Det er en litt annen diskusjon, men ja jeg har iallfall tenkt på dem. Det er noen, men veldig få, som ikke kan veie opp for manglende talent/bakgrunn med hardt arbeid. For dem er skolen et totalt mareritt. Veldig ofte får de beskjeder om at de ikke prøver hardt nok, eller de blir satt på sidelinjen fordi det ikke lenger forventes at de skal klare noe.

Da vil en mer praktisk yrkesrettet vei kanskje være en løsning. En som starter allerede på ungdomsskolen. Det krever uansett enorm innsats fra både lærere og foreldre. Dessverre er det sånn i dag at mange av de som har minst forutsetning for å klare seg godt på skolen har foreldre som ikke har de store forutsetninger for å hjelpe.

Det er derfor det er viktig at vi har et ordentlig sikkerhetsnett for sørge for at alle, uansett forutsetninger har mulighet til å henge med. Ikke bare bli feid under teppet. Men, det er som sagt en annen diskusjon.

F.eks. Ingeniøren som lager de broene som passer spesifikasjonene lagt frem og får den høyeste prisen kan enkelt regnes som best. Fotografen som hedres av flest andre fotografer og som får høyest pris/mest gjenkjenning for flest av sine bilder må vel regnes som den beste? Selv om det for en komponist eller kunstner ofte er etter hans død.

Problemet i samfunnet i dag er at de svakeste faller ikke fra tidlig. De holder ut lenge, det er mange av de smarteste, de med mest potensial og talent, som faller fra fordi de ikke klarer stille krav til seg selv som resultat av aldri å ha blitt stilt krav til.

Men hvordan definerer man best? Ingeniøren som lager flest broer som ikke faller ned? (er det målet har du rett) For komponisten? *Fotografen ( ;) )? Sprinteren? Hvis en ønsker å få mest mulig samfunnsnytte av den kompetente elev, så er det klart at et system som oppfordrer til kvantitetslæring, nok best egnet.

Jeg synes ikke det er noe godt mål.

Et system som bidrar til å fange opp, og pleie, de mest talentfulle, i deres disiplin, vil være et samfunn med høyere fjelltopper.

Jeg kan akseptere at de svakeste faller fra tidlig, gjerne før en går inn på ungdomsskoletrinnet. Så får heller røkla gli inn i naturlige støttefunksjoner til enerne.

Forøvrig vil jeg vil jeg si meg helt enig i at det er viktig å følge opp de barna som har lett for det. Fra musikermiljøet vet jeg at de med mest talent ofte blir forbigått av folk som har færre medfødte evner, men desto mer tålmodighet.

Dette ble da en veldig kort fight.. :)

Mitt poeng er bare at hvis man utfordrer disse på et tidlig stadium, vil man kunne gjøre noe godt for resten av livet deres. Det må være verdt de ressursene.

De som ikke har disse ressursene, de som jobber hardt fra begynnelsen, de trenger også oppfølging, men av en helt annen type. De må bare holdes i gang. Det er de virkelig smarte som må piskes.