Les også her: http://www.dagbladet.no/2009/05/05/kultur/litteratur/anmeldelser/fritt_ord/nina_karin_monsen/6070056/ for mer info om “verket” hennes.

De eneste prisene Nina karin Monsen definitivt har fortjent er nidprisene Kristendummen 2004 og Forbedringsprisen.

Vennligst hold nazisympatiene dine for deg selv.

Når det gjelder Irving, så ser jeg på TV2s intervju som ren sosialpornografi, utelukkende gjort for å øke seertall. Irving har da alldeles ikke noe interressant å komme med og nei, Bjørn Jenssen, han er ikke historiker.

http://www.nafcash.com/

Jeg prøvde å vise at om Irving får en halvtime på tv2, så er det ikke i nærheten av så galt som å hedre Monsen med en pris som tidligere har gått til borgerrettighetsforkjempere.

Ang. Ayn Rand, så er hele objektivismen en stor selvmotsigelse. Mitt poeng er at, ja det kan være modig å gå mot mengden, men at det er modigere å akseptere at det er ikke noe etterpå, at man må være god i dette livet fordi det er eneste sjansen.

Videre synes jeg du gjør en svak sammenligning mellom Irving og Monsen i dette innlegget. Der er en fundamental forskjell på disse to: Irving har på forhånd bestemt seg for at Hitler er den moderne tids store statsmann, og alt han gjør av “forskning” har i øyemed å bygge opp under dette. Monsen er solid plantet i konservatismen, ja, men har til gjengjeld barns rettigheter i øyemed. Selv om jeg er totalt uenig med Monsen erkjenner jeg at hun har bragt mange legitime poenger på banen. At hun bruker en krass, tidvis stygg, retorikk må man tåle – særlig når man ser de enda krassere svarene fra hennes meningsmotstandere…

Carl Christian: Det er stor forskjell på ytringsfrihet som rettighet og ytringsfrihetspris som hedersbevisning for god bruk av ytringsfrihet. At både Monsen og Irving har rettslig beskyttelse for sin frihet til å si det de sier er, og bør være, opplagt. At de begge får relle talemuligheter også, dvs slipper til i mediene, er også positivt for samfunnet, bl.a. av den grunn du skisserer.

Spørsmålet er vel imidlertid om den type debattform Monsen bruker sin ytringsfrihet i – der bl.a. individers menneskeverd (“ære”) relativiseres ut fra deres seksuelle legning (homser/lesber) eller skjebne/yrkesvalg (prostituerte), bør hedres med en den mest prestisjefylte pris – gitt for “å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord” som det heter i Fritt Ords formålsbestemmelse. Selv om meningene hennes er viktige, uansett hvor uenige man måtte være i dem, helliger vel ikke de ethvert formidlingsmiddel?

Skal hun ha frihet til å debattere som hun gjør? Selvsagt. Skal hun hedres for det? Etter mitt syn: absolutt ikke.

Og det er også 100% sikkert at hvis noen skulle bli mobbet for å ha foreldre av samme kjønn, er det pga holdninger som Nina Karin Monsen har!
Man må huske at barn spør om ting hele tiden, det meste er nytt for dem. Hvis de får høre at Lise har to mammaer i stedet for mamma og pappa, sagt på en naturlig måte, er det det som blir svaret. Å ja, er det sånn der? Fortsette å leke, spørre om noe annet. Men det er jo også mulig å gi barna fordommer, og det er her Nina Karin Monsen kommer inn, hennes livsoppgave, som hun får pris for.

Ja, hvis det mennesket kan få en pris, finnes det ingen grunn i til at Irving ikke kan komme til Norge på dagstur og få prate i ti minutter.

At man i dag, grunnet i 68ernes tette forhold til de palestinske bevegelsene, skal være mer kritisk til isreals politikk enn resten av europa, kan jeg godt se. Men, etthvert folk i krig, uansett skyld eller uskyld, må tåle å bli sett på med kritisk blikk uten at man er antisemittisk.

Irving er en absolutt ikke mer enn en spurv, og man kan stole på ham, eller man kan stole på resten av det historiske fagmiljøet. Jeg antar om Irving har rett vil historiebøkene til sist korrigeres, men fremdeles er det så åpne sår hos deler av befolkningen at den debatten blir vanskelig. Jeg ville personlig bare ikke intervjuet ham, ikke fordi jeg vil tie ham i hjel, men fordi han er ikke interessant fra et presseperspektiv. Jeg ville heller ikke intervjuet Hege Storhaug om noe som helst annet enn hvorfor hun har laget en tulleorganisasjon som jobber mot allerede utsatte grupper i samfunnet.

Monsen er, til forskjell fra Irving, direkte kjip. Man burde ikke få fritt ord-prisen for å mobbe. Spør hvilket som helst mobbeoffer. Når du sier at hun fortjener prisen sett fra ungenes side antar jeg at du mener de “farløse” ungene som blir unfanget gjennom sæddonasjon til lesbiske par.

Det er ingen tegn til at en far er biologisk viktig for oppvekst. Faktisk, i mange arter dreper faren barnet hvis det ikke oppfyller farens krav. Dette finner man selv hos menneskene. Vold fra mor er mye sjeldnere enn vold fra far. Vold fra medmor kjenner jeg ikke statistikken på, så det får vi vente og se på.

Noen argumenterer at det er slemt mot barna å la dem vokse opp med lesbiske eller homofile foreldrepar fordi det vil føre til mobbing i skolegården. De som sier det er stort sett de som påfører sine barn holdninger som mangel på aksept. Når sånne som Monsen blir belønnet for sin mobbekampanje er det klart at mobbing i skolegården vil styrkes.

Elsk din neste og be thine brother’s keeper (usikker på norsk og gidder ikke sjekke), lærer man fra bibelen, men hvorfor er det da alltid de kristne som går så hardt ut mot de som har det vanskelig fra før?

Jeg liker Ayn Rand’s tolkning av religion, de som trenger religion er svake. Hun har selvfølgelig helt rett, de klarer ikke takle livets realiteter uten en høyere makt som har en større plan. Da virker det ikke så vondt med alt det kjipe som skjer i verden.

Høres i morgen.