn i driften. Den «monopolbedriften» som skapes da vil jo etterhvert kunne skaffe seg såpass store finansielle muskler at den kan gjøre det nærmest umulig for små konkurrenter å komme seg inn i det samme markedet, fordi den da kan sette prisene svært lave ved ett lokalområde hvis en konkurrent etablerer seg i det området.

Så derfor ser det ut til at den eneste reelle konkurrenten denne «monopolbedriften» da kan få i det samme markedet, er hvis en internasjonal «monopolbedrift», med ennå større finansielle muskler, presser den ut av det markedet. Det vil si i praksis så blir det nok da oftest snakk om oppkjøp før det i det hele tatt utspiller seg noen konkurranse i markedet mellom disse.

Jeg mener foreksempel at reguleringen av sammenslåinger og oppkjøp er unødvendig. Poenget er at usunn konkurranse ikke er et problem på lengre sikt, og dermed ikke nødvendigvis skal fikses på på kort sikt.

Det kapitalistiske marked som du kaller det eksisterer ikke egentlig, nettopp på grunn av lovene og reglene.

Kan du da vise til noen konkrete lover og regler i dagens marked som du mener gir en usunn konkurransesituasjon? Jeg for min del er ikke tvil om at det finnes en usunn konkurransesituasjon i dagens marked på flere områder, og det vurderer jeg ut fra hvordan jeg ser markedet fungerer i praksis, men det kunne vært interessant om du hadde noen konkrete lover og regler å vise til som du mener bør endres eller fjernes. For det kapitalistiske markedet blir jo styrt av en mengde lover regler og kutymer slik som jeg skriver om her:

http://jovotekst.wordpress.com/2009/07/03/det-frie-markedet-hvor-da/

Selv om konkurranseutsetting ikke er optimalt, så er monopol heller ikke optimalt på kort sikt. Men, poenget mitt i hele innlegget er egentlig at det finnes ikke noen ekte monopol, og det spiller iallfall ingen rolle om de er private eller offentlige. Det viktige er at man hindrer innovasjon ved å gjøre monopolene mer effektive og at man dermed egentlig ikke trenger kourransemyndigheter på lengre sikt.

Det spiller ingen rolle om det er NSB eller Microsoft, de er ikke egentlig monopoler på lang sikt.

«Monopol i jernbanen oppfordrer til lastebiltransport, det er greit, den kjøper de fleste.»

Hvis du da mener et monopol drevet av en privat næringsdrivende, så er jeg ganske enig, men ikke hvis du mener et offentlig monopol. For her mener jeg det er om å gjøre å tenke; «når fungerer et privat monopol optimalt, og når fungerer et offentlig monopol optimalt».

Først tar jeg for meg jernbanedrift. Jeg for min del mener det er ganske umulig å få til en velfungerende markedutsetting av jernbanedrift, og i flere land, inkludert i Norge, så har man i de senere årene prøvd mer eller mindre privat markedutsetting av jernbanedrift. Det ser ut til å fungere svært dårlig, og det tydeligvis fordi det ligger i sakens natur at det blir for få lokale konkurrenter (i realiteten ofte ingen) som har teknisk og mannskapmessig kompetanse til å konkurrere på det markedet.

Så det som tydeligvis ofte skjer i realiteten når en så omfattende virksomhet som offentlig jernbanedrift skal markedutsettes, er at det firmaet som vinner anbudet får anledning til å bygge seg seg opp oversiktskompetanse til jernbanedrift over en viss tid (for uten slike premisser er det tydeligvis vanskelig å få et firma til å legge inn anbud).

Det vil si at det firmaet som vinner anbudet, over tid får anledning til å bygger seg opp en slags monopoltilstand i markedet, og hvor myndighetene slik over tid får stadig større vanskeligheter med å finne konkurrenter, og det fordi det ene firmaet da over en viss tid har fått anledning til å bygge seg opp nok ressurser og kompetanse på jernbanedrift.

Så selv om dette firmaet slik etterhvert kan ha skapt seg en slags monopolpengemaskin, så kan firmaet allikevel se det som ulønnsomt å tenke videre på innovasjon og punktlighet i jernbanedriften. Det vil si at det da ofte viser seg mindre lønnsomt for firmaet å vise særlig spisskompetanse uten at firmaet får ekstra statsstøtte til å vise det. Da har myndighetene satt seg i en skikkelig klemme fordi samfunnet jo er svært avhengig av den infrastrukturen som ligger i jernbanenettet.

Derfor kan en tydeligvis ofte se ved privat jernbanedrift at det er dårlig punktlighet ved avganger fordi firmaet da tjener mer penger ved å ha få ansatte og dårlig vedlikehold av materiell.

Som en motpol til dette så kan en jo ta som eksempel den nær opptil monopoltilstanden som firmaet Microsoft over tid har klart å bygge seg opp. Den monopoltilstanden mener jeg er noe ganske annet, fordi det kan se ut som om Microsoft over tid stort sett har bygget seg opp gjennom sin spisskompetanse, men i den senere tiden så ser det ut til at Microsoft får stadig større konkurranse fordi konkurrerende firmaer viser stadig større spisskompetanse.